Hva skal du bygge, rive eller endre? Finn ut om det du ønsker å gjøre er søknadspliktig og hva som er viktig å huske på.

Bruksendring

Å endre bruken av et rom fra en tillatt bruk til en annen kalles bruksendring. Dette kan kreve søknad og tillatelse. For boliger er det nødvendig å søke om bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel eller omvendt. Du trenger ikke søke for å endre et rom fra for eksempel stue til kjøkken, da både stue og kjøkken er hoveddel. Det er også bruksendring hvis du ønsker å bruke hele eller deler av boligen til noe som ikke er bolig, for eksempel næringsvirksomhet.

Hva er hoveddel?

Hoveddel er de delene av boligen du bruker til å bo og oppholde deg i, samt ganger og trapper mellom hoveddeler. Eksempel på rom som er hoveddel er stue, kjøkken, soverom, bad, toalett, vaskerom, badstue, trimrom, kjølerom, vindfang, entré og ganger mellom disse rommene.

Hva er tilleggsdel?

Tilleggsdel er andre deler av boligen som ikke er egnet som oppholdsrom, som for eksempel bod, garasje, balkonger, "disponibelt" og oppbevaringsrom. I "Grad av utnytting" side 43 finnes en mer detaljert liste over hva som er hoveddel og tilleggsdel.

Når må jeg søke om bruksendring?

Du må søke kommunen om bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel, for eksempel om du vil gjøre om en bod til et soverom. Du kan enten søke selv, eller få ansvarlige foretak til å søke og bygge for deg. Hvis du søker selv er du selv ansvarlig for at alle byggeregler blir fulgt. Vær klar over at bruksendring kan utløse krav om en ekstra parkeringsplass.

Når kan jeg søke selv?

Du kan søke selv når bruken av rommet kan endres uten at du må gjøre større arbeider som å endre bærende konstruksjoner. Eksempel på større arbeider er å endre en bærevegg eller pigge opp bærende gulv.  Når du ikke kan søke selv må du bruke ansvarlige foretak som søker og bygger for deg.

Utleie av del av bolig i seg selv er ikke søknadspliktig, men det forutsetter ofte endret bruk av rom (bruksendring) eller etablering av egen boenhet, og dette er søknadspliktig.

Etablering av egen boenhet

Bestemmelsen §2-2 i SAK10 slår fast at det kun er søknadsplikt når det i eksisterende bolig etableres en boenhet som:

  • har alle hovedfunksjoner for bolig (oppholdsrom, soveplass, bad, kjøkken)
  • har egen inngang og
  • er fysisk adskilt fra øvrige enheter

Kravene skal kun vurderes ut fra disse fysiske egenskapene. Det er viktig å presisere at utleie av del av bolig ikke i seg selv fører til søknadsplikt. Så lenge rom lovlig kan brukes til bolig kan det leies ut som bolig.

Når er en boenhet fysisk adskilt?

Kravet til fysisk adskilt vil si at det ikke er mulig å komme seg fra den ene delen av boligen til den andre, uten å gå ut i friluft eller gjennom fellesarealer. En hovedetasje og en sokkel vil være en boenhet hvis det går en intern trapp mellom dem. Dette gjelder selv om trappen er stengt med låst dør og både hovedetasjen og sokkelen hver for seg har alle hovedfunksjoner.

Husk at du har selv ansvar for å sjekke at det du skal bygge ikke kommer i strid med plan- og bygningsloven, gjeldende planer eller annet regelverk. Dette kan også påvirke om du må søke eller ikke.  

Eksempler

  • uthus
  • verksted
  • hobbybod
  • skrivestue
  • veksthus
  • grillhytte/lysthus
  • dukkestue
  • sykkelskur
  • søppelskur etc.
  • garasje (se egen veiledning)

Du trenger ikke søke

Viktige forutsetninger

  • Tiltaket må ikke være i strid med gjeldende arealplan.
  • Utnyttelsesgraden for tomten må ikke overskrides.
  • Bygningen kan ikke inneholde rom for varig opphold.
  • Bygningen plasseres på bebygd eiendom.
  • Den er i 1 etasje, og kan ikke være underbygget med kjeller.
  • Avstand fra nabogrense må være minimum 1 meter.
  • Avstand til en annen bygning på tomten må være minimum 1 meter.
  • Maksimal mønehøyde er 4 meter og gesimshøyde 3 meter fra ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygget.
  • Du må ikke plassere bygget i strid med byggegrense mot veg eller bane. Ved plassering nærmere vei/bane enn byggegrensen tilsier må du innhente dispensasjon eller samtykke fra kommunen på forhånd. Kontakt kommunen hvis du er i tvil.

Dette kan du søke selv

Bygningen er frittliggende, og samlet bruksareal eller bebygd areal er inntil 70 m².

Viktige forutsetninger

  • Bygningen kan ikke inneholde rom for varig opphold.
  • Den er i 1 etasje, og kan i tillegg være underbygget med kjeller.
  • Hovedregelen er at større bygninger skal plasseres 4 meter fra nabogrensen.
  • Kommunen kan godkjenne nærmere plassering enn 4 meter dersom det foreligger nabosamtykke for plasseringen, eller ved søknad om dispensasjon.

 

Dette må du søke med hjelp av fagfolk

  • Bygninger over 70m².
  • Bygninger i mer enn én etasje.
  • Hvis bygningen skal inneholde rom for beboelse.

Husk at du har selv ansvar for å sjekke at det du skal bygge ikke kommer i strid med plan- og bygningsloven, gjeldende planer eller annet regelverk. Dette kan også påvirke om du må søke eller ikke.  

Du trenger ikke søke

Når garasjen er en frittliggende bygning på bebygd eiendom og samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er inntil 50 m². Se veiledning til SAK10 § 4-1 a. for detaljer.

Viktige forutsetninger

  • Tiltaket må ikke være i strid med gjeldende arealplan.

  • Utnyttelsesgraden for tomten må ikke overskrides.

  • Garasjen kan ikke inneholde rom for varig opphold.
  • Den er i 1 etasje, og kan ikke være underbygget med kjeller.
  • Avstand fra nabogrense må være minimum 1 meter.
  • Avstand til en annen bygning på tomten må være minimum 1 meter.
  • Du må ikke plassere garasjen i strid med byggegrense mot veg eller bane. Ved plassering nærmere vei/bane enn byggegrensen tilsier må du innhente dispensasjon eller samtykke på forhånd. Kommunens praksis, i henhold til gatenormen, er å tillate plassering inntil 2 m fra eiendomsgrense mot vei ved plassering parallelt med vei, og inntil 5 m fra eiendomsgrense mot vei ved plassering vinkelrett på vei. Kontakt kommunen hvis du er i tvil.
  • Maksimal mønehøyde er 4 meter og gesimshøyde 3 meter fra ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygget.

Dette kan du søke selv

Garasjen er frittliggende, og samlet bruksareal eller bebygd areal er inntil 70 m².

Viktige forutsetninger

  • Garasjen kan ikke inneholde rom for varig opphold.
  • Den er i 1 etasje, og kan i tillegg være underbygget med kjeller.
  • Hovedregelen er at garasje over 50 m2 BYA skal plasseres 4 meter fra nabogrensen.
  • Kommunen kan godkjenne nærmere plassering enn 4 meter dersom det foreligger nabosamtykke for plasseringen, eller ved søknad om dispensasjon.

 

Dette må du søke med hjelp av fagfolk

  • Garasjer over 70m².
  • Garasjer i mer enn én etasje.
  • Hvis garasjen skal inneholde rom for beboelse.

Viktig å huske på

  • Husk at du kanskje må ha snuplass på egen eiendom.
  • Du kan plassere en garasje med under 50 m² bruttoareal 2 m fra naboens bygning. Skal du plassere en garasje over 50 m² nærmere annen bygning enn 8 meter, i egen eller annen bruksenhet, må du brannsikre garasjen i henhold til teknisk forskrift.

Husk at du har selv ansvar for å sjekke at det du skal bygge ikke kommer i strid med plan- og bygningsloven, gjeldende planer eller annet regelverk. Dette kan også påvirke om du må søke eller ikke.  

Påbygg er en ny bygningsdel som plasseres på en eksisterende konstruksjon. En ekstra etasje eller ark er et typisk påbygg. Tilbygg er en utvidelse av en bygnings grunnflate i én eller flere etasjer.

Du trenger ikke å søke

Tilbygg på inntil 15m2, f.eks. veranda og lignende, åpent overbygget inngangsparti eller ved- og sykkelbod. Se veiledning til SAK10 § 4-1 b. for detaljer.

Viktige forutsetninger

  • Utnyttelsesgraden for tomten ikke overskrides ved byggingen.
  • Tilbygget ikke kommer i konflikt med plankart eller planbestemmelser.
  • Tilbygg kan ikke inneholde rom for varig opphold
  • Avstand fra nabogrensen må være minimum 4 meter
  • Tiltaket må ikke kommer i strid med plan- og bygningsloven, gjeldende planer eller annet regelverk som veglova og jernbanelovens bestemmelser

Dette kan du søke selv

Et enkelt tilbygg hvor samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er under 50 m². Tilbygget kan I tillegg ha kjeller.

Viktige forutsetninger

  • Tilbygget kan ikke inneholde en egen selvstendig boenhet (leilighet).
  • Dersom du tilhører et boligsameie eller et borettslag må styret godkjenne det du søker om.
  • Før du søker, se her.

Dette må du søke med hjelp av fagfolk

  • Alle påbygg
  • Tilbygg hvor samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 50 m².

Husk at du har selv ansvar for å sjekke at det du skal bygge ikke kommer i strid med plan- og bygningsloven, gjeldende planer eller annet regelverk. Dette kan også påvirke om du må søke eller ikke.  

Dette trenger du ikke å søke

  • Gjerde med maks. høyde på 1,2 meter i nabogrensen eller mot vei, hvis ikke annet er bestemt i reguleringsplan.
  • Levegger med høyde inntil 1,8 m og lengde inntil 5,0 meter plassert i nabogrense.
  • Levegger med høyde inntil 1,8 m og lengde 10,0 m plassert inntil 1,0 meter fra nabogrense.

Viktige forutsetninger

  • Gjerde skal ha en lettere, gjennomsiktig konstruksjon (f. eks. stakitt- eller flettverksgjerde).
  • Du kan ikke plassere gjerde mot vei i frisiktsonen ved veikryss eller hindre sikten ved avkjørsel.
  • I regulert område må du plassere gjerde utenfor regulert veiområde.

Dette kan du søke selv

  • Gjerde med høyde 1,2 - 1,5 meter krever dispensasjon for høydeoverskridelsen men er ellers unntatt søknadsplikt.
  • Gjerde over 1,5 meter krever dispensasjon og byggesøknad.
  • Gjerde som er høyere enn tillatt i reguleringsplanen krever dispensasjon. Andre levegger enn nevnt i første avsnitt må du søke om.

Gjerder i nabogrensen følger  lov om grannegjerde.

Husk at du har selv ansvar for å sjekke at det du skal bygge ikke kommer i strid med plan- og bygningsloven, gjeldende planer eller annet regelverk. Dette kan også påvirke om du må søke eller ikke.  

Dette trenger du ikke å søke

  • Riving av bygninger som du heller ikke trenger å søke for å kunne bygge. Sjekk om tiltaket ditt er nevnt i «Dette krever ikke søknad». Finner du tiltaket ditt i denne listen, så behøver du ikke søke kommunen om å rive det.

NB! Søknadsfritaket omfatter ikke eldre byggverk og byggverk som er registrert som kulturminner/del av kulturmiljøer i henhold til Drammen kommunes kartdatabase.

Dette kan du søke selv

Det du kan søke selv for å bygge kan du søke selv om å rive.

Dette må du søke med hjelp av fagfolk

Alle større rivetiltak må du ha et ansvarlig foretak til å stå for søknaden.  

Hva må søknaden inneholde?

Spesielt for riving

  • Tegn et kryss(X) på situasjonsplanen over bygningen som du søker om å rive.
  • Send inn tegninger eller foto som viser bygningen.
  • Det må opplyses om formålet med rivingen og hvordan tomta skal opparbeides etter rivingen.  
  • Send inn erklæring/bekreftelse på at de som har pengeheftelser i eiendommen er varslet, senest ved søknad om igangsettingstillatelse.

Viktig å huske

  • Kvitte seg med avfallet på en miljøriktig og lovlig måte
  • Rivearbeid skal sikres i henhold til pbl. § 28-2.
  • Kontakt byantikvaren i kommunen dersom bygningen er av eldre dato.
  • Kontakt tjenestested Vann og avløp – plan i forbindelse med plombering av VA-ledninger (plombering krever rørleggeranmeldelse til VA-drift)
  • Kontakt andre ledningseiere for ledninger i luften eller i grunnen: telefon, bredbånd etc.

Husk at du har selv ansvar for å sjekke at det du skal bygge ikke kommer i strid med plan- og bygningsloven, gjeldende planer eller annet regelverk. Dette kan også påvirke om du må søke eller ikke.  

Du trenger ikke å søke

  • Frittstående støttemurer med inntil 1 meter høyde og plassering minst 1 meter fra nabogrensen.
  • Støttemurer med inntil 1,5 meter høyde og plassering minimum 4 meter fra nabogrensen.
  • Støttemurer med høyde under 0,5 m i frisiktsonen mot vei.

Du må likevel søke dersom

  • Tiltaket er i strid med lov, forskrift, kommuneplanplan eller reguleringsplan.
  • Tiltaket ligger i strandsonen (da gjelder byggeforbudet i 50 meters-sonen)

Dette kan du søke selv

  • Enkle, mindre støttemurer over 1,5 meters høyde med minimum 4 m avstand til nabogrensen kan behandles som søknad om mindre tiltak. Kommunen vurderer vanskelighetsgraden i hver enkelt sak. Større støttemurer må du søke med hjelp av fagfolk.

Støttemur mot nabogrense

  • Kommunen kan godkjenne mindre støttemurer (utover 1 m høyde med 2 m avstand fra nabogrensen) nærmere enn 4 m dersom muren ikke henger sammen med andre konstruksjoner. Vi vurderer konkret hvilke murer som kan anses som mindre tiltak. Det er en praksis å tillate støttemurer opptil 0,5 m inntil nabogrensen.
  • Dersom muren ikke anses som mindre tiltak må du søke om dispensasjon fra 4 meters-regelen eller innhentes nabosamtykke.

Støttemur mot vei

Støttemur må ikke plasseres innenfor:

  • Veilovens eller reguleringsplanens byggegrense mot offentlig vei
  • Regulert veikant eller avstander i veinormalen i uregulerte strøk.
  • Frisiktsone (Kommunen har en praksis å frita murer med høyde inntil 0,5 m. Høyere murer i frisiktsonen krever samtykke eller dispensasjon.)

Husk at du har selv ansvar for å sjekke at det du skal bygge ikke kommer i strid med plan- og bygningsloven, gjeldende planer eller annet regelverk. Dette kan også påvirke om du må søke eller ikke.  

Med våtrom menes bad, dusjrom og vaskerom, det vil si rom hvor overflater på vegger og gulv blir utsatt for vannsøl.

Dette trenger du ikke å søke

  • Fullstendig ombygging av våtrom i eksisterende bygg innenfor en bruksenhet.
  • Bygging av nytt våtrom i eksisterende bygg innenfor en bruksenhet.
  • Bygging av våtrom i nytt tilbygg hvor verken samlet bruksareal eller bebygd areal for tilbygget er over 50 m² og hvor tilbygget ikke skal brukes som selvstendig bruksenhet.
  • Bygging av flere våtrom i forskjellige bruksenheter (f. eks. i blokker) så lenge arbeidene hverken berører skille eller brannskille mellom bruksenhetene.
  • Reparasjon av sanitæranlegg uavhengig om skille mellom bruksenhetene og/eller brannskille brytes (nytt fra 01.07.2015).

Viktige forutsetninger

  • Krav til våtrom og installasjoner og krav til planløsning i Byggeteknisk forskrift må alltid følges, selv om tiltaket ikke er søknadspliktig. Dette gjelder blant annet om plass til manøvrering av rullestol og gåstol i våtrommet. Dersom det ikke er mulig å tilpasse byggverket til de tekniske krav uten uforholdsmessige kostnader kan kommunene allikevel gi tillatelse.
  • Du har ansvar dersom regelverksbrudd skjer, også der feilen er gjort av foretakene du engasjerer.
  • Rommet må være godkjent for varig opphold. Om det ikke er det, må du søke om å endre bruken av rom(bruksendring).

Dette må du søke med hjelp av fagfolk

  • Brannskillet brytes uten at det kun gjelder reparasjon av sanitæranlegg.
  • Endringer i bærende vegg eller konstruksjon i forbindelse med våtrom
  • Du skal opprette nye boenheter med bad eller kjøkken i.
  • Våtrom i nytt tilbygg som er over 50 m²

Det er krav om uavhengig kontroll for alle tiltak beskrevet i dette avsnitt.

Hvis du har tilstrekkelig erfaring kan du søke om å bli godkjent som selvbygger for arbeid i egen bolig eller fritidseiendom.

Husk at du har selv ansvar for å sjekke at det du skal bygge ikke kommer i strid med plan- og bygningsloven, gjeldende planer eller annet regelverk. Dette kan også påvirke om du må søke eller ikke.  

Utegulv, terrasse, veranda, balkong og altan er konstruksjoner for uteopphold.

Utegulv (platting)

Opparbeidet del av utearealer som ligger direkte på bakken eller lavt over terreng. Utegulv kan være av for eksempel stein, tre eller betong.

Terrasse

Planert avsats for uteopphold med direkte atkomst fra både terreng og huset, ikke overbygd. Kan være av ulikt materiale.  (Takterrasse: Uteoppholdsareal på et flatt tak)

Veranda

Et ytre oppholdsrom innebygget eller som tilbygg i en bygning med en eller flere yttervegger fjernet , eller erstattet av glassvegger (glassveranda).

Balkong

Oppholdsplass på husfasade, utkraget fra vegg, opphengt eller understøttet, omgitt av rekkverk.

Altan

Uteoppholdsplass på tak. Oftest på et tilbygg som er lavere enn resten av bygning.

Du trenger ikke å søke

  • Platting, terrasse eller utegulv med høyde under 0,5 m i områder med arealformål byggeområde. Her gjelder ingen avstandsbestemmelser. Rekkverk må ikke hindre frisikt for avkjørsler.
  • Veranda og lignende, eller åpent overbygget inngangsparti inntil 15 m2. Kan ikke inneholde rom for varig opphold og må ha avstand fra nabogrensen på minimum 4 meter. Veranda i 2. etasje kan være søknadspliktig. Send inn en forespørsel, gjerne med tegninger, og vi vil svare på om det er søknadspliktig eller ikke.
  • Frittliggende terrassekonstruksjon

Dette kan du søke selv

Platting, terrasse eller utegulv med høyde over 0,5 m. Samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) må være under 50 m². Avstandsregler gjelder og tiltaket kan ikke plasseres utenfor byggegrense.

Det oppfordres til alltid å informere naboer ved oppstart, selv om tiltaket er unntatt søknadsplikt.

Dette må du søke med hjelp av fagfolk

Platting, terrasse eller utegulv med høyde over 0,5 m og samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) over 50 m². Balkonger.

Saksprosess:

Tiltakstyper: