Helse, sosial og omsorg (HSO) mottok 125 000 kroner fra fylkesmannen: Midler som valgfritt skulle brukes til kompetansehevende tiltak på tvers i kommunene Svelvik, Drammen og Nedre Eiker. Kommunene ble enige om å fokusere på hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering.

31. oktober var rundt 120 HSO-ansatte, ledere og ressurspersoner, som jobber med hverdagsmestring og -rehabilitering samlet i Nedre Eiker samfunnshus for å dele erfaringer og feire at gruppearbeidet var kommet vel i havn.

– Målet er at flest mulig skal mestre livet sitt lengst mulig. Å være sjef i eget liv, hvor vi i helsevesenet skal yte hjelp sammen med og ikke for brukeren. Hverdagsmestring blant eldre har økt fokus både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, forteller Lisbeth Bakken, utviklingsleder i HSO.

HSO hverdagsmestring temalederne presenteres
BILDE: Utviklingsleder i Helse, sosial og omsorg, Lisbeth Bakken, presenterer lederne for hvert av temaområdene med fokus på hverdagsmestring. Alle foto: Birgitte Simensen Berg
HSO hverdagsmestring med direktør HSO Hege T. Rokke
BILDE: Hege T. Rokke, direktør området omsorg i Nye Drammen, forteller at det tar sju år å endre en holdning, så da er det fint at HSO allerede nå fokuserer på hverdagsmestring.

Hva ønsker brukeren?

Hege T. Rokke, tidligere kommunalsjef for helse og velferd i Nedre Eiker kommune, nå direktør innen området omsorg i Nye Drammen, deler den nye kommunens framtidstanker:

  • Målet er at folk skal bo hjemme lengst mulig. HSO-tjenester skal oppleves trygt og gi mestringsfølelse, samt at tjenestene skal gis nær brukeren
  • Helsearbeidere skal spørre hva som er viktig for brukeren, noe som ikke ble gjort tidligere
  • Legge til rette for hverdagsmestring: bruk av velferdsteknologi og gode dagaktivitetstilbud – Nye Drammen skal være en foregangskommune innen bruk av velferdsteknologi
  • Det blir flere eldre brukere, men ikke tilsvarende flere ansatte. Tjenesten skal motivere brukerne til å klare flest mulige gjøremål selv
  • 2000 personer skal arbeide med hverdagsmestring i den nye kommunen. Målet er at 90 prosent av helsearbeiderne skal ha 100 prosent-stilling. Alle nyestillinger skal lyses ut som 100 prosent-stillinger. Da blir det færre å lede og lettere å gi riktig og nok kompetanse
  • Nye Drammen skal være en attraktiv arbeidsgiver

Motiverende støttespillere

Temagruppene presenterte sitt arbeid, hvor de hadde kartlagt kommunenes arbeid innen velferdsteknologi, tverrfaglig samarbeid, dokumentasjon og ledelse.

HSO hverdagsmestring temapresentasjon
BILDE: Alle temagruppene innen velferdsteknoligi, tverrfaglig samarbeid, dokumentasjon og ledelse presenterer sitt arbeid.

Velferdsteknologi: skal sørge for effektivitet, trygghet og selvstendighet. Viktig å ufarliggjøre teknologien, samt at det skal være en tjeneste i tillegg til og ikke i stedet for “de varme hender”.

Tverrfaglig samarbeid: skal sørge for at fysioterapeut, helsefagarbeider, sykepleier, lege med flere ikke jobber ved siden av hverandre, men med hverandre. Viktig å motivere til egeninnsats, støtte og motivere.

Dokumentasjon: skal sørge for god journalføring med observasjoner, vurdering, tiltak og oppfølging. Skrive hva bruker mestrer og ikke bare hva vedkommende ikke mestrer, og tiltak som iverksettes

Ledelse: skal sørge for opplæring, skape engasjement og gode diskusjoner, samt gi rom for individuell tilpasning. Hverdagsmestring skal alltid være med helsearbeideren som tankesett og arbeidsmetode.

Se hele mennesket

Kari Jokstad, rådgiver i Drammen kommune, er for tida offentlig sektor-doktorgradsstipendiat tilknyttet Universitetet Sørøst Norge, hvor hverdagsrehabilitering er tema. Hun er spesielt opptatt av hvordan brukermedvirkning i hverdagsrehabilitering forstås og praktiseres av brukere og medarbeidere.

HSO hverdagsmestring Kari Jokstad
BILDE: Kari Jokstad, doktorgradsstipendiat som forsker på hverdagsrehabilitering, om hvordan den forstås og praktiseres både av brukere og medarbeidere.

– Det er viktig å se at brukerne er hele mennesker med ressurser og ønsker, og hva som gir dem mestringstro og -opplevelser. Om de i møte med utfordringer opplever dem som noe forståelig, håndterbart og meningsfullt, sier Jokstad, og legger til:

– Vi har en medfødt og indre driv for å lære og å mestre utfordringer, men vi har forskjellige reaksjonsmønstre når vi opplever endringer i livet: det kan skape positive eller negative følelser, noen tar tak, mens andre viker unna.

Mestringsklimaet må samskapes, og det er viktig å høre hver enkeltes livshistorie for å bli kjent med brukeren. Tjenesten skal være personlig, men ikke privat.

– Om å bli stilt krav til, om trygghet og om å mestre for å tro, om støtte, om muligheter og mål, om mestringsglede, om fortjent eller ufortjent ros, om relasjoner og tillit, om respekt og selvbestemmelse, om å oppleve kontroll- og forutsigbarhet. Alt dette må være med når man skal skape et mestringsklima sammen og for å gi mestringsfølelse og mestringstro, sier Kari Jokstad, som gir HSO-arbeiderne innblikk i sitt møte med Inga, en eldre kvinne, som med støtte og oppmuntring igjen mestrer livet sitt.