Hver kanadagås legger fra seg 600 – 700 gram ekskrementer i løpet av døgnet. Dette har bidratt til tilgrising av de etablerte plenarealene og badestrendene langs elva/fjorden og redusert kvaliteten på disse som arena for soling, bading og lek for befolkningen. Ukentlige badevannsprøver i elva viser høyt bakterieinnhold i elvevannet på enkelte badeplasser.

Økende antall gjess - skremming er forsøkt

Denne sommeren er det registrert en økt ansamling av gås, vesentlig kanadagås som beiter gras i elve- og fjordparkene, samt på Holmennokken. Det er i løpet av sommeren gjort ukentlige registreringer av gjessenes bruk av strandarealene. Det er forsøkt manuell skremming og bruk av hund uten synlig effekt.

Langtidsvirkning

Erfaringer fra 1999 og utover i tid, da den første målrettede avskytning av kanadagås ble iverksatt, er at både kanadagås og grågås raskt fikk tilbake sin naturlige skyhet for mennesker. Langtidseffekten er at gjess ikke har tatt i bruk plenarealene i elve- og fjordparkene som beiteområder på mer enn 10 år, og derved redusert de konflikter dette fører med seg.

Det er utarbeidet en forvaltningsplan for gås i Buskerud (2009) i regi av Fylkesmannen som viser ulike virkemidler. Et av de viktigste bestandsregulerende virkemidlene er økt jakttrykk på gås i alle kommuner langs Drammensvassdraget.

Ordinær jakttid for gjess (kanadagås og grågås) er 10.08 – 23.12. Kommunal viltmyndighet har ved hjelp av kvalifisert personell igangsatt en målrettet avskytning av gjess i elve- og fjordparkene i Drammen, for å oppnå en økt naturlig skyhet blant gjessene. Allerede første jaktdagsmorgen (10.08) ble 2 kanadagjess felt på Bragernes strand.

Kontaktperson

Widar A. Tandberg, avdelingsleder natur. E-post: . Telefon: 970 11 564