Hopp til innhold Hopp til hovedmeny Hopp til søk Hopp til kontaktinformasjon Forsiden

Sammendrag

Ved denne rullering av kommuneplanen har bystyret valgt å se langt inn i fremtiden, mot neste byjubileum i 2036. Drammensregionen opplever sterk vekst, og denne vil trolig fortsette. Spørsmålet er derfor hva vi skal bli når vi blir større. For å finne svar ble det i 2011 igangsatt et arbeid med å utvikle en ny bystrategi, en strategi som er robust og levedyktig nok til å gi tydelig retning i de neste 25 årene. Bystrategien blir Drammen kommunes viktigste styringsdokument og gir føringer for alt annet planarbeid.

Dette er andre gang det igangsettes et helhetlig strategiarbeid for utvikling av drammenssamfunnet. Forrige gang, ved behandlingen av kommuneplan 2003-2014, avsluttet bystyret med å vedta visjonen om Naturbania:

”Miljø- og kompetansebyen Drammen - en tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap”

Denne planen fullførte arbeidet med å rense elva, legge trafikken utenom sentrum og ruste opp elvebreddene og torgene. Visjonen ble videreført i Kommuneplan for Drammen 2007 – 2018.

Arbeidet med ny bystrategi bygger videre på kjerneverdiene i visjonen om Naturbania. I januar og februar 2012 ble det gjennomført et bredt anlagt medvirkningsprosjekt for å få innspill til det videre arbeidet med bystrategien. For å gi næring til debatten ble det utarbeidet tre ulike scenarier – tre ulike utviklingsretninger for byen:

  • Globus, den internasjonale byen med størst vekt på utdanning, innovasjon og verdiskaping.
  • Friskus, det fysisk aktive bysamfunnet, med vekt på folkehelse og helseteknologi.
  • Inspiritus, med vekt på kultur, opplevelser og kreativitet.

Illustrasjon av fremtidsbildet Friskus.
Fremtidsbildet Friskus sikter bl.a. mot å øke innbyggernes fysiske aktivitetsnivå.

Tilbakemeldingene fra medvirkningsprosessen ga grunnlag for å identifisere to hovedsatsningsområder, utdanning og helse, men det er innarbeidet elementer og utviklingstrekk fra alle tre scenarier.

Byvekst med kvalitet

Drammen sier ja til vekst – ikke fordi befolkningsvekst er et mål i seg selv, men fordi veksten gir muligheter når det gjelder å utvikle Drammen til å bli en enda bedre by.

Skisse, utvikling på Marienlyst.
Illustrasjon av den fremtidige utviklingen på Marienlyst.

Veksten medfører også utfordringer. Flere mennesker og flere arbeidsplasser skaper press på byens arealer og transportsystemer. Dette skal møtes med flere boliger og arbeidsplasser fortrinnsvis i elvedalen, med nærhet til effektive kollektivstrenger. Et effektivt og helhetlig transportsystem skal videreutvikles. Folk som velger å flytte til byene, søker urbane kvaliteter med kultur og nærhet til handel, service og et godt utbygd kollektivtilbud. Samtidig skal hele byen tas i bruk, og det skal fortsatt være lett tilgang for alle drammensere til grøntområder, til marka, elva og fjorden. 

Drammen skal ha et mangfoldig boligtilbud, med variasjon i pris og størrelse og med vekt på tilgjengelighet, livsløpsstandard, bevaring og miljøvennlig boligbygging og rehabilitering.

Volleyball på Bragernes strand.
Bragernes strand er et populært møtested om sommeren. Her er det tilrettelagt for et variert strandliv midt i byen.

Såmannsarbeid

Drammen har i flere år høstet fra de store investeringene som er gjort i rensing av elva, nye veiløsninger, oppgradering av elvebreddene og offentlige uterom. De første årene i planperioden vil byen gå inn i en ny såmannsperiode. Det er behov for store private investeringer i boliger og arbeidsplasser og offentlige investeringer i transport, utdanning og helse.

Regional vekstmotor

Drammen skal være det regionale tyngdepunktet vest for Oslo hvor eksisterende næringer kan knoppskyte og videreutvikles og hvor det er attraktivt å etablere ny næring. Antall arbeidsplasser skal øke i takt med befolkningsveksten, slik at egendekningen av arbeidsplasser opprettholdes.  Det skal arbeides for å få universitet og styrket kompetanse på alle trinn fra barnehage via grunnskole til videregående nivå. Drammen trenger flere mastere og flere mestere, og det skal være attraktivt for disse å utøve sitt yrke i byen. Drammen som region vil være avhengig av etablering av et nytt moderne områdesykehus.

Flere skal lære mer

Drammen får behov for 1 500 nye barnehageplasser og trenger skoleplass til 4 000 nye elever i løpet av de neste 15 til 20 årene. Undervisningen disse får, vil danne grunnlaget for fremtidig verdiskaping i byen. Metodikken i Norges beste skole skal gjennomføres også i byens barnehager, og barn i Drammen skal kunne oppfylle hele sitt faglige potensial – med dokumentert bedre læringsutbytte enn landsgjennomsnittet.

Trygge og gode oppvekstvilkår

Fellesskapet har ansvar for å gi effektiv hjelp og gode muligheter til barn og unge som har en vanskelig start i livet. De seneste årenes økning i antall barn som trenger oppfølging fra barnevernet, skal møtes med forebyggende innsats og tidlig intervensjon. Dette vil redusere behovet for inngripen og forekomsten av så vel fysiske som psykiske lidelser.

Livskvalitet og mestring

Befolkningsøkning, og ikke minst økningen i andelen av eldre innbyggere, vil stille større krav til kommunens tjenester innenfor helse og omsorg. Drammen har allerede i dag betydelige utfordringer med hensyn til folkehelse. Mennesker med pleie- og omsorgsbehov skal ha innflytelse på det tjenestetilbudet de er avhengige av, og, så langt som mulig, ha anledning til å fatte beslutninger som angår deres eget liv. Kommunen skal søke samarbeid med frivillige for å kunne supplere de kommunale tjenestene, ikke minst blant de stadig flere friske eldre som vil være en stor ressurs for bysamfunnet.

Den inkluderende byen

Drammen skal være en raus og inkluderende by, med størst innsats overfor de som har de største behovene. Alle mennesker har ressurser, og disse skal mobiliseres til beste for den enkelte og for fellesskapet. En stadig større del av befolkningen skal være i arbeid eller i aktivitet, og færre skal være avhengig av sosialhjelp og andre offentlige ytelser. Utenforskapet skal reduseres, og flere skal styre eget liv.

Kultur

En av de store endringene i drammenssamfunnet de siste ti årene har vært at innbyggerne og bybrukerne i stadig større grad søker til og etterspør kulturtilbud. I 2011 ble det registrert mer enn én million besøk ved byens ulike kulturarenaer. Kulturens betydning i byen øker med graden av urbanisering. I takt med at byen vokser skal kulturtilbudet utvides, både i bredde og omfang, slik at alle grupper i befolkningen kan oppleve og delta i kulturaktiviteter.

Fra kulturskolen.
En byutvikling krever også en utvikling i byens kulturtilbud. Drammen tilbyr ulike kulturarenaer hvor innbyggere i alle aldre kan utvikle sine kunstneriske evner. Her representert ved kulturskolen.

Idrett og friluftsliv

Drammens innbyggere skal bli mer fysisk aktive, ikke minst for å bedre folkehelsen. Terskelen for å være fysisk aktiv skal være så lav som mulig. Så vel mosjonister som barn og eldre skal få mulighet til å bruke infrastrukturen innenfor idrett og friluftsliv og føle seg velkommen. Det skal også legges til rette for mer fysisk aktivitet innen de kommunale tjenesteområdene, i barnehager og skoler og til funksjonshemmede og eldre.

Bydelenes plass

Bydelene er også en del av byen, og koplingen mellom sentrum og bydeler skal bedres. Den enkelte bydels særpreg og kvaliteter skal videreutvikles, ved oppgradering av nærområder og ved å styrke skolene som arenaer for aktiviteter i nærmiljøet.

Finansiering og samarbeid

Drammen kommune vil gjøre store investeringer de neste ti årene - i barnehager, skoler og idrettsanlegg, veier og parker m.m. Store investeringer krever finansiell styring og disiplin, slik at kommunen til enhver tid kan betjene lån og avdrag. Det krever at driften er i balanse, og at det settes av midler til investeringene.

Drammensregionen er imidlertid avhengig av at alle ansvarlige tar ansvar. Transporttilbudet krever store investeringer gjennom Buskerudbysamarbeidet for å bygge effektive transporttjenester for flere, både på bane, buss, vei og for gående og syklende. Bystrategien forutsetter at også Buskerud fylkeskommune og statlige etater har evne og vilje til å samarbeide om nødvendige investeringer i drammensregionen. 

 

 
Topp