Vi som arbeider med helse, sosial og omsorg bruker mange ord og uttrykk som ikke alltid er like lette å forstå.

Aktiv omsorg er en tilpasset prosess som bidrar til optimalisering av helse, deltagelse og sikkerhet. Målet er å opprettholde livskvalitet for den enkelte hele livet.
Aktiv omsorg rommer aktiviteter og tiltak innen kunst, kultur, velvære, trivsel, mat og fysisk aktivitet.

Tverrfaglig og tverretatlig gruppe, der de mest sentrale bistandsinstansene er representert i tillegg til den det gjelder og eventuelt dennes pårørende. Utgangspunktet for arbeidet i gruppa er individuell plan.

Ansvarsgruppa skal sikre at det blir arbeidet på en systematisk og koordinert måte, slik at ulike rehabiliteringstiltak trekker i samme retning og den enkelte møter færre byråkratiske hindre.

Brukermedvirkning er en rettighet som er nedfelt i lovverket og kan skje på ulike nivå; gjennom medvirkning i politikkutforming, påvirkning på systemnivå og individnivå.
Brukermedvirkning innebærer at tjenestene benytter brukerens erfaringer med tjenestene for å kunne yte best mulig hjelp. Eldrerådet og Råd for funksjonshemmede er eksempler på brukermedvirkning i politikkutforming.

Brukermedvirkning betyr ikke at behandleren fratas sitt faglige ansvar for å utøve sitt faglige skjønn.

Brukerrådet er en arena for dialog – en møteplass for å dele erfaringer, utvikle synspunkter, verdier og fagkunnskap slik at tjenestekvaliteten baseres på et bredestmulig grunnlag.
Brukerrådet er et rådgivende organ for virksomhetene. Det skal behandle og gi råd i saker som vedrører den generelle kvaliteten i tjenesten. Unntatt er saker som gjelder enkeltpersoner.

Brukerrådet fatter rådgivende vedtak.

Begrep som brukes for å karakterisere økonomiske, sosiale, institusjonelle og miljømessige sider ved menneskelige samfunn.

Begrepet ble første gang brukt i Brundtlandrapporten i 1987, der bærekraftig utvikling (sustainable development) defineres som «en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov».

Empowerment innebærer at personer i en avmaktsposisjon opparbeider styrke, kraft og makt til å komme seg ut av en avmaktssituasjon.
Det handler om å få i gang prosesser og aktiviteter som kan styrke folks selvkontroll, selvfølelse, kunnskaper og ferdigheter. HSO-tjenester kan bistå til å utløse handlinger som styrker folks egne krefter og motvirker forhold som kan føre til passivitet og uheldig avhengighet.

Empowerment kan oversettes med "egenkraftmobilisering" - og i det legges en forståelse av den enkelte må gjennom en nødvendig prosess for å styrke og aktivere den enkeltes egenkraft til å bli kjent me egen problemer, og erverve seg nødvendige ressurser for å kunne håndtere hverdagen.

Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.

Tiltak som fører til en reduksjon i sykdommer, skader, sosiale problemer, dødelighet og risikofaktorer. Helsefremmende og forebyggende arbeid brukes av og til om hverandre.

Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet.

Tiltak som bedrer livskvaliteten, trivselen og muligheten til å mestre de utfordringer og belastninger en utsettes for i dagliglivet.(fra ndla.no) WHOs definisjon fra det såkalte Ottawacharteret i 1986:"den prosess som gjør folk i stand til å bedre og bevare sin helse". Helsefremmende og forebyggende arbeid brukes av og til om hverandre.

Drammen har organisert sin eldreomsorg geografisk på 8 helse- og omsorgsdistrikt, med blant annet hjemmetjenestebase, omsorgsboliger, sykehjem og forebyggende helseteam for eldre.

Hverdagsrehabilitering er en arbeidsform med tidsavgrenset, målrettet og tverrfaglig innsats hvor en ønsker å oppnå at brukere styrker evnen til å mestre eget liv og få en mulighet til å forbli selvstendige og aktive i eget liv.

Hverdagsmestring er et grunnleggende helsefremmende og rehabiliterende tankesett som styrer ulike arbeidsformer og tjenester.

Hverdagsmestring vektlegger den enkeltes mestring i hverdagen uansett funksjonsnivå. Brukerstyring og den enkeltes ressurser og deltagelse er sentralt.

Pasient og bruker med behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan.

Panens innhold og omfang skal tilpasses behovene til den enkelte. Planen skal inneholde blant annet en oversikt over pasientens og brukerens mål, ressurser og behov for tjenester, hvem som deltar i arbeidet med planen, koordinator, oversikt over hva pasient og bruker, tjeneste- og bidragsyterne og eventuelt pårørende vil bidra med i planarbeidet, oversikt over aktuelle tiltak og omfanget av dem, og hvem som skal ha ansvaret for disse, med mer.

Innovasjon innebærer nytenkning, og vi sier at dersom noe er nytt, nyttig og nyttiggjort er det en innovasjon. "En ny, og samtidig så god løsning, at folk vil ta den i bruk".

Kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i en gitt situasjon.

Lavterskeltilbud er tiltak som retter seg mot individer som har risiko for sykdoms- eller problemutvikling, hvor innbyggerne selv definerer sitt behov for deltagelse. Tilbudene er tilgjengelige raskt og uten vedtak. De bidrar til å hindre eller utsette utvikling av sykdom og behov for behandling.

Kvalitetsforbedringsverktøy for kommuner for å bli bedre på helhetlig omsorg i sykehjemmene og skal styrke relasjonene mellom sykehjemmene og andre ressurser i omgivelsene. For å sertifiseres som Livsgledesykehjem må ni kriterier oppfylles:

  1. Alle ansatte på sykehjemmet skal vite hva sertifiseringsordningen er, og hva det innebærer, Virksomheten skal legge til rette for:
  2. samarbeid med skoler, barnehager eller andre organisasjoner
  3. at beboeren får komme ut i frisk luft en gang per uke
  4. kontakt med dyr
  5. at beboerne får muligheter til å opprettholde sine hobbyer og fritidssysler
  6. sang, musikk og kultur i hverdagen
  7. å skape en hyggelig ramme rundt måltidet
  8. god kommunikasjon med pårørende,
  9. å trekke årstidene inn som en naturlig del av sykehjemmets hverdag.

Den som på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller andre årsaker ikke klarer de daglige nødvendige gjøremålene, kan søke om praktisk bistand.

Det kan dreie seg om hjelp til egenomsorg og personlig stell, å bestille husholdningsvarer, eventuelt få disse levert på døren, å få levert varm middag eller kald middag for oppvarming, og hjelp til vask av klær, oppvask, husvask, vask av vinduer og eventuelt storrengjøring.

Tiltak for å redusere forekomsten av sykdomstilstander på befolkningsnivå.

Primærforebyggende tiltak rettes mot forhold i miljøet som har skadelig innflytelse på folk, miljøfaktorer som hemmer eller fremmer folks egenmestring og krefter i miljøet som kan øke. Innsats for å oppnå god helseatferd. Dette er tiltak som opprettholder befolkningens helse, styrker helsen og hindrer sykdom, skade eller at lyte oppstår.

Recovery eller bedringsprosessen kan sees på som en filosofi eller holdning som fremmer muligheter og tro på at mennesket kan leve meningsfulle og tilfredsstillende liv, selv om man har psykiske problemer eller lidelser.

Rehabilitering og habilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet.

Samhandlingsreformen er en reform av helse- og sosialtjenestene i Norge som ble presentert i Jens Stoltenbergs andre regjering gjennom Stortingsmelding nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen. Rett behandling – på rett sted – til rett tid  i 2009. Reformen trådte kraft i 2012.

I samhandlingsreformen er det en ambisjon at kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning, med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, habilitering og rehabilitering, behandling og oppfølging, slik at helhetlig pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå (BEON).

Innsats som søker å begrense varighet av et problem, skade eller sykdom som er oppstått. Begrepet kan også brukes om tidlig intervensjon, og tiltak rettet mot risikogrupper. Innsats for å hindre at friske med forhøyet risiko blir syke. Slike tiltak retter seg mot individer som lever under en kjent økt risiko for sykdoms- og problemutvikling, og har som siktemål å fjerne eller redusere risikofaktorene ved at en setter inn tiltak for den eller de gruppene det gjelder.

Kommunen utarbeider strategiske temaplaner for ulike fagområder. Slike planer har et overordnet, strategisk perspektiv, men går dypere enn kommuneplanen og angir retningsvalg og viktige strategier for fagområdet. Plan for helse, sosial og omsorg er en slik plan.

Innsats som søker å hindre eller begrense følgetilstander av et problem, skade eller sykdom som er oppstått. Begrepet brukes også som synonymt med rehabilitering av enkeltindivider.
Innsats for å redusere risikofaktorer hos dem som er syke. Dette er tiltak som retter seg mot dem som allerede har definerte varige plager, og som skal gjøre det mulig for dem å leve med sine plager og motvirke at tilstanden blir forverret.

Å gripe inn så tidlig som mulig når en blir bekymret for et annet menneske. Det handler altså om å identifisere og starte håndtering av et (helse)problem på et tidligst mulig tidspunkt.

Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne.

Eksempler på velferdsteknologi er:

  • Trygghetsalarmer
  • systemer for gps-sporing
  • styring av lys og varme
  • videokommunikasjonsteknologi
  • automatisk måling av blodtrykk
  • med mer.