Blir vannledningsnettet satt ut av spill er det viktig at roller og ansvar rundt distribusjon av vann er avklart i forkant.

En liten gutt som smaker på vannet
BILDE: Mennsker trenger vann, både som ernæring og til kroppsstell. Vann er vel også den beste tørstedrikk? Alle foto: Birgitte Simensen Berg

Godt Vann Drammensregionen (GVD), et samarbeidsprogram for ni kommuner, inviterte 23. mai til regional workshop, hvor temaet var vannberedskap. 90 personer deltok. Deltakerne har viktige roller under en omfattende vannkrise, som bortfall av eller forurenset/forgiftet vann.

Kommunene i GVD har i felleskap gått til innkjøp av nødvannsutstyr til bruk ved beredskapssituasjoner. Som forvalter av kritisk infrastruktur og leverandør av vårt viktigste næringsmiddel, vann, har GVD store beredskapsforpliktelser gjennom lovverket.

Føre var

Formålet med workshopen var å styrke vannberedskapen ved å:

  • sette vannberedskap på dagsorden hos beredskapsaktørene
  • bevisstgjøre/klargjøre roller og ansvar innen beredskap ved bortfall av vannforsyning
  • diskutere ulike utfordringer ved regionale vannhendelser – fra vannleverandør og for vannkunder som er kritisk avhengig av vann
  • bli enige om hvordan man kan jobbe videre med vannberedskap i vår region

– Totalforsvaret forutsetter et fungerende sivilt samfunn, og en vannkrise er en samfunnskrise på lik linje som strømbrudd, sier Lotte Oddaker fra Oslo kommune, og presenterer et scenario med bortfall av vann i Oslo.

Oddager legger til:

– Vann brukes i alt fra husholdningen til brannslokking, i helse- og omsorgstjenester til næringsproduksjon. Vann er livsnødvendig, og vannkrise kan være forurenset vann av for eksempel av parasitter (kokeanbefaling), alvorlig kvalitetsforringet vann ved forgiftning og bortfall av vann eller vannmangel (forbruksrestriksjoner/kjøre ut vann).

Lotte Oddaker foredrar om krisescenario vannmangel i Oslo
Foto: Lotte Oddaker fra Oslo kommune sidestiller vann- og strømmangel som kan resultere i en stor samfunnskrise.

Brått bortfall

– Det er viktig at vi planlegger for et brått bortfall av vann, og virksomheten skal planlegge for de første sju dagene av krisehendelsen. Alle ressursene skal benyttes til å dekke behov knyttet til liv og helse, sier Kathrine Hauge fra Oslo kommune.

– Infrastrukturen er et kritisk punkt. Hvem tar hvilke valg av befolkningen? Skal man oppfordre folk til å reise ut av kommunen? De ressurssterke reiser raskt ut, mens andre, som for eksempel eldre og syke, klarer ikke å reise på egen hånd. Hvem er de mest sårbare? Hvordan møte behovene for vann og toalettmuligheter? Hvordan sikre trygg og rask levering av vann? Dette er noen av spørsmålene Hauge stiller, og hun legger til at transport er den største utfordringen og sanitærforhold er den vanskeligste biten.

Vannberedskap foredragsholdere samlet
BILDE: Kjetil Furuberg (Norsk Vann), Thea Kruuse-Meyer (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap), Marit Beseth Nordide (Mattilsynet), Live Johannessen (Drammen kommune) og Hilde R. Kommedal (DSB) hadde alle viktige og tankevekkende innlegg på reginale workshopen om vannberedskap.

Virksomhetsleder i Vann og avløp i Drammen kommune, Live Johannessen, la fram status for lokal beredskap:

Beredskapssamarbeidet vektlegges sammen med Godt Vann Drammensregionen. Dette innbefatter blant annet nødnett, etablering og opplæring av loggmodul, felles beredskapsøvelser, kompetanseheving, ROS-analyse og krisekommunikasjon.

– Vi har nødvannslager i Skien og Lier, samt utstyr til å betjene 10 000 personer, som oppfyller kravene i Sivilbeskyttelsesloven og Drikkevannsforskriftene. Vi samarbeider med andre regioner i Sør-Norge med tilsvarende utstyr, og har praktiske øvelser, planer, utstyr og logistikk, sier Live Johannessen, og forteller at målet er å hjelpe befolkningen til å tenke egen beredskap og at kommunen har gode varslingsrutiner. I Drammen er det 75 steder, hvor nødvann kan plasseres.

Dagen ble avsluttet med gruppearbeid rundt et scenario med mulig forgiftning av vannforsyningen i et stort område.

Vannberedskap workshopdeltakere i salen
BILDE: Rundt 90 beredskapsaktører er samlet på en regional workshop, hvor viktig vannberedskap står på dagsorden.

Fra kilde til kran

Arild Eek, daglig leder i Glitrevannverket oppsummerer dagen:

–  På programmet sto blant annet innlegg fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Fylkesmannen Oslo og Viken, beredskapsetaten i Oslo og en status oppdatering fra GVD generelt og Drammen spesielt. Deltagerne var fra vann og avløps virksomhetene i kommunene i Drammensregionen. I tillegg var det representanter for politi, brann, sivilforsvaret, Heimevernet, næringslivets sikkerhetsorganisasjon med flere. Alle aktører som kan være viktige i en vannberedskapssituasjon.

Et viktig mål for dagen å bevisstgjøre/klargjøre roller og ansvar innen beredskap ved bortfall av vannforsyningen. Dette ble særlig tydeliggjort under DSBs innlegg, der det konkrete spørsmålet Hvem har ansvaret når vannforsyningen svikter? ble stilt. Svaret på dette er fortsatt ikke klart, men i løpet av dagen fikk vi et begrepsapparat slik at de faglige begrepene ble bedre innarbeidet. 

Dagen bidro til å skape en felles forståelse for at det er et mangfoldig aktørbilde og mange må involveres skal vannberedskapen bli god. Vann er en kritisk samfunnsfunksjon og skal har betydning for beredskapsplanleggingen innen alle virksomheter.

Til vanlig er det vannverkseier som har ansvar for å bringe nok og godt vann helt fram til alle kraner. I vår region har vi historisk hatt stabil vannforsyning, dette blir lett en selvfølge. Bakteppet for denne sammenkomsten er en samfunnsutvikling, der myndighetene forventer og krever mer bevisst innsats innen sikkerhet og beredskap på alle samfunnsområder.

I en krisesituasjon med bortfall av vannforsyning vil ikke vannverkseier kunne ta ansvar for det samme tjenestetilbudet fra kilde til kran. En slik krise vil kreve beredskap hos langt flere aktører. Dette er vi, som er vannverkseiere, opptatt av at alle forstår og innretter seg etter og som vi kan samarbeide om å få til.

Under gruppearbeidet var det to spørsmål som særlig var gjenstand for diskusjon. Under en vannberedskapskrise, hvem har ansvaret for korrekt og effektiv kommunikasjon ut mot publikum? Og hvordan skal sårbare abonnenter ivaretas på en god måte? Her må kommunikasjonsfaglig kompetanse inn og avklaring må skje mellom de ulike aktørene. Og at helsevirksomheten er en viktig samarbeidspartner viste diskusjonen rundt sårbare abonnenter tydelig. 

Det var sterk deltagelse fra beredskapsavdelingen hos Fylkesmannen Oslo og Viken og her ble det også fange opp behovet for videre samsnakking rundt roller og ansvar inn vannberedskap. Kanskje blir det utarbeidet en egen FylkesROS for vannberedskap?