Hopp til innhold Hopp til hovedmeny Hopp til søk Hopp til kontaktinformasjon Forsiden

Vekst med kvalitet i hele byen

Bragernes strand
Bragernes strand.

Drammen skal være en vakker by, en ren by, en trygg by og en spennende by som har god tilgjengelighet til viktige felles byrom, transportknutepunkter, marka, elva og fjorden.

Drammen ønsker flere innbyggere og flere som bruker byen. Veksten, og dynamikken som denne skaper, skal benyttes til å gjøre Drammen til en bedre by.

Drammen skal ha en stor variasjon av boliger med kvalitet, med ulike prisnivåer, ulik utforming, i ulike deler av byen.

Drammen skal tilby attraktive arealer for næringsvirksomhet.

Drammen skal tilby et effektivt, helhetlig og miljøvennlig transportsystem.

Status i dag

Drammen har gjennomgått en snuoperasjon der formålet har vært å ruste opp sentrum og styrke byens omdømme. Ren Drammenselv og Veipakke Drammen, opprusting av elvebreddene, torg og plasser, Ypsilon og Papirbredden er enkeltelementer i dette. Byjubileet i 2011 markerte fullføringen av denne snuoperasjonen. Grunnlaget er med dette lagt for en langsiktig byutvikling med kvalitet i Drammen.

Drammens rike historie som industriby, handelsby og regionsenter kan avleses i infrastruktur, bygninger og viktige plasser i byen. Opprustingen av Drammen sentrum har gjort flere av disse kulturminnene mer synlige og tilgjengelige. Historiske plasser og torg har blitt tatt i bruk på nye måter, og historiske bygninger har fått ny bruk og nytt innhold.

Med gjennomføringen av Veipakke Drammen har Drammen fått flyttet gjennomgangstrafikken ut av sentrum, og ut på omkjøringstunneler og sentrumsringen. Dette har vært en av de avgjørende premissene for utviklingen av bedre bymiljø, spesielt i Drammen sentrum.

Når det gjelder transporten til og fra Drammen, er det de siste årene foretatt betydelige oppgraderinger av jernbanetilbudet med flere avganger, særlig mot Oslo, og direkte forbindelse med flytoget til Gardermoen.

Veiinfrastrukturen mellom Drammen og Oslo er preget av betydelige kapasitetsutfordringer.

Via flyplassene Torp, Rygge og Gardermoen, som alle ligger i relativt kort reiseavstand til Drammen, er det gode forbindelser til utlandet.

Drammen havn er en av syv stamnetthavner i Oslofjorden. Havnen er en intermodal knutepunkthavn, der gods fra bil, bane og båt kan omlastes raskt og effektivt. Havnen har et kundegrunnlag på to millioner mennesker innenfor en radius av ti mil.

Drammen havn skal utvikles til en moderne og arealeffektiv byhavn, et midtpunkt i transformasjonen av fjordlinjen Tangen-Lier til en fjordlinje preget av boliger, næring og havn.

Veksten i Osloregionen preger Drammen i dag. Drammensområdet utgjør en del av vekstområdet rundt Oslo. Siden 2006 har netto befolkningsvekst i Drammen utgjort 5823 innbyggere, 1165 i gjennomsnitt pr år.

For å møte felles areal- og transportutfordringer i regionen deltar Drammen i samarbeidet Buskerudbyen. Buskerudbysamarbeidet omfatter kommunene Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Kongsberg, i tillegg til Buskerud fylkeskommune, Fylkesmannen i Buskerud, Jernbaneverket, Statens vegvesen og Kystverket. Buskerudbysamarbeidet er svært viktig for å sikre et velfungerende transportnett og en optimal arealutvikling for å takle fremtidig vekst.

Drammen søker også samarbeid med nabokommunene om områdeutvikling av tilgrensende arealer som faller inn under Buskerudbyens arealpolitikk. Samarbeid med Lier kommune om utvikling av Lierstranda/Brakerøya er et eksempel på dette.

Drammen deltar også i perioden 2010 – 2020 i prosjektet FutureBuilt sammen med Oslo kommune og Bærum kommune, og en rekke statlige virksomheter. Prosjektets visjon er å utvikle klimanøytrale byområder og arkitektur med høy kvalitet. Det er gjennomført flere enkeltprosjekter innenfor dette programmet i Drammen.

I 2011 var det 29831 boliger i Drammen. I snitt bor det 2,2 mennesker pr bolig. Antallet fullførte nye boliger har variert betydelig siste ti år, og fra toppåret 2007 til 2012 er antallet redusert. Det er nærliggende å knytte dette bl.a. til effektene av den internasjonale finanskrisen. Tall fra 2012 viser imidlertid vekst i antall fullførte nye boliger fra 2011. Det er ledige arealer for boligbygging. Befolkningsveksten og etterspørselen etter boliger er avgjørende for utbyggingstakten.

Veksten i boliger i perioden etter 2006 har særlig kommet i form av blokkleiligheter, som i 2011 er den boligtypen det var flest av i Drammen, etterfulgt av eneboliger og tomannsboliger.

Trender og utviklingstrekk

SSBs prognoser anslår en vekst fra dagens 65 000 innbyggere til et sted mellom 82 000 og 103 000 innbyggere i 2036. Middelalternativet innebærer en vekst til 91 000 innbyggere.

Tallene nedenfor er basert på siste tilgjengelige tall fra SSB. Tabellen har følgende forutsetninger:

  • Antall arbeidsplasser skal øke i takt med befolkningsveksten, slik at egendekningen av arbeidsplasser og sysselsettingsgraden opprettholdes på dagens nivå.
  • Antall personer som er registrert per bolig holder seg stabilt.
  • Andelen barn i barnehagealder holder seg stabilt i forhold til befolkningen som helhet.
  • Andelen barn i skolealder holder seg stabilt i forhold til befolkningen som helhet.
  • Biltettheten per innbygger beholdes på dagens nivå.
  • Antall kjørte kilometer per bil som er registrert i Drammen holder seg på samme nivå som i dag.


Trender har i de siste årene gått i retning av at flere ønsker å bo sentralt og sentrumsnært. Dette gjelder særlig unge mennesker uten barn og eldre som ønsker å bo i leiligheter med mindre vedlikehold enn eneboliger. Mange barnefamilier etterspør fortsatt eneboliger, men det antas at et økende antall barnefamilier ønsker å bo sentrumsnært og med mer urban boform.

Næringsstrukturen har gradvis endret seg i retning av en høyere andel kunnskaps-, service- og handelsbedrifter, mens andelen arealkrevende virksomhet og produksjonsbedrifter er redusert. Mennesker med kompetanse er næringslivets viktigste innsatsfaktor.

Befolkningsveksten vil føre til økt bruk av transportinfrastrukturen i Drammen. I tillegg kommer arbeidspendlingen til og fra Drammen og transportarbeidet som utløses av næringslivets behov for transport av varer og annet gods.

Utfordringer

De største utfordringene knytter seg til konsekvensene av befolkningsvekst og alderssammensetning og behovene dette skaper for boliger, næringsarealer, et velfungerende transportsystem og annen infrastruktur.

I årene fremover vil det være behov for store private investeringer i boliger og arbeidsplasser og offentlige investeringer i transport, utdanning og helse.

Økt utnyttelse vil i deler av byen skape dilemmaer i forhold til bevaring, utbygging og fornyelse. Veksten i innbyggere og arbeidsplasser vil innebære et betydelig press på transportinfrastrukturen. En utfordring er derfor å legge til rette for en byutvikling som gjør at flere kan gå, sykle eller bruke kollektivtrafikk, fremfor personbil.

Byutviklingen i Drammen må skje på en måte som ivaretar byens historie og bevarer viktige kulturminner.

Fortetting med kvalitet setter store krav til tilrettelegging og gjennomtenkte løsninger. Det er en spesiell utfordring å bygge og utforme urbane boområder med høy tetthet slik at de blir attraktive også for barnefamilier.

Et mangfold av boliger når det gjelder type, pris, beliggenhet og kvalitet, sammen med attraktive kvaliteter i bydeler og nærmiljø, vil bidra til at Drammen er en attraktiv kommune å bo i. Boligbyggingen har i de siste årene vært lavere enn tidligere. Takten i boligbyggingen må økes.

Økningen i antallet eldre innbyggere innebærer behov for flere tilrettelagte boliger for denne aldersgruppen, slik at flere kan bo hjemme lengre.

Behovet for næringsarealer må vurderes med utgangspunkt i den næringslivsstrukturen som Drammen har i dag og prognoser og ønsker for fremtiden. Næringslivet i Drammen består i stor grad av tjenesteyting og handel, og det er innen disse næringene en venter at veksten i fremtiden vil skje. Disse næringene er arbeidsplassintensive og lite arealkrevende, og veksten kan skje gjennom utvikling innenfor dagens byområde, på arealer med bred tilgjengelighet (kollektiv, bil, sykkel og gange). Planlegging av næringsarealer må også ta utgangspunkt i regionale behov og muligheter. Plansamarbeid mellom kommunene vil her være aktuelt.

Transportutfordringene må i økende grad løses på tvers av kommunegrensene, på en slik måte at arealbruksløsninger og transportløsninger henger sammen på en mest mulig effektiv og miljøvennlig måte.

Fra nasjonale og regionale myndigheter legges det sterk vekt på at offentlige virkemidler innenfor bl.a. areal- og transportområdet skal benyttes for å redusere privatbilens andel av transportbehovet, og dermed redusere utslippene fra transportsektoren. Reduksjon av lokal forurensning samt støy fra transportsektoren, vil også ha positiv effekt på folkehelsen til drammenserne.

En betydelig del av det kommunale veinettet, fortauene og gang- og sykkelveiene har en dårlig tilstand. For å legge til rette for at flere velger å gå eller sykle, må sikkerheten og fremkommeligheten for myke trafikanter ivaretas.

For at Drammen skal være en attraktiv by, må byens oppleves som trygg og ren, med uterom som har høy standard. Byens attraktivitet forutsetter at det stilles høye kvalitetskrav til renhold og vedlikehold. 

Hovedmål:

Drammen skal mestre veksten og skape et bedre bymiljø.

Langsiktige mål:

1. Drammen skal være en vakker, ren og trygg by.
2. Det skal være et mangfold av boliger i Drammen og Drammensregionen når det gjelder pris, størrelse, beliggenhet og utforming. Nye boliger skal være energieffektive.
3. Bragernes og Strømsø sentrum skal være hovedsenter for handel, service, kontorarbeidsplasser og kulturanlegg. Lokalt betjenende tilbud kan etableres i bydelssentrene.
4. Drammen skal ha et enkelt, trygt, raskt og miljøvennlig transportsystem som er tilpasset alle innbyggernes og næringslivets behov for mobilitet. 

Strategier:

1. Byveksten skal fortrinnsvis skje i elvedalen og skal legge til rette for at en større andel av transporten skjer ved å gå, sykle eller benytte kollektivtransport.
2. Kommunen skal føre en aktiv eiendomspolitikk i byområdet, med strategiske oppkjøp av eiendommer med tanke på utbygging av sosial infrastruktur og tilrettelegging for annen utbygging.
3. Områdeutvikling og investeringer skal prioriteres der dette kan gjennomføres som samarbeid mellom kommunen, andre offentlige etater og private. Sørge for en helhetlig planlegging av store, nye boområder for å sikre fortetting med gode kollektivløsninger og velutviklet infrastruktur.
4. Kommunen skal opprettholde høy kompetanse og kapasitet til å drive egne planoppgaver og samhandlingsplanlegging med private interessenter og nabokommuner.
5. Kommunen skal arbeide for at det blir etablert en bytransportpakke med bred finansiering, med utbygging og drift av kollektivtransport, gang-/sykkelveier, samt et tjenlig veinett og parkeringstilbud.
6. Godt tilbringersystem til kollektivknutepunktene.
7. Samarbeide med politiet for å skape en trygg by.
8. Fellesområder skal ha godt renhold og vedlikehold.
9. Et stort flertall av nye boliger søkes etablert innenfor elvedalen.
10. Utredning av bybane er en del av bytransportpakken.
11. Sikre sammenhengende grøntområder.
12. Planlegge og gjennomføre større utbyggingsprosjekter.
13. Det skal utarbeides en forpliktende verneplan for sammenhengende verneverdige bomoråder og enkeltbygg med verneverdig karakter.

 

 
Topp