Frivillighet skaper gode møteplasser og aktiviteter, inkludering og sosiale nettverk.

I Drammen er det over tusen registrerte lag og foreninger: Røde Kors, Drammenselvens venner, Rett Fram opplevelser, Drammen Frivilligsentral og Levende verksted for å nevne noen få.

Torsdag 29. november ble det arrangert kurs for frivillige, og rundt 30 personer møtte opp på Drammensbiblioteket. Kurset ble ledet av frivillighetskoordinator i Drammen kommune, Silje Bjørge, nettverkskoordinator frivillighet, Sandra Assen Hansen, og Monika Bock, frivillighetskontakt Fjell helse- og omsorgsdistrikt.

Frivilligkurs HSO med tre foredragsholdere
BILDE: Kurset i frivillig arbeid ble ledet av nettverkskoordinator frivillighet, Sandra Assen Hansen, frivillighetskoordinator i Drammen kommune, Silje Bjørge, og Monika Bock, frivillighetskontakt Fjell helse- og omsorgsdistrikt. Alle foto: Birgitte Simensen Berg

Bli frivillig

Som frivillig kan du være et medmenneske, en viktig ressurs og bidra til å gjøre dagen bedre for andre mennesker. Å gjøre noe for andre, gjør noe positivt med deg selv. Lurer du på hvor du kan være frivillig? På www.frivillig.no finner du akkurat nå 84 konkrete oppgaver fra 43 organisasjoner i Drammen.

Du kan også være frivillig i helse og omsorgstjenestene i kommunen. Du får oppfølging av en lokal frivillighetskontakt og invitasjon til felles treff eller kurs. Mer informasjon finner du på www.drammen.kommune.no/frivillig-i-kommunen

Sett fra den frivillige ståsted: Jeg er frivillig for det gir meg noe. Når jeg gir noe til andre, får jeg noe tilbake selv. Jeg kan være til nytte. Være noe for andre uten å forvente noe tilbake. Jeg føler glede, ja, det er en vinn-vinn-situasjon. Frivillighet kan motvirke ensomhet for begge parter.

I kommunen kan du for eksempel være turvenn, triminstruktør, sykkelpilot, levende lydbok, ledsager eller besøksvenn, vaffelsteker eller kakebaker, frokostvert, grønne fingre, seniorgamer, underholdning- eller kulturvert.

Kommunikasjon i sårbare situasjoner

Kommunikasjon består av verbal, enveis- og toveiskommunikasjon, og ikke-verbal, som er kroppsspråket. Det siste vektlegges mest i møte med mennesker, cirka 70 prosent. Det er viktig å se hele mennesket, deres styrke og hvem de er. I den gode samtale blir man hørt, deler felles interesser og får følelsen av å bli forstått.

– God kommunikasjon er tilpasset personen og situasjonen, og det er viktig med gjensidig respekt og høflighet, raushet, omsorg og god humor, sier Sandra Assink Hansen, og legger til at man skal unngå ironi og ovenfra og ned-kommunikasjon.

Den gode samtalen krever at man er positiv og respektfull, både for det den personen var og for slik personen er nå, og respektere at man har ulike meninger og synspunkter. Hva er det den andre ønsker å fortelle? Hva blir sagt mellom linjene?

– Hvis personen har demens kan det by på ekstra kommunikasjonsutfordringer, sier Hansen, og gir noen tips:

– Øyekontakt og felles oppmerksomhet. Korte, enkle setninger med én beskjed av gangen. Snakk sakte og gi tid til å svare. Unngå avbrytelser og irettesettelser. Stå nær personen du snakker med og bruk vedkommendes navn ofte. Vær åpen, raus og respektfull, da følelsen av å bli forstått skaper trygghet.

Frivilligkurs HSO Monika Bock foredrar
BILDE: Kommunikasjon er for samspill det som pusten er for å leve, ifølge Søren Kierkegaard. Frivillige kurses i samtale med mennesker i en sårbar situasjon, om grensesetting, taushetsplikt og utfordringer. Frivillighetskontakt Monika Bock fra Fjell helse- og omsorgsdistrikt forteller om hvordan frivillige kan gjøre en stor forskjell for sine medmennesker.

Trygghet, tydelighet og taushetsplikt

– En god start som frivillig er å kjenne seg selv, og ha lyst til å gjøre en frivillig innsats. Du må trives sammen med andre mennesker, og være tydelig i både ord og handling. Det er viktig at du sier nei når du føler for det, og ikke få dårlig samvittighet. Det er godt for deg og for oss når du setter grenser, sier Monika Bock, som selv har lang erfaring innen arbeidet med frivillighet.

– Dere skal være det ekstra lyset i en annen tilværelse. Gi livsglede. Noen er livstrøtte, og mangler familie og venner. Det er viktig at dere gjør det som hører til og hva som ikke hører til oppgaven som frivillig, sier Bock, og nevner noen oppgaver som frivillige ikke skal gjøre:

– Ikke gi medisiner og sette sprøyte, ikke pleie og ikke mate. Frivillighet skal ikke erstatte betalt arbeid. Og det er viktig å respekterer taushetsplikten, for eksempel ikke røpe hvem man besøker, bare at man er besøksvenn.

Etter kurset er målet at de frivillige blir enda mer inspirert til å spre sin livsglede ut i bysamfunnet. Det er mange som trenger et ekstra lyspunkt i tilværelsen.