Hopp til innhold Hopp til hovedmeny Hopp til søk Hopp til kontaktinformasjon Forsiden

Innledning

Formålet med bystrategien

Alle kommuner er pålagt å vurdere behovet for utarbeidelse av ny kommuneplan i løpet av hver valgperiode.

Bystrategien utgjør samfunnsdelen av kommuneplanen for perioden 2013 - 2036. Samfunnsdelen av kommuneplanen skal stimulere og samordne den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale, kulturelle og estetiske utviklingen i kommunen, og sikre befolkningen muligheter til påvirkning av kommunens utvikling.

I tillegg inneholder bystrategien kommunal planstrategi for Drammen for perioden 2013 – 2015. Alle kommuner er pålagt å utarbeide en planstrategi som beskriver hvilke planer som skal utarbeides og revideres i inneværende valgperiode.

Arbeid med ny arealdel til kommuneplanen er igangsatt.

Kommuneplanen skal normalt ha et tolvårsperspektiv. Ved denne rulleringen av kommuneplanen har bystyret valgt å se langt inn i fremtiden, mot neste byjubileum i 2036.

Bystrategien og plansystemet i Drammen kommune

I 2012 innførte Drammen kommune mål- og resultatstyring (MRS). Hensikten med MRS er å tydeliggjøre politisk retning og ambisjonsnivå for kommunens programområder og sikre felles forståelse på alle nivå i organisasjonen. Sammen med de tverrsektorielle premissene innenfor arbeid med folkehelse, samfunnssikkerhet, miljø, mangfold og inkludering, samt de lover og regler som gjelder for kommunens virksomhet, utgjør dette kommunens helhetlige plan- og styringssystem.

Illustrasjon av Drammen kommunes plan- og styringssystem (foreløpig utgave).
Illustrasjon av Drammen kommunes plan- og styringssystem (foreløpig utgave).

Bystrategien utgjør, sammen med kommuneplanens arealdel, kommuneplanen for Drammen. Kommuneplan uttrykker og sammenfatter kommunens langsiktige mål. Kommuneplanen forteller hvilke oppgaver kommunen skal konsentrere seg om, og setter enkeltsaker inn i en helhet. Siden samfunnsdelen av kommuneplanen (Bystrategien) utarbeides først, vil denne også gi føringer for arbeidet med arealdelen av kommuneplanen.

Planen er utgangspunkt for økonomiplanen som har fireårsperspektiv, og rulleres årlig. Økonomiplanen setter mål som baserer seg på bystrategien, og som planlegges gjennomført i neste fireårsperiode. Målene skal være spesifikke, målbare, aksepterte og innenfor vedtatte ressursrammer. Rapportering skal vise i hvilken grad målene nås.

Vedtatte mål i økonomiplanen konkretiseres i virksomhetsplanene. Virksomhetsplanene skal reflektere og støtte målene som er politisk satt i økonomiplanen for programområdet. Gjennom virksomhetsplanene defineres virksomhetens bidrag til måloppnåelse for programområdet.

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging

Ved kongelig resolusjon er det 24. juni 2011 vedtatt nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. De nasjonale forventningene peker på oppgaver og interesser som regjeringen mener det er viktig at fylkeskommunene og kommunene fokuserer på i planleggingen for å bidra til gjennomføringen av gjeldende nasjonal politikk. Forventningene er retningsgivende, men ikke bestemmende, ved utarbeidelse av regionale og kommunale planer. Forventningene er avgrenset til planlegging etter plan- og bygningsloven.

De nasjonale forventningene omhandler følgende temaer:

• Klima og energi
• By- og tettstedsutvikling
• Samferdsel og infrastruktur
• Verdiskapning og næringsutvikling
• Natur, kulturmiljø og landskap
• Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø

Sammen med nasjonale rammer for kommunene gitt i lovverk, statlige planretningslinjer og statlige planbestemmelser, gir nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging føringer som ligger til grunn for kommuneplanens samfunnsdel. I enkelte kapitler er det referanser til slike føringer der dette er særlig relevant. Også for øvrig utgjør disse føringene premisser for innholdet i bystrategien.

Prosess og medvirkning

Drammens gjeldende kommuneplan ble vedtatt av Bystyret 26. februar 2008 og bygger videre på kommuneplanen fra 2003. Visjonen er ”Naturbania”:

Miljø- og kompetansebyen Drammen - en tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap.”

Arbeidet med ny bystrategi bygger videre på kjerneverdiene i visjonen Naturbania. Bystyret har ønsket en bred gjennomgang av visjonen, med gode muligheter for medvirkning fra befolkning, organisasjoner, nabokommuner, fylkeskommune, fylkesmann og andre interesserte.

Medvirkningsarbeidet i perioden frem til utarbeidelse av høringsutkast, har skjedd på tre hovedarenaer:

Fremtidsutstilling

Nærmere 2500 personer i alle aldre, både fra Drammen og fra nabokommuner besøkte utstillingen i perioden 28. januar-12. februar 2012. 121 personer valgte å komme med en rekke forslag, ønsker og synspunkter i gjestebøkene. På bykartet ble det tegnet og skrevet inn 30-40 ulike forslag til byutviklingstiltak.

Fra fremtidsverksted på Sundland i februar 2012.
Fra fremtidsutstillingen på Sundland i februar 2012.

Fremtidsverksteder

Borddialog/gruppearbeider stod sentralt under fremtidsverkstedene. På veggen ved hvert av gruppebordene var det hengt opp fire plakater. Tre av dem oppsummerte hovedpunktene i de tre fremtidsbildene. Den fjerde plakaten innholdt hovedpunktene som er felles forutsetninger for alle fremtidsbildene. De fire plakatene fungerte som arbeidsflater under gruppearbeidene.

Til sammen medvirket ca. 250 personer i fire fremtidsverksteder. Det største verkstedet samlet ca. 120 næringslivsledere, studenter, samt elever fra videregående skoler.

Digital medvirkning

Trafikktallene viser at bloggen oppnådde om lag like mange ”besøk” (2800) som fremtidsutstillingen, i samme tidsrom. Det ble postet 19 ulike blogginnlegg fra forhåndsrekrutterte bloggere. Blogginnleggene var konkrete innspill til videre byutviklingsgrep. På Facebook økte trafikken betydelig, fra lansering og gjennom hele utstillingsperioden. Ti oppslag på Facebook om Drammen2036 ble lest nær 8000 ganger.

For mer om medvirkningsprosessen i fasen før høringsutkastet, les her.

Etter bystyrets førstegangsbehandling var bystrategien på høring i seks uker. I tillegg til at høringsinstansene ble invitert til å komme med innspill, ble det også arrangert høringsmøter med ulike grupper. Innbyggere og bybrukere ble invitert til å gi kommentarer og forslag via en egen webportal.

Medvirkningsarbeidet etter høringsperioden har skjedd på følgende måte:

Politiske arbeidsverksteder

Gjennom fire arbeidsverksteder i januar ga bystyret sine innspill til bystrategien. I snitt samlet hvert verksted rundt 40 bystyrerepresentanter. Bystrategiens ulike temaer var fordelt på arbeidsverkstedene, og bystyret benyttet denne muligheten til å utvikle nye og videreutvikle eksisterende mål- og strategiformuleringer. Rådmannen har innarbeidet og bearbeidet forslagene som fremkom under arbeidsverkstedene i bystrategien. Bystyret har gjennom denne prosessen drøftet seg frem til felles strategiske veivalg for fremtiden. 

Bystyret har i tillegg gjennomført et eget arbeidsverksted med visjon som tema. På arbeidsverkstedet ga bystyret innspill til hvilke meningsbærende elementer som skal inngå i visjonen. Forslaget til ny visjon er i tråd med forslag fra arbeidsverkstedet.

Vekst med kvalitet

Befolkningsvekst er en hovedutfordring for Drammen frem til 2036. Sentrale spørsmål vil være hvor stor vekst ønsker kommunen, hvilke muligheter har kommunen for å påvirke veksten og hvordan forene kvalitet og vekst.
Et eksempel på egenskaper som kan defineres som bykvaliteter er utarbeidet av tidsskriftet ”Monocle”:

Bykvalitet

1. Internasjonale forbindelser
2. Kollektivtransport med punktlige avganger
3. Sjarme
4. Vakker
5. Liberale åpningstider
6. Ren
7. Tolerant
8. Responstid for nødetater
9. Trygghet/kriminalitet
10. Helsetjenester
11. Antall kinosaler
12. Urban byutvikling
13. Tilgang til naturen
14. Lokale opplevelser
15. Ny arkitektur med kvalitet
16. Hvor enkelt det er å starte opp en bedrift
17. Næringsklima
18. Miljø og økologi
19. Solforhold

Basert på tidsskriftet Monocles vurderingskriterier for ”Liveable cites”.


Vekst og kvalitet er to gjennomgående tråder i denne bystrategien.

For å møte utfordringene og mulighetene er drammenssamfunnet avhengig av å mobilisere de beste ressursene. Drammenssamfunnet må løfte sammen, bruke kreftene klokt og effektivt.

Drammen er en by og et samfunn som har tradisjon for å løfte i flokk og samarbeide om store oppgaver.

Midt på 1700-tallet, før Strømsø og Bragernes ble én by, var Drammen et internasjonalt handelssted med sterke forbindelser til det europeiske kontinentet og Norges viktigste utskipingshavn for tømmer.

Da den store bybrannen rammet i 1866, og store deler av Bragernes ble lagt i aske, klarte byen å gjenreise seg i løpet av få år. Noen av praktbyggene i Drammen i dag er fra disse gjenreisningsårene.

Da Drammen stod i fare for å bli kvalt av forurensning, trafikk og et frynsete renommé på 1980- og 1990-tallet, klarte byen å rense elva, gjennomføre veipakka og løfte seg til å bli en av de mest attraktive kommunene i Norge for både de som vil bo og de som vil drive næring.

Gjennom samarbeid med kunnskapsmiljøer og eiendomsutviklere, har Drammen skapt Papirbredden, bokstavelig talt på grunnvollene av det som tidligere var et av byens viktigste industriområder. De siste årene har byen vunnet en rekke nasjonale og internasjonale priser, som viser hvor langt byen har kommet.
 

Ypsilonbrua: Et eksempel på bykvalitet i Drammen
Ypsilonbrua, som binder Bragernes og Strømsø sammen, ble åpnet i 2008. Ypsilon har høstet flere priser, bl.a. ECCS European Steel Design Awards i 2009 og Nordisk Vegforums Brupris i 2012.

Drammen har mange muligheter i perioden frem mot 2036. Befolkningsveksten vil kunne gjøre det mulig å utvikle og modernisere Drammen, både når det gjelder næringsliv, offentlig virksomhet, kultur og opplevelser, handel, boliger og nye felles byrom. En større by vil kunne yte bedre tilbud til hele befolkningen.

Men veksten innebærer også utfordringer. Bl.a. vil veksten øke presset på kommunal økonomi, på infrastruktur som veier og skolebygg, og tjenester som barnevern og eldreomsorg.

Derfor innebærer veksten dilemmaer for Drammen. Vil Drammen vokse? Kan Drammen la være? Hva skjer om veksten uteblir?

Denne bystrategien anbefaler en planlagt vekst – en vekst med kvalitet. Alternativet til vekst er ikke at alt forblir som i dag. Alternativet er stillstand og stagnasjon og, etter hvert, fraflytting og forfall. Siden Drammen geografisk er en del av en av Europas sterkest voksende storbyregioner, er det lite trolig at kommunen kan stoppe befolkningsveksten. En vekst som kommer uten at byen er forberedt, vil bety overbelastning. Derfor må det legges planer for hvordan veksten kan møtes.  Planene må handle om hvordan Drammen kan skape en større by, med kvalitet.

Drammen kommune vil arbeide for en vekst med kvalitet ved å:

• Dokumentere resultater og bruke metoder med dokumentert effekt.
• Ta i bruk ny teknologi.
• Rekruttere og sørge for kompetanseutvikling.
• Samarbeide med frivillige, private, nabokommuner, fylke og stat.
• Ta vare på miljø- og kulturverdier.
• Sørge for god økonomistyring og langsiktig forvaltning av fellesskapets verdier.


 

 

 
Topp