Hopp til innhold Hopp til hovedmeny Hopp til søk Hopp til kontaktinformasjon Forsiden

Energi, miljø og klima

Marienlyst skole - Norges første skole bygget etter passivhus-standard.Marienlyst skole - Norges første skole bygget etter passivhus-standard.

Status i dag

Veipakke Drammen og Ren Drammenselv er miljøprosjekter som har bidratt til å styrke miljøkvaliteten i Drammen. Drammens arbeid innenfor Fremtidens byer og Futurebuilt er andre eksempler på initiativ som tar sikte på å redusere energibruk og redusere forurensning og klimautslipp.

En av målsettingene innen Fremtidens byer er å få til større fortetting innenfor tettstedsgrensen, for å redusere arealbeslaget og øke andelen kollektivtransport, gange og sykkel. I norsk sammenheng er Drammen en tettbygd by, med det 5. laveste tettstedsarealet pr innbygger (400 m2/innbygger) og en nedgang på 7,5 % i perioden 2000-2012.  Drammen har imidlertid hatt reduksjon i andel nye bygg innenfor tettstedsgrensen i perioden 2005 - 2010.

Nasjonale mål fra 2010 sier at døgnmiddelkonsentrasjonen av svevestøv (PM10) ikke skal overskride 50 μg/m3 mer enn 7 dager per år, og at timemiddelkonsentrasjonen av nitrogendioksid (NO2) ikke skal overskride 150 μg/m3 mer enn 8 timer per år. SSBs statistikk viser at Drammen (i likhet med de andre byene i Fremtidens byer) ligger over de nasjonale målene både når det gjelder svevestøv og nitrogendioksid på enkelte steder i byen.

I følge statistikk som SSB har utarbeidet for Fremtidens byer, har det i perioden 2001 – 2009 vært en svak reduksjon i andelen reiser som foretas med privatbil, men disse utgjør fortsatt over 60 prosent av alle reiser. Den største veksten har vært i antall reiser til fots, som har økt fra 18 til 24 prosent, mens kollektivandelen har holdt seg omtrent stabil i perioden, på ca 10 prosent. Les mer om miljøindikatorer for Drammen i SSBs statistikk.

Det aller viktigste arbeidet for å legge til rette for en bærekraftig utvikling skjer gjennom Buskerudbysamarbeidet. Her legges det opp til et forpliktende samarbeid på tvers av kommunegrensene for å legge grunnlag for en bærekraftig areal- og transportpolitikk som reduserer presset på naturen. Sammen med kommunens egne tiltak, bidrar dette til at Drammen kan oppfylle nasjonale målsettinger knyttet til klima og miljø.

 

Samlet energibruk GWh, Drammen 2005-2009. 

Som figuren viser, har det samlede energiforbruket i Drammen variert mellom 1 665 og 1 752 GWh pr år i perioden 2005 – 2009. Den viktigste energibæreren er elektrisitet, som står for ca. 1 000 GWh pr år, fulgt av petroleumsprodukter som står for ca 570 GWh.

Den stasjonære energibruken (hovedsakelig oppvarming og annen bruk i bygninger) har stabilisert seg, og viser en svakt redusert energibruk pr innbygger de seneste årene. Den mobile energibruken er derimot fortsatt i vekst. Grunnet økt vareforbruk og mer langtransport, øker utslipp fra tungtransport særlig sterkt. Utviklingen av mer effektiv motorteknologi har ikke vært nok til å veie opp for trafikkveksten.

Utslipp klimagasser til luft i Drammen 1991-2001 (1000 tooo CO2 ekvivalenter). 

Første halvdel av 1990-tallet var det en vekst i klimagassutslippene i Drammen, mens siste halvdel av preget av sterk reduksjon. Reduksjonen fra 1995 til 2000 skyldes i stor grad tiltak for å redusere metangassutslippene fra fyllplassen på Lindum.  Fra 2000 har det igjen vært en gradvis vekst i utslippene. Datagrunnlaget som ligger til grunn for utslippsberegningene, er imidlertid svært usikre.

Trender og utviklingstrekk

Flere ønsker å bo i by, og flere ønsker også å bo sentrumsnært. Dette øker mulighetene for å legge til rette for mer bærekraftig atferd, gjennom at flere kan få en godt fungerende hverdag uten daglig behov for bruk av privatbil. Tett utbygging reduserer også presset på natur- og landbruksområder.

Ny teknologi, ikke minst innenfor transportsektoren, kan forhåpentligvis bidra til lavere utslipp. Fortsatt vekst i personbiltrafikken vil imidlertid øke kapasitetsutfordringene på veinettet. 

Utfordringer

Gjennom utforming av byens fysiske miljø, i form av tettstedstruktur, bygningsteknologi og infrastruktur gis noen av de viktigste premissene for om byens ressursforbruk og miljø- og klimapåvirkning. Kommunen har en særlig viktig rolle, som eier av egne bygg og anlegg og som plan- og bygningsmyndighet.

God luftkvalitet er en viktig forutsetning for å unngå helseplager. I tillegg til å arbeide for å redusere utslipp, må kommunen være bevisst hvor nye boliger skal lokaliseres slik at innbyggerne i minst mulig grad utsettes for slik forurensning, jfr. statlige retningslinjer om ivaretakelse av luftkvalitet i arealplanleggingen. Helseskadelig støy bør reduseres, og boområder skjermes mest mulig. En tettere og mer urban by vil også preges av mer lyd. Dette stiller større krav til byutformingen og støyreduserende tiltak.

Byveksten bør, så langt som mulig, skje uten at dette i vesentlig grad går ut over matproduksjon, friluftsområder, naturtyper og arter. Arealplanleggingen må bl.a. følge opp de miljørettslige prinsippene som følger av Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldsloven). De viktigste områdene for å ivareta biologisk mangfold er markaområdene og elva. Landbruksområdene i Skoger utgjør den viktigste ressursen for lokal matproduksjon i Drammen.

Nye bygnings- og oppvarmingsteknologier gjør det i dag mulig å redusere energibruken i bygninger vesentlig sammenlignet med eldre, urenoverte bygg. Gjennom å bygge nye, energieffektive bygg, og energieffektiv rehabilitering av eldre bygg, kan det være mulig å gjennomføre byveksten uten å øke den stasjonære energibruken i samme grad.

Klimaendringene har allerede påført byen økte utfordringer, særlig knyttet til økt nedbør og flomfare. Klimautfordringene må ventes å eskalere med økte globale klimagassutslipp. Kommunen må revidere og tilpasse sine strategier tilpasset nytt klima. Dette knytter seg både til forvaltning av kommunens egen infrastruktur og bygningsmasse, og hvordan kommunen opptrer som bygningsmyndighet med hensyn til flomfare og håndtering av overvann.

Hovedmål:

Drammen skal ha en miljøvennlig utvikling for å verne naturen, styrke folkehelsen og bidra til å nå nasjonale mål.

Langsiktige mål:

1. Arealutnyttelse og transportsystem skal tilrettelegge for miljø- og klimavennlig atferd.

Strategier:

1. Løse byveksten gjennom høyere andel av boliger og arbeidsplasser innefor dagens byområde, med begrensede nye inngrep i natur og landbruksområder.
2. Andelen av reiser med kollektivtransport skal øke.
3. Andelen myke trafikanter skal økes ved å utbedre sykkelveinettet til å bli sammenhengende og tidseffektivt, og veidrift skal sikre gående og syklende gode forhold hele året.
4. Økt bruk av energieffektive bygnings- og transportteknologi, og økt bruk av klimanøytrale energikilder.
5. Legge til rette for at avfall fra husholdninger kan gjenbrukes eller resirkuleres.
6. Påse at boområder er skjermet tilstrekkelig mot helseskadelig støy og luftforurensning.
7. Påse at bygninger og infrastruktur er utformet slik at det takler endret klima.

 
Topp