Seksjonering

Seksjonering / reseksjonering er regulert av lov om eierseksjoner (eierseksjonsloven) av 23.05.1997 nr. 31

Hva er seksjonering
Seksjonering er oppdeling av eiendom med flere bo- og/eller næringsenheter i eierseksjoner. En eierseksjon er en sameieandel i bebygd eiendom med tilknyttet enerett til bruk av en av flere boliger eller andre bruksenheter i eiendommen (eierseksjonslovens § 1).

Ved seksjonering oppretter man et sameie i bebygd eiendom. Sameiet omfatter hele eiendommen med all bygningsmasse. Den enkelte seksjon har bruksrett til et bruksareal og hjemmel til en andel av eiendommen. Etter en seksjonering er hver seksjon et eget rettsobjekt og kan omsettes og belånes uavhengig av resten av sameiet.

Seksjonering av eiendom regulerer eiendomsforholdene ved eiendommen.

En tillatelse til seksjonering innebærer ingen automatisk godkjenning av tiltak og bruk i forhold til plan- og bygningslovgivningen. For tiltak som er søknads- eller meldepliktige etter plan- og bygningsloven må det foreligge tillatelse / godkjenning fra bygningsmyndighetene.


Hva kan seksjoneres
Seksjonering egner seg for oppdeling av boligblokker, flermannsboliger, næringsbygg i flere etasjer med forskjellige brukere av etasjene og lignende. I prinsippet kan all bebygd eiendom der bebyggelsen består av flere boliger / leiligheter og / eller andre bruksenheter seksjoneres.

Både eksisterende bygninger og planlagt ny bebyggelse kan seksjoneres.

Dersom eiendommer kan deles etter reglene i delingsloven, er det fordelaktig å dele i egne gårdsnummer / bruksnummer. På denne måten unngår man en del ulemper og problemer ved senere utbygging og disponering av eiendommen.


Reseksjonering
Dersom man ønsker å gjøre endringer etter at eiendommen er seksjonert, må det som regel foretas en reseksjonering. Eksempler på slike endringer kan være deling / sammenslåing av seksjoner, utvidelse / redusering av seksjoner, opprettelse av nye seksjoner, omgjøring av seksjoner til fellesareal, justering av sameiebrøkene eller internt bytte av tilleggsarealer.


Gebyr
Gebyr må være betalt før kommunen ferdigbehandler/godkjenner seksjoneringen og dokumentene sendes til tinglysing.

Gebyr for kommunens arbeid med saken følger av eierseksjonslovens § 7, siste ledd og Drammen kommune sitt gebyrregulativ.

• 3 ganger rettsgebyret dersom det ikke er behov for befaring.
• 5 ganger rettsgebyret ved behov for befaring.
• Tinglysingsgebyr kommer i tillegg.

Dersom det er behov for målebrevskart, vil gebyr for dette komme i tillegg.

Pris for rettsgebyr og tinglysningsgebyret.
Pris for målebrevskart, jfr. kommunens gebyrregulativ.


Avslått eller trukket sak
Hvis kommunens vedtak går ut på at seksjoneringstillatelse nektes eller begjæringen trekkes tilbake før tillatelse er gitt, skal halvparten av saksbehandlingsgebyret tilbakebetales. Det blir da ikke foretatt tinglysing og målebrevskart blir ikke utarbeidet. Gebyrene for disse tjenester tilbakebetales derfor i sin helhet.


Rettefrist
Kommunen skal sette en frist for retting eller endring av seksjoneringsbegjæringen med vedlegg hvis seksjonering vil kunne gjennomføres etter en slik retting eller endring (Eierseksjonslovens § 8 tredje ledd). Det er 3 ukers rettefrist hvis ikke annet er avtalt.


Klagemulighet
Søkeren kan klage på vedtaket innen tre uker fra mottatt vedtak. Klagen sendes til den instansen som har fattet vedtaket. I klagen skal det angis hva som ønskes endret og begrunnelsen for dette. Kommunen vil kunne gi veiledning.

Klageinstans er Fylkesmannen. Før klagen sendes dit, skal den instansen i kommunen som fattet vedtaket, vurdere om det er grunn til å endre det. Hvis vedtaket opprettholdes, vil saken oversendes Fylkesmannen.