Støy kan forårsake sjenanse og i verste falle gi helseproblem for innbyggerne i deres bo- og fritidssituasjon. De mest vanlige støykildene som er opphav til konflikt er
- veitrafikk
- jernbane
- bygg og anlegg
- industri
- restauranter/diskotek
- ventilasjon på bygninger
Enkelte støykonflikter kan være sammensatte og vanskelige å løse. Støyforhold er hjemlet i flere lovverk, forskrifter og retningslinjer. Disse forvaltes av forskjellige etater, både kommunale og statlige.
Miljørettet helsevern kan være et mellomledd mellom støyutsatt og eier av støykilde og være pådriver for å løse konflikten i minnelighet:
- Gi råd om hvordan støyproblemer eventuelt kan reduseres og hvem som er riktig myndighet for saken (f. eks. er det Arbeidstilsynet som forvalter støyspørsmål på arbeidsplassen, vanlig "nabobråk" tar politiet seg av, og for større virksomheter som f.eks. pukkverk er det Fylkesmannen som gir konsesjon med bl.a. støybestemmelser)
- Fatte vedtak for å redusere støynivået dersom det finnes lovhjemmel i helselovgivningen.
- I enkelte saker kan vi foreta orienterende støymålinger og vurdere støynivået i forhold til ulike lovverk.
- Vi kan vurdere støy fra veitrafikk langs deler av veinettet i Drammen.
- Vi er høringsinstans til kommunale planer. Gjennom saksbehandlingen blir det undersøkt om planene kan forårsake framtidig støykonflikt. Det kan f.eks. bli satt krav om støyutredning ved nye boligfelt eller nye veger.
- Det kan også stilles krav til støynivåer ved bygge- og anleggsvirksomhet, spesielt for kveld og natt. Som norm benyttes Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 kapittel 4: Retningslinjer for begrensning av støy fra bygg- og anleggsvirksomhet.
- Ved bygge-og anleggsarbeider som antas å overskride grenseverdiene i retningslinjene T-1442 (eks.spunting/peling på dagtid og alle typer kveld/nattarbeid) skal meldes til helsetjenesten for behandling.
Saksbehandling
Veiledning - hvordan få utført eller motta tjenesten
Vi trenger ditt navn, adresse, telefon og eller e-post, og en beskrivelse av støyplagen. I beskrivelsen bør det oppgis når på døgnet støyplagen oppstår og hvor lenge den varer. Prøv også å beskriv lyden(sus, rentone, brumming osv). Har du en mistanke om hvor den kommer fra så oppgi dette.
Saksbehandling
Etter mottatt henvendelse vil saken bli vurdert i forhold til grenseverdier og retningslinjer for støy. Saksbehandler vil vurdere om det trengs ytteligere opplysninger og om det er nødvendig å foreta støymåling. Så langt det er mulig vil vi forsøke å foreta støymåling på det sted og tidspunkt hvor støyen er mest plagsom.
Støynivået må være over en viss tålegrense og av en viss alvorlighet før det er aktuelt å bruke regelverket.
Saksbehandlingstid
Kommunen har plikt til å behandle henvendelsen så snart som mulig. Dersom saken ikke kan avgjøres innen én måned, skal du ha skriftlig svar om årsaken til dette, med opplysninger om når det antas at vedtaket vil bli fattet.
Klagemulighet
Klage sendes den som har fattet beslutningen. Dersom det ikke skjer noen endring av beslutningen sendes saken videre til Fylkesmannen.
