Avløpssystemet - gode råd for bruk
Avløpssystemet kan utsettes for påvirkning og skade som igjen kan føre til oversvømmelse og forurensning.
Som forbruker kan du bidra til mindre forurensning, og til å holde drifts-, vedlikeholds- og reparasjonskostnadene (og dermed gebyrene) nede ved å bruke avløpsnettet riktig. Dette innebærer blant annet at du bør:
- Kaste bleier, bind, filler og liknende i restavfallet. I avløpsnettet kan det føre til tilstopping og oversvømmelser.
- Kaste sigarettstumper og andre tobakksrester i restavfallet (etter at det er forsvarlig slukket). Tobakk inneholder bl.a. relativt mye av tungmetallet kadmium, og dette er uheldig for slamkvaliteten.
- Levere løsemidler og oljeprodukter på miljøstasjonene for spesialavfall. Dersom slikt avfall tilføres avløpsledningene, forstyrres renseprosessen og slamkvaliteten blir dårlig.
- Kaste matavfall i beholder for våtorganisk avfall. Det er ikke tillatt å installere kjøkkenkverner for oppmaling og tilføring av matavfall til avløpsnettet. Verken avløpsnett eller renseprosess er tilpasset denne typen avfall.
- Sørge for at eventuell privat septiktank blir tømt regelmessig.
Transport og rensing
Private ledninger (stikkledninger)
Ledninger som leder avløpet ut fra den enkelte husstand eller bedrift kalles stikkledninger. Disse er som regel private, og det er den enkelte eier som er ansvarlig for vedlikehold og utskifting.
Eiendommer som er tilknyttet kommunalt nett, har stikkledninger som leder avløpet inn på en kommunalt eid ledning. De kommunale ledningene ligger for det meste i offentlig veigrunn, men de kan også ligge i privat grunn, for eksempel hager eller private veier.
Det er viktig at både kommunale og private ledninger har tilstrekkelig kapasitet og er i god stand, slik at oversvømmelser og forurensning unngås.
Kommunale avløpsledninger
Drammen har cirka 500 km kommunale avløpsledninger.
Avløpsledninger kan være bygd for å lede overvann, spillvann eller begge deler. Overvann er for eksempel drensvann og regnvann fra tak og gatesluk, mens spillvann kommer fra toalett, bad og kjøkken. Overvannet regnes ofte som ganske rent, og slippes vanligvis rett ut i resipienten (bekk,elv eller fjord). I bystrøk kan det imidlertid være mye forurensninger i overvannet, som gjør at det sammen med spillvannet bør føres til renseanlegg. I Drammen har det meste av områdene i og nær sentrum fellessystem, det vil si at ledningene fører både spillvann og overvann.
Pumpestasjoner og overløp
Langs elva og fjorden er det lagt store ledninger som fanger opp avløpsvannet fra det ovenforliggende ledningsnettet. Disse ledningene har lite fall, noe som gjør pumping nødvendig for å bringe avløpsvannet til renseanleggene.
Det har også vært nødvendig å bygge overløp, da det ville vært økonomisk uforsvarlig i forhold til forurensningsbelastningen å bygge ledningene langs elva så store at de kunne frakte de enorme vannmengdene som kommer ved noen få kraftige regntilfeller hvert år. I alt har vi 62 pumpestasjoner og 89 overløp.
Avløpsrensing
Ca. 97 % av innbyggerne i Drammen er tilknyttet et av kommunens to renseanlegg for avløpsvann. Det minste, Muusøya renseanlegg, renser avløpsvann fra Åssiden (fra Hamborgstrøm/Underlia og vestover). Resten av byen, inkludert Konnerud, er tilknyttet Solumstrand renseanlegg ved Drammensfjorden.
Begge renseanleggene er mekanisk-kjemiske anlegg. Etter at avløpsvannet har passert rist og sandfang (som fjerner avløpssøppel og sand), blir kalk blandet inn i vannet. Kalken får fosfor og partikler i vannet til å klumpe seg sammen og synke til bunns. Dette skjer i store sedimenteringsbassenger. Tilsatsen av kalk fører også til at de fleste bakterier i vannet dør.
Slammet som legger seg på bunnen av sedimenteringsbassengene, samles opp og avvannes. Når det er klart til å kjøres bort fra renseanleggene er det så tørt at det ligner leire. Slammet blir blandet med bark og kompostert på Lindum. Slamkompost brukes som jordforbedring og gjødsel i jordbruket og på grøntarealer.
Det rensede vannet slippes ut i Drammenselva og Drammensfjorden. Utslippsledningene er lagt slik at utslippsvannet får god fortynning i vannmassene. Ved Solumstrand ligger utslippsledningen så dypt at utslippsvannet under normale vær- og strømningsforhold ikke kommer opp til overflaten