Hopp til innhold Hopp til hovedmeny Hopp til søk Hopp til kontaktinformasjon Forsiden

Helse og omsorg: Livskvalitet og mestring

 

Mennesker som i kortere eller lengre perioder har omsorgsbehov som blir dekket av kommunen, skal oppleve en hverdag med trygghet, livskvalitet, mestring og glede. Mestring handler blant annet om  å takle sykdom  og funksjonsnedsettelse.

Mennesker med pleie- og omsorgsbehov skal ha innflytelse på det tjenestetilbudet de er avhengige av, og så langt som mulig ha anledning til å fatte beslutninger som angår deres eget liv.

Status i dag

Siden 2001 har det vært vekst i gruppene 67 – 79 år og 90 år eller eldre. I gruppen 80 – 89 år, har veksten vært lavere.

Drammen har større folkehelseutfordringer enn gjennomsnittet av norske kommuner. Folkehelseinstituttets oversikt viser at Drammen ligger markant lavere på indikatorer knyttet til helse, sykdom og levekår.

Folkehelseproblemene er ikke jevnt fordelt i befolkningen, men gjør seg særlig gjeldende blant personer som også har andre utfordringer i forhold til helse og levekår.

Les mer om Drammens folkehelseprofil.

En del mennesker i Drammen opplever ensomhet og isolasjon, noe som kan påvirke helsesituasjonen i negativ retning.

Trender og utviklingstrekk

Drammen vil oppleve en betydelig befolkningsvekst i årene fremover. Andelen eldre over 67 år vil øke mer enn andre aldersgrupper. I figuren under er denne gruppen fordelt på 67 – 79 år, 80 – 89 år og 90 år eller eldre.

 
Veksten i 80 – 89-åringene kommer fra 2019 og utover, med en spesielt kraftig vekst i årene 2023 – 2030. Veksten i aldersgruppen over 90 år vil skje mellom 2026 og 2036.

Sammenligner vi med resten av Norge, er den prosentvise veksten i Drammen lavere for gruppene 67 – 79 år  og 80 – 89 år, mens den er noe høyere enn landsgjennomsnittet for gruppen 90 år eller eldre.

Drammen har en høy andel innvandrere, som statistisk har større utfordringer innefor folkehelse enn befolkningen for øvrig. Det forventes at vekst i innvandrerbefolkningen vil stå for en betydelig andel av den totale befolkningsveksten i årene fremover. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til disse tallene. Forskjellen mellom SSBs høyeste og laveste prognose for innvandring utgjør en forskjell på ca. 15 000 innbyggere i 2036.

Levealderen øker, og flere er friske lengre. Samtidig viser trendene økende forekomst av demens hos de aller eldste.

Trendene vil trolig gå i retning av det vil stilles enda høyere krav til kvalitet på tjenestene, både av eldre og pleietrengende selv, og av deres pårørende. Flere vil også ønske å kjøpe ulike tilleggstjenester i tillegg til de som finansieres av kommunen.

Det er grunn til å tro at folk også i årene fremover vil ta vare på seg og sine. Det behovet som er over det som familiene kan ta seg av, må ivaretas av kommunen.

Det er sannsynlig at man i årene fremover vil se nye tjenester i skjæringspunktet offentlig/privat.

Den frivillige innsatsen vil øke og vil være en viktig ressurs. Veksten i antallet friske over 67 år vil representere en ressurs for samfunnet.

De siste årene har vi sett begynnelsen på en ny trend når det gjelder teknologi innenfor pleie og omsorgsområdet. De tekniske mulighetene vil trolig utvikle seg betydelig i årene fremover, bl.a. med hensyn til teknologi som gjør flere i stand til å klare seg selv lenger.

Det er mye som tyder på at det blir flere mennesker med nedsatt funksjonsevne og store hjelpebehov. Det kan også se ut til å være en vekst i antallet mennesker med psykiske problemer.


Med vonde armer er det ikke så lett å stelle håret for egen maskin.

Utfordringer

En hovedutfordring knytter seg til veksten i antallet innbyggere generelt, og antallet eldre spesielt. Utfordringene vil preges av hvordan man skal bruke ressursene best mulig, for de få som har store behov og de mange som har mindre behov. Dette vil kreve stor grad av etisk bevissthet.

Det vil være en dobling av antallet over 90 år fra 2026 – 2036, dvs. ca. 500 flere. Det vil også være en nær dobling av antall over 80 år fra 2019 – 2036, dvs. en vekst på ca. 2000.

Bruk av ny teknologi innenfor pleie og omsorg vil kunne være et bidrag til økt trygghet, effektivitet og kvalitet i tjenestene, som samtidig kan bety at flere kan bo hjemme lenger. Det vil være nødvendig å diskutere når man skal bruke teknologi og hvilke behov som må møtes gjennom menneskelig kontakt og oppfølging.

En utfordring vil trolig være at det er få tilpassede boliger med universell utforming. Dersom ikke tilbudet av slike boliger øker, vil det kunne bety større behov for tjenester fra kommunen.

Samhandlingsreformen innebærer et utvidet ansvar for kommunene for folkehelse og større vekt på forebyggende helsearbeid. Kommunen får ansvar for en del pasienter som tidligere fikk plass på sykehus. Dette stiller økte krav til kommunen når det gjelder spesialiserte helsetjenester.

Samtidig stiller innbyggerne selv større krav til tjenestetilbudet, bl.a. når det gjelder tilgjengelighet, valgfrihet, mer tjenester og bedre tjenester. I sum fører dette til et større press på økonomien innenfor disse tjenestene.
Det er utfordringer i forhold til tjenestekjeder, både forebyggende og i forhold til personer som har behov for mange type tjenester.

Psykiatrireformen har i stor grad handlet om boliger. En utfordring innenfor psykiatrifeltet er å få mer kunnskap om hva som påvirker psykisk helse, hvordan man kan leve best mulig med psykisk sykdom og hvordan tilrettelegge best mulig tilbud for den enkelte.

Folkehelseutfordringene i Drammen knytter seg særlig til psykiske lidelser som angst og depresjon, hjerte- og kar sykdommer, KOLS og astma samt type 2 diabetes.

Folkehelseloven med forskrift gir kommunene et tydelig ansvar for å fremme befolkningens helse gjennom systematisk innsats og kunnskapsbaserte tiltak innenfor alle sektorer. Folkehelseperspektivet er innarbeidet i hele strategien.

Folkehelseutfordringene er sammensatte og kan ikke løses av enkeltstående tiltak. For å lykkes med forebyggende folkehelsearbeid, er det viktig med bevisstgjøring og informasjon, et koordinert arbeid innenfor det offentlige og samarbeid med frivillige organisasjoner.

Økning i antall pleietrengende, vil stille økt krav til kapasitet og kompetanse. Kommunen må yte tjenester som svarer til den enkeltes behov på en kostnadseffektiv måte, samtidig som det tenkes nytt rundt alternativer til å motta ytelser fra det offentlige. Det vil være en utfordring å ha tilstrekkelig kapasitet innenfor bl.a. helsetjenester og fysioterapi.

Det er behov for flere nivåer på omfang og type omsorgstjenester som tilbys, slik at disse er best mulig tilpasset den enkeltes behov.

For at personer med utviklingshemming og fysiske og psykiske helseplager skal kunne mestre eget liv og delta i samfunnet, må tjenestene tilpasses individuelt. Dette krever koordinerte og robuste tjenester. Psykisk helsesvikt kan forebygges gjennom gode oppvekstvilkår, utviklingsmuligheter, meningsfullt arbeid, fritid, aktivitet og tilhørighet i samfunnet. For personer som har psykisk helsesvikt, vil kunnskap om egen sykdom og tiltak som hindrer nye sykdomsgjennombrudd, ha god effekt.

Hovedmål:

Drammen skal være en trygg, inkluderende og helsefremmende by der den enkelte opplever mestring og kan leve og bo selvstendig.

Langsiktige mål:

1. Folkehelsen i Drammen skal være på nivå med, eller over, sammenlignbare byer.
2. Brukerne skal oppleve verdighet, frihet og trygghet i det kommunale tjenestetilbudet. Drammen skal ha høyere ambisjoner til kvalitet i tjenestetilbudet enn hva nasjonale krav legger opp til, spesielt innenfor eldreomsorg.
3. Boliger og infrastruktur skal legge til rette for at flest mulig skal klare seg selv, og ha aktive og meningsfulle dager.
4. Drammen skal være en foregangskommune innen bruk av velferdsteknologi.

Strategier:

1. Dokumentere utviklingen av folkehelse og kvaliteten på alle kommunale helse- og omsorgstjenester.
2. Velge forebyggende tiltak med dokumentert effekt.
3. Systematisk bruk av kvalitetsstandarder.
4. For at flere skal kunne bo hjemme
   o Oppgradering av eksisterende boliger.
   o Flere boliger med universell utforming.
   o Kommunen kan kjøpe brukt bolig fra de som har behov for å flytte til tilrettelagt bolig.
5. Løpende oppgradering og vedlikehold av kommunale bygg, torg og parker med sikte på utforming og bybruk for alle.
6. Samarbeid med frivillig og privat sektor, spesielt med hensyn til utvikling av velferdsteknologi.
7. Kompetanseutvikling og ferdighetstrening hos de ansatte.
8. Gi eldre gode muligheter for aktivisering i hverdagen gjennom å tilrettelegge for gode, sosiale møteplasser.
9. Sørge for å ha tilstrekkelig med heldøgns omsorgsplasser. Det utarbeides en handlingsplan for utbygging av sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsboliger.

 

 
Topp