Det er avdekket at en del homofile og lesbiske brukere av pleie- og omsorgstjenester møter fordommer, og faktisk går “inn i skapet” igjen når de kommer på institusjon.
Å stå fram med sin seksuelle legning i møte med andre mennesker kan føles og oppleves både tabulagt og vanskelig å snakke om.
– Torsdag 1. mars får ansatte i Åssiden helsedistrikt, Saniteten bo- og servicesenter, besøk av Monica Bothner fra FRI Oslo og Akershus, tidligere Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring. Hun holder Rosa kompetanse-foredraget Inkluderende eldreomsorg – hvordan møte mangfoldet av kjønn og seksualitet?. Et foredrag som vi mener er svært aktuelt for å bli mer bevisste våre egne holdninger, forteller fagrådgiver i Åssiden helsedistrikt, Dag Kjetil Strandbo.
– Jeg ønsker å gi dere skeiv kunnskap. Betegnelsen skeiv brukes om alle som faller utenfor heterofilsekken, forteller Monica Bothner, og viser til verdighetsgarantien fra 2010: At eldreomsorg skal sikre den enkelte tjenestemottaker et meningsfylt liv i samsvar med sine individuelle behov. Tjenestetilbudet skal innrettes i respekt for den enkeltes selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel, og sikre at medisinsk behov blir ivaretatt.
Dagens eldre skeive har vokst opp i en heteronormativ kultur, hvor deres legning ble sett på som syklig, avvikende og skambelagt. Først i 1972 ble homofili avkriminalisert, i 1993 kom Partnerskapslov og vigselmulighet i 2016.
– Det er fremdeles vanskelig å være skeiv, selv om lovene er på plass. Derfor må man fortsatt jobbe med holdninger, både egnes og andres, mener Monica Bothner, og legger fram en oversikt over skeives levekår:
1/5 har egne barn, sammenliknet med heterofile lever dobbelt så mange alene (2/3), høyere frekvens av psykisk og fysisk uhelse, en del har et distansert eller problematisk forhold til deler av sin familie, manglende tillit til helseomsorgen, samt utsetter å søke hjelp for sine behov.
– Kunnskap og refleksjon er viktige øyneåpner i møte med mennesker. Mange ganger antar vi og har dannet oss et bilde av vedkommende på forhånd. Vi har bestemt oss før møtet om hva vi mener om et menneske og en situasjon. Dette kan føre til ekskludering og en samtale som fort lukker seg, sier Bothner, som mener at åpenhet og ingen forutinntatte holdninger vil gjøre det lettere for den andre part å være åpen.
Monica Bothner forventer at helsepersonell har gode holdninger og ikke kommer med nedsettende kommentarer til ulikheter. At de viser og respekterer mangfold i praksis.
– Jeg ser at det er behov for økt rosa kompetanse blant personell i helse og omsorg. De fleste som jobber med eldre ønsker å møte denne aldersgruppa på en god måte, men dette krever ofte økt kunnskap og refleksjon: Hvordan kan man være mer inkluderende både overfor brukeren og kollegaen? er spørsmål de ansatte hele tida må stille seg, mener Bothner, og understreker til slutt:
– Det skal være en tydelig nulltoleranse overfor trakassering, man skal bruke et kjønnsnøytralt språk og ikke anta og ha forutinntatte holdninger. Ved å tilføre ny kunnskap gir en positiv effekt: vi må være bevisst hvordan vi snakker med de eldre, bli flinkere til å informere om taushetsplikten og være klar over at folk har levd forskjellige liv. Ved å invitere til åpenhet må man selv være åpen. Folk er mye mer enn det som vises. La de eldre skeive bli synliggjort.
