Buskerudbypakke 2 skal settes sammen på nytt, og innbyggerne er invitert med i prosessen rundt bypakkens utforming. Men det er viktig å bli enige om en bypakke nokså raskt.

Tor Atle Odberg, daglig leder i Buskerudbyen, mener at det haster med å bli enige lokalt om en bypakke.
BILDE: Tor Atle Odberg, daglig leder i Buskerudbyen, fra onsdagens folkemøte.

Under det åpne folkemøtet om Buskerudbypakke 2 på Drammensbiblioteket understreket Tor Atle Odberg som er daglig leder i Buskerudbyen, at det haster med å bli enige lokalt om en bypakke.

- Trafikkutfordringene er økende. Det på tide med nye tiltak og det haster, sa Odberg.

Bypakken er nøkkelen

Buskerudbyen har fått tilbakemeldinger fra Vegdirektoratet om at det neste år skal forhandles frem åtte såkalte byvekstavtaler som vil gi statlige bidrag til byområdene i milliardklassen. Men det er først når en bypakke er på plass at Buskerudbyen kommer i posisjon til å kunne forhandle med staten om en slik avtale.

- Vegdirektoratet håper at Buskerudbyen blir enige om en pakke, slik at vi kan være ett av de åtte byområdene som inngår byvekstavtale. Men da må vi altså få på plass Buskerudbypakke 2. Den er nøkkelen for at vi kommer oss til forhandlingsbordet og kan forhandle om de statlige midlene, sa Odberg under folkemøtet.

Han påpekte også at Bypakke Nord-Jæren, som omfatter de fire kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg, nylig inngikk en byvekstavtale som sikrer dem sju milliarder kroner i statlige midler. Hvor mye penger en byvekstavtale kan gi Buskerudbyen, er foreløpig helt umulig å si.

Godt oppmøte

Rundt 150 mennesker møtte frem på folkemøtet for å gi sine innspill til hvordan en fremtidig Buskerudbypakke 2 bør settes sammen. Dette folkemøtet er ett av flere tiltak som er iverksatt for å involvere innbyggerne på en bedre måte enn det som ble gjort sist.

Tor Atle Odberg opplyste under folkemøtet at sekretariatet for Buskerudbysamarbeidet allerede har hatt en rekke møter med ulike interessegrupper, og alle forslagene som kommer inn, skal nå analyseres før de presenteres samlet.

- Vi opplever at det er stor tillit til prosessen vi har lagt opp til, og på bakgrunn av alle innspillene skal vi lage et godt faglig kunnskapsgrunnlag for å diskutere fremtidige løsninger, sa Odberg.

Folkemøte om ny Buskerudbypakke på Drammensbiblioteket.
BILDE: Folkemøte om ny Buskerudbypakke på Drammensbiblioteket.

 

Blant deltakerne på folkemøtet var også flere av dem som sto fremst i protestaksjonene mot Buskerudbypakke 2 som ble vedtatt i bystyret i Drammen, kommunestyrene i Lier, Nedre Eiker og Øvre Eiker og i fylkestinget i august og september 2016.

Gro Nyhus fra Aksjonsgruppa mot bommer innenfor Drammens grenser sa i ett av sine innlegg at bypakke er noe vi skal ha og at det er fremtiden. Samtidig var hun tydelig på at det må settes sammen en bypakke som løser problemene den skal løse og at den er rettferdig med tanke på plasseringen av bompunktene.

Ett av de store tiltakene i Buskerudbypakke 2 er satsingen på et utvidet busstilbud. Nyhus stilte i den forbindelse spørsmål ved nedleggelse av holdeplasser og økte priser.

- Det hjelper ikke bare å sette inn flere busser. Vi skal ha dem på et service- og prisnivå som folk ser fordelen av å bruke, sa hun.

- Det er riktig at det legges ned noen bussholdeplasser. Det er viktig at bussen kommer raskt fram. I Rosenkrantzgata har vi eksempelvis bussholdeplasser ca. hver 200. meter. Når bussen skal stoppe hver 200. meter, tar det tid å komme seg fra Drammen til Krokstadelva. Det er gjennomtenkt å legge ned noen holdeplasser og sørge for at de holdeplassene som blir igjen, blir lagt der det er naturlig at folk går på bussen. Vi vil se mer av det at vi får tilpasset bussholdeplassene med litt lenger avstander enkelte steder. Årsaken er at bussen ikke skal stoppe hele tiden. Da får den ikke noe «drive» over kjøringen, sa Gro Solberg, samferdselssjef i Buskerud Fylkeskommune.

Vil ikke bare akseptere føringene

Irene Kildebo som leder Gulskogen vel, ga uttrykk for at hun er betenkt over å bruke 11 milliarder kroner, og ville ha innsyn i regnestykkene hvordan vi skal kunne betale en slik sum i bompenger. Hun stilte også spørsmål om hvor de gode forhandlerne på Buskerudbyens vegne er.

- Her står vi bare og aksepterer at vi skal betale 50 prosent av E134 og at det er et premiss vi må legge til grunn. Jeg har lært meg at det nytter å gå i tog hvis vi går samlet. Dét er det på tide at vi gjør her i Drammen. Vi skal ikke bare sitte å akseptere den typen føringer fra staten. En av de viktigste tingene vi kan gjøre nå, er å få på plass gode forhandlinger for å få staten til å ta kostnader for det veikrysset vi faktisk er, sa hun.

Avdelingsdirektør Rolf-Helge Grønås i Statens vegvesen Buskerud avviste at det mangler gode forhandlere fra Drammen og Buskerudbyen.

- Det finnes mange gode forhandlere i Drammen. Det er jeg ganske sikker på, men det er bare det at staten arrangerer ingen forhandlinger. Det finnes ikke noe forhandlingsbord å komme til. Dét er det store problemet. Nasjonal transportplan som regulerer de statlige tiltakene er en ganske lukket prosess. Det må vi bare erkjenne.

Tor Atle Odberg i Buskerudbysekretariatet fulgte opp med å si at dette ikke er noe unikt for Drammen.

- Alle som jobber med bypakker, opplever dette. Det er sånn staten opererer i byområdene, og det må vi bare legge til grunn i arbeidet med Buskerudbypakke 2 også, sa han.

Tettere nett av bompunkter

I Buskerudbypakke 2 som ble vedtatt høsten 2016, lå det bompunkter på kommunegrensene, i tillegg til noen bompunkter mot Konnerud og Rundtom som var begrunnet i store veiprosjekter i disse områdene. Når Buskerudbypakke 2 nå skal justeres, er det naturlig også å se på plasseringen av bompunktene og hvilke prinsipper som skal ligge til grunn for disse.

Blant deltakerne på folkemøtet var også flere av Drammens fremste politikere. Fredrik Haaning som leder Drammen Høyre og sitter i bystyret, tok ordet og argumenterte for det han mener vil være et mer rettferdig bomsystem.

 

Fredrik Haaning (H) kom med ulike innspill om ny Buskerudbypakke2.
BILDE: Fredrik Haaning (H) sa sin mening under folkemøtet.

Andre innspill

Det kom også inn en rekke andre innspill under folkemøtet på Drammensbiblioteket. Her er noen av dem:

  • Standarden på sykkelveien er elendig, og veiene brøytes for dårlig om vinteren. Dette må det gjøres noe med. I tillegg er det ofte vanskelig for syklistene å finne parkeringsplasser når det er store arrangementer i byen. Da må sykkelparkeringen ofte vike plassen til fordel for festivalbodene.
  •  Det er tatt for lite hensyn til forflytningshemmede.
  • Gjennomgangstrafikken oppleves som et problem. Det ble stilt spørsmål ved om trafikktellingene er gode nok og hvorvidt de fanger opp det faktiske omfanget av trafikken som kjører gjennom Buskerudbyområdet.
  • Parkeringskapasiteten ved Drammen jernbanestasjon er sprengt. Det må gjøres noe med parkeringskapasiteten, spesielt når det også skal bygges hotell på deler av området hvor parkeringsplassen er i dag.
  • En lang tunnel på Bragernessiden vil løse mange av fremkommelighetsproblemene.
  • Det må gjøres noe med elbilenes privilegier. Nullvekstmålet er vanskelig å nå så lenge det kommer flere elbiler som kjører gratis gjennom bompunktene og kan parkere uten å betale parkeringsavgift.

 -Tre av fire reiser er med bil

Under folkemøtet viste Tor Atle Odberg til tall fra Reisevaneundersøkelsen som avdekker at bilbruken i Drammen er svært høy til å være en stor by.

- Tre av fire reiser skjer med bil. Det er en høy andel. I tillegg er det sånn at over 80 prosent kjører alene i bilen, og nesten hver tredje biltur er på under tre kilometer. Så det er et stort potensiale for å endre reisevaner i Buskerudbyen i en mer miljøvennlig retning, sier Odberg.

 

Statistisk Sentralbyrås tall for forventet befolkningsvekst viser at Buskerudbyen får nærmere 50.000 nye innbyggere innen 2040. Det vil med andre ord bli langt flere mennesker som skal reise både i Buskerudbyen og til og fra dette byområdet. Samtidig har Stortinget fastslått at veksten i persontrafikken skal tas av miljøvennlige transportformer som kollektivtrafikk, sykkel og gange.

- Nullvekstmålet må legges til grunn. Dette er et statlig krav til alle bypakker, og det er også lokalt vedtatt. Når vi får flere innbyggere, må vi løse transport- og miljøutfordringene med noe annet enn å kjøre bil, slår Odberg fast.

Høring på nyåret

Alle som har innspill til hvordan Buskerudbypakke 2 kan settes sammen, må levere dette skriftlig innen utgangen av september til Buskerudbyen. Deretter skal de innkomne forslagene analyseres, og mot slutten av nyåret presenteres analysene og et forslag til fremtidig bypakke.

Dette forslaget sendes ut på høring etter nyttår. På bakgrunn av denne høringen utarbeides forslaget til Buskerudbypakke 2 som går til politisk behandling i kommunene og fylkeskommunen. Planen er at bypakken skal behandles i by- og kommunestyrene og fylkestinget før sommerferien 2018.

- Nå er det viktig at vi får inn alle gode forslag. Prioritering av forslagene gjøres senere, og selv har jeg ikke noen favorittløsning foreløpig. Min favoritt vil være den løsningen vi kommer fram til gjennom en god og åpen prosess, sa ordfører Tore Opdal Hansen i Drammen kommune.

Det gjennomføres tilsvarende folkemøter også i Lier, Nedre Eiker og Øvre Eiker som er de tre andre kommunene som samarbeider om Buskerudbypakke 2.

Se hele folkemøtet fra Drammensbiblioteket her.