Hopp til innhold Hopp til hovedmeny Hopp til søk Hopp til kontaktinformasjon Forsiden

Muligheter og utfordringer

Trender er krefter som er med på å forme fremtiden. Trendene påvirker Drammen både direkte og indirekte. Trendene har til felles at de i liten grad kan påvirkes. Derimot kan Drammen i betydelig grad påvirke hvordan effektene av trendene møtes. Trendene innebærer både utfordringer og muligheter.

I arbeidet med bystrategien ble det identifisert et bredt sett av internasjonale og lokale trender. Dette var grunnlag for utarbeidelse av fremtidsbildene Globus, Friskus og Inspiritus:

  • Globus, den internasjonale byen, med fokus på utdanning, innovasjon og næringsutvikling.
  • Inspiritus, opplevelsesbyen, med fokus på et frodig opplevelsestilbud og kreative næringer.
  • Friskus, helsebyen, med fokus på folkehelse, frivillighet og helseinnovasjon.

Her legges følgende trender til grunn:

TRENDER MULIGHETER UTFORDRINGER RISIKO
Globalisering Nye markeder, rekruttere arbeidskraft, internasjonal befolkning Tøffere konkurranse, lokale rammebetingelser for næringsvirksomhet, klima, integrering, toleranse Internasjonale konjunkturer, svak konkurranseevne for norske virksomheter
Befolknings-vekst Kraft til å gjennomføre byomdanning, urban byutvikling, arkitektur, videreutvikle bydelene, flere tilbud og tjenester, større arbeidsmarked, mindre CO2 utslipp pr innbygger Press på tjenester, press på sosial og teknisk infrastruktur og økonomi, forventningsgap, behov for flere arbeidsplasser

Vesentlig lavere eller høyere befolkningsvekst enn antatt. 

Uventet vekst innenfor enkeltgrupper i befolkningen.

Kunnskap og teknologi  Nye markeder, bedre tjenester, økt effektivitet, sosial mobilitet Øke utdanningsnivået, sørge for kunnskap som er relevant for arbeidslivet Sårbarhet, ”brain drain”, mange velger utdanninger som ikke er etterspurt i arbeidslivet
Vi lever lenger, og bedre Eldre klarer seg selv lenger, flere ressurssterke innbyggere med god tid  Redusere folkehelseproblemer For få yrkesaktive i forhold til totalt antall innbyggere
 Levekår Gode skoler, nok arbeidsplasser, aktivisering Sosial reproduksjon av dårlige levekår, flyktninger med store behov, store forskjeller mellom bydelene Tilflytting fører til en vesentlig vekst i levekårsutfordringene, Mange blir stående utenfor arbeidslivet
Byene vokser sammen Større felles bo- og arbeidsmarked Samarbeid om byutvikling, infrastruktur, transport, senterstrukturer Ikke mulig å bli enige om regionale løsninger på viktige felles utfordringer.
Styring og legitimitet Bygge bred støtte for utviklingstiltak Involvere alle som påvirkes før beslutningene fattes, løse nye problemer effektivt Tillitssvikt i forhold til demokratiske prosesser

 

Globale trender

Mange av trendene som vil påvirke Drammen frem mot 2036, vil være de samme som vil prege Düsseldorf, Durban og Dehli. Det er disse trendene som med fellesnavn kalles globalisering. For Drammen betyr globaliseringen at næringslivet vil få mulighet til å nå ut til nye markeder og til å skaffe seg kvalifisert arbeidskraft fra et større arbeidsmarked. Globaliseringen betyr også at Drammen vil fortsette å ha en utvikling der befolkningen blir stadig mer internasjonal – flere innbyggere fra ulike hjørner av verden. Drammen lykkes med å tiltrekke seg arbeidskraft etter hvert som konkurransen om arbeidskraften i Norge øker. Dette er med å gjøre Drammen til en spennende by, med en internasjonal kultur som skiller seg fra de fleste andre kommuner i Norge.

Globaliseringen betyr også at innbyggerne reiser mer, og har mer kunnskap om andre land og kulturer. Stadige forbedringer i forbindelsene over landegrensene med fly, båt, bil og tog gjør det lettere å reise og transportere varer og gods på global basis. Med sin sentrale plassering, nær jernbane, europaveier, havn og flyplassene Torp, Rygge og Gardermoen, som alle har internasjonale flyvninger, har Drammen gode muligheter til å styrke forbindelsene til storbyer i andre deler av verden.

Utfordringene ligger bl.a. i at næringslivet også vil måtte forholde seg til tøffere konkurranse. De lokale forutsetningene for å etablere og drive næringsvirksomhet i Drammen vil være en av flere rammebetingelser som påvirker vilkårene for næringsvirksomhet, sammen med lovverk, skatter og avgifter.

Det innebærer også utfordringer når det gjelder å være en tolerant by. Det må aksepteres at nye innbyggere lever sitt liv på andre måter, eller har andre tradisjoner og religioner, enn det som har vært mest vanlig tidligere.

Globaliseringen handler om globale endringer i klimaet, som på Østlandet bl.a. handler om større nedbørsmengder, større fare for oversvømmelser og ustabile grunnforhold.

En av risikoene i perioden frem mot 2036 knytter seg til internasjonale konjunkturer. Dersom en internasjonal økonomisk krise utvikler seg over tid, vil også Norge og Drammen merke effektene. Konsekvensene kan være større arbeidsledighet og en betydelig svekkelse av inntektene til kommunen. Drammen vil kunne være mer sårbar enn mange andre byer i Norge, fordi byens næringsliv i mindre grad enn mange andre steder er nært knyttet til olje- og gassvirksomhet.

Sterk befolkningsvekst

Osloregionen er en av regionene i Europa med sterkest befolkningsvekst. Som en integrert del av denne regionen, med bl.a. et felles bolig- og arbeidsmarked, vil Drammen også merke denne veksten i betydelig grad. SSBs befolkningsprognose frem mot 2036 spriker mellom vel 82 000 og 103 000 innbyggere, avhengig av hvilke trender som legges til grunn når det gjelder hvor mange som fødes og dør, hvor mange som flytter til Drammen fra andre deler av Norge eller fra utlandet. Prognosene viser i alle tilfelle at det vil skje en betydelig vekst i forhold til dagens innbyggertall på ca. 65 000. Dersom SSBs middelprognose legges til grunn, vil veksten i gjennomsnitt utgjøre noe under 1100 nye innbyggere pr år. I praksis vil antallet nye innbyggere variere fra år til år – noen år flere, og noen år færre. 

Mulighetene ligger blant annet i å bruke veksten, og dynamikken som dette skaper, som en drivkraft i byens fysiske utvikling, sørge for omdanning av områder som har behov for fornyelse og legge til rette for en moderne, urban byutvikling med mindre forurensning og klimagassutslipp. Befolkningsveksten vil øke etterspørselen etter bolig- og næringsarealer, noe som gir muligheter for ny urban byutvikling og kvalitetsarkitektur. Samtidig vil også veksten bidra til bedre forutsetninger for å ivareta byens eksisterende bygninger og fellesrom. Flere mennesker som ferdes i sentrum, kan bidra til å gjøre sentrumsområdene enda mer attraktive og sjarmerende, og gi bedre kundegrunnlag for handel og tjenesteyting.

En større by gir også større mulighet til å utvikle bydelene, med en variasjon av boliger, med særpreg og med gode nærmiljøer. Veksten vil kunne gjøre det attraktivt å investere i nye prosjekter. Kommunen har mulighet til å påvirke utviklingen og bidra til kvalitet gjennom arealplanleggingen. Fjell 2020 er et eksempel på utvikling av en bydel hvor kommune, beboere, borettslag og grunneiere samarbeider om oppgradering og utbygging og hvor kommunen både er utbygger og planmyndighet. Andre store utbyggingsprosjekter vil ha utbyggere som samarbeider med kommunen om utbyggingen, som for eksempel på Sundland.

En større by betyr et større kundegrunnlag, som gir muligheter for et bredere tilbud innenfor handel, private og offentlige tjenester, kafeer og restauranter, kultur og opplevelser. Befolkningsveksten vil også styrke kundegrunnlaget for offentlig infrastruktur som jernbane og kollektivtransport, der det i dag er ledig kapasitet, styrke grunnlaget for å videreutvikle utdanningstilbud i Drammen, bl.a. på høgskole/universitetsnivå og gi grunnlag for et nytt moderne sykehus.

For næringslivet gir veksten muligheter når det gjelder å tiltrekke seg arbeidskraft som bedriftene er avhengige av, samtidig som innbyggerne kan velge mellom flere potensielle arbeidsgivere.

Veksten vil sette kommunens ressurser under press. Flere personer som trenger kommunale tjenester øker behovet for en effektiv kommuneorganisasjon, tydelige prioriteringer og målrettede investeringer. Økonomistyringen må ha et langsiktig perspektiv og sørge for drift med balanse mellom inntekter og utgifter. Per i dag har Drammen inntekter pr innbygger som utgjør ca. 94 prosent av landsgjennomsnittet. Det betyr at utgiftene må være under 94 prosent av landsgjennomsnittet. Innenfor dette må kommunen sørge for tjenester med høy kvalitet, verdibevarende vedlikehold og nødvendig investeringsevne for å møte behovet for nye barnehager, veier, skoler og helse- og omsorgstjenester.

For å sikre rask og tilstrekkelig utbygging av infrastruktur, vil det være behov for nye former for utbygging og drift, nye samarbeidsformer med frivillige og private og nye drifts- og finansieringsformer.  Presset på kapasitet og økonomi, kombinert med høyere krav til kvalitet på tjenestene i befolkningen, kan likevel resultere i et gap mellom forventninger og hva kommunen kan levere. En særskilt utfordring knytter seg til veksten i utgiftene til lønn og pensjon, som kan øke mer enn effektiviserings- og produktivitetsveksten i kommunens tjenesteproduksjon.

Utfordringene vil også knytte seg til behovet for rekruttering og kompetanseutvikling blant de ansatte. Det vil videre være utfordringer knyttet til å få arbeidstakere som nærmer seg pensjonsalder til å bli værende i arbeid lenger, slik at deres erfaring, kompetanse og arbeidskraft fortsatt kan komme fellesskapet til gode.

For Drammen vil veksten i antallet innbyggere innebære en utfordring når det gjelder behovet for at det skapes flere arbeidsplasser, slik at balansen mellom antallet innbyggere og arbeidsplasser opprettholdes.

Den største risikoen når det gjelder befolkningsvekst, knytter seg til om veksten enten uteblir eller blir langt mindre enn antatt, eller om veksten blir mye større enn det er laget planer for å håndtere. I alle tre tilfeller vil dette slå svært negativt ut for kommunens økonomi og kvaliteten på de kommunale tjenestene.

Kunnskap og teknologi

Generelt går utviklingen i retning av at kunnskap blir en stadig viktigere innsatsfaktor for næringslivet. Den internasjonale finanskrisen presser bedriftene i landene som er hardest rammet, til å bli mer effektive, kutte kostnader og heve kvaliteten.  Generelt høyere kostnader sammenlignet med de fleste andre land, vil gjøre det utfordrende for bedrifter i Drammen, og i resten av Norge, å møte denne konkurransen, unntatt innenfor områder der bedriftene leverer unike produkter eller har unik spisskompetanse som markedet er villig til å betale for.

Drammens næringsliv er relativt lite eksportrettet, men er likevel konjunkturfølsomt. Det betyr at ringvirkningene fra de eksportrettede næringene i Norge – om det går bra eller dårlig – påvirker lønnsomhet og sysselsetting i Drammen. I første omgang vil dette sannsynligvis påvirke forretningsmessig tjenesteyting, som har hatt sterk vekst i sysselsettingen de siste årene, og industri, som hatt en klar nedgang i sysselsettingen de siste tiårene. I neste omgang vil det også påvirke bl.a. handel og transport, som til sammen er store næringer i Drammen.

Kunnskapsbasert teknologiutvikling vil også gjøre seg gjeldende innenfor offentlig sektor. Et eksempel er pleie- og omsorgssektoren. Teknologiutviklingen vil gjøre det mulig å øke tryggheten og kvaliteten i omsorgen for eldre med pleiebehov. Drammen har særskilte muligheter innenfor helseteknologiområdet, fordi byen allerede har sterke miljøer innenfor dette feltet. Et samarbeid mellom kommunen, kunnskapsinstitusjonene og bedrifter innenfor dette området vil kunne være til nytte for alle tre parter. Det er også muligheter knyttet til å trekke innbyggerne og brukerne mer inn i utvikling av teknologi i tjenestene. Ny teknologi kan også benyttes for å påkalle hjelp fra nødetater og annet hjelpepersonell og redusere responstiden.

Fra Vitensenteret på Høgskolen i Buskerud
Fra Vitensenteret på Høgskolen i Buskerud.

Kunnskapsutviklingen starter i barnehagen og skolen. Gjennom målrettet satsing de siste årene, har Drammen staket ut en kurs for å løfte kvaliteten i skolen. Det handler om å gi hver enkelt elev en mulighet til å ta ut sitt potensial, uavhengig av bakgrunn. Gode skoler legger grunnlaget for sosial mobilitet.

Det gjennomsnittlige utdanningsnivået i Drammen er noe lavere enn landsgjennomsnittet og vesentlig lavere enn bl.a. Oslo. For å henge med i en utvikling der kunnskap blir stadig viktigere, er det en utfordring å øke utdanningsnivået generelt, samtidig som innrettingen på utdanningen svarer til næringslivets og offentlig sektors reelle behov.

Risikoen når det gjelder teknologi og kunnskap, ligger bl.a. i sårbarheten som ny teknologi kan representere. Siden teknologi blir viktigere, er konsekvensene også større når den svikter. De siste årene har det vært flere eksempler på at offentlig sektor har gjort kostbare teknologianskaffelser som ikke har fungert tilfredsstillende. Teknologiske systemer er sårbare når uforutsette hendelser oppstår, eller når noen bevisst forsøker å ramme dem gjennom angrep, for eksempel virus og hacking.

Det er en risiko at Drammen ikke selv lykkes i å ta i bruk kompetansen i befolkningen, at unge mennesker med utdanning velger å flytte, eller at Drammen blir soveby for høyt utdannede som har sin arbeidsplass et annet sted i Osloregionen. Det er også risiko knyttet til at unge mennesker velger utdanning som ikke blir etterspurt i arbeidslivet.

Vi lever lenger og bedre

Vi lever lenger. Viktige årsaker er bl.a. bedre helseoppfølging gjennom hele livet og mindre helsefarlig arbeid. Utviklingen gir muligheter for at flere eldre kan være aktive lengre, og at behovene for hjelp i hjemmet og pleietiltak melder seg senere enn før. Friske og aktive eldre vil være en viktig ressurs for Drammenssamfunnet, bl.a. gjennom frivillig arbeid.

En økende del av helseutfordringene vil være knyttet til livsstilsrelaterte plager. Dette skyldes dårlig kosthold, manglende sosial kontakt, fysisk inaktivitet og rus, samt aldersrelaterte plager. Slike folkehelseutfordringer utgjør først og fremst betydelige belastninger for den det gjelder, men utgjør også store kostnader for samfunnet.

Utfordringene knytter seg i denne sammenheng til å legge til rette for at befolkningen får tilbud om sosiale og fysiske aktiviteter, at de har kunnskap om hvordan de kan unngå helseplager og er motiverte til å foreta eventuelle livsstilsendringer.
Risikoen knytter seg til et scenario der antallet pensjonister stiger raskt, samtidig som en for stor andel av befolkningen i yrkesaktiv alder står utenfor arbeid som følge av helseproblemer. Dette vil føre til et stort press på både de menneskelige og de økonomiske ressursene i kommunen.

Levekår

Flertallet i Drammen har det godt og har gode levekår. Generelt har Drammen, som resten av Norge, hatt en positiv utvikling i levekårene, med bl.a. bedre helse, høyere inntekt og høyere levestandard, når man ser utviklingen gjennom de siste tiårene.

Drammen har likevel større utfordringer innenfor levekår enn gjennomsnittet av norske kommuner. I følge Folkehelseinstituttets Folkehelseprofil for Drammen, har Drammen bl.a. flere personer med grunnskole som høyeste utdanning sammenlignet med landet forøvrig. Andelen personer i husholdninger med lav inntekt er høyere enn i landet for øvrig, og arbeidsledigheten er noe høyere enn landsgjennomsnittet.

Drammen har høyere andel innvandrere enn de aller fleste norske kommuner. De fleste innvandrere i Drammen har gode levekår. Vanskelige levekår er likevel overrepresentert i denne gruppen sammenlignet med Drammens befolkning som helhet. Dette gjelder særlig innvandrere fra Asia og Afrika som nylig har kommet til Norge. Det er en særskilt utfordring å øke andelen kvinner med innvandrerbakgrunn som deltar i arbeidslivet.

     

Rusproblemer har negativ innvirkning på levekårRusproblemer har negativ innvirkning på levekår.

Personer med psykiske plager eller rusproblemer utgjør også grupper som statistisk sett har større levekårsutfordringer enn gjennomsnittsbefolkningen.

Mulighetene knytter seg bl.a. til å sørge for sosial mobilitet. Arbeid og utdanning er sentralt i denne sammenheng. I tillegg er helseoppfølging og gode boliger av stor betydning.

Utfordringene knytter seg til å unngå at dårlige levekår reproduseres fra en generasjon til den neste, eller at mennesker over lang tid forblir i en livssituasjon med dårlige levekår.

Det vil også være en utfordring dersom det over tid skjer en utvikling der forskjellene mellom bydelene øker når det gjelder levekår.

Risikoen når det gjelder levekår, knytter seg bl.a. til om Drammen får en stor innflytting av mennesker som fra før har vanskelige levekår og store hjelpebehov og om mange blir stående utenfor arbeidslivet.

Byene vokser sammen

Drammen er en del av en raskt voksende Osloregion. Mobiliteten og de indre forbindelsene innenfor denne regionen vil forsterkes. I flere deler av regionen vil bysamfunn vokse sammen, på tvers av dagens kommune- og fylkesgrenser.

Oslo er den viktigste motoren for vekst i befolkning og verdiskapning i regionen. Drammen er et regionalt tyngdepunkt vest for Oslo. Byen har flere arbeidsplasser enn innbyggere. Drammen har egne bykvaliteter, og egen byidentitet, i tillegg til å være et av flere tyngdepunkt innenfor Stor-Osloregionen.

Papirbredden 2
Papirbredden 2 - hus 1 vant Drammen bys byggeskikkpris 2013. Bygget huser bl.a. deler av Høgskolen i Buskerud, deler av Høgskolen i Telemark, Studentersamskipnaden i Buskerud og Arbeidstilsynet.

Denne trenden skaper muligheter når det gjelder å legge til rette for større integrerte bolig- og arbeidsmarkeder. Det betyr at bedriftene får et større tilbud av arbeidskraft, at innbyggerne kan finne arbeid blant et større antall arbeidsgivere og finne en bolig som passer for dem innenfor et større geografisk område.

Det blir stadig tøffere konkurranse mellom de ulike delene av Osloregionen. En utfordring for Drammen blir å hevde seg i denne konkurransen, og være attraktiv å flytte til og etablere næringsvirksomhet i. Byutvikling og arealpolitikk vil være viktige virkemidler for å utnytte mulighetene som dette innebærer, bl.a. med tilrettelegging for den type næring og den type boliger som Drammen ønsker å tilby, som del av en større funksjonell region. Viktige spørsmål i denne sammenheng, er hvor veksten skal komme, hvordan utbyggingen skal skje, hvordan sikre variasjon i boligtilbudet, hvordan skape gode bomiljøer, fornyelse og bevaring og tilstrekkelige boliger for de som ikke kan skaffe seg en bolig på vanlig måte. Valgene som gjøres, vil være med å forme byens attraktivitet og identitet.

For innbyggere og bedrifter vil de administrative grensene mellom kommunene fortone seg som lite betydningsfulle. Det avgjørende er hvordan infrastruktur, transportsystemer, byutvikling og senterstrukturer er tilrettelagt i forhold til behovene. For eksempel vil et attraktivt kollektivtilbud, med hyppige avganger og god regularitet, avhenge av at kommunene samarbeider om byutvikling som gir kollektivtrafikken kundegrunnlag og god fremkommelighet. Lokalisering av enkelte arealkrevende funksjoner krever også regionalt samarbeid. Det er utfordrende å få til et godt samarbeid som gjør at regionen i fellesskap klarer å få til en god helhetlig utvikling. Kommunene kan ha motstridende interesser som må avveies, og det er avgjørende at alles interesser blir ivaretatt så godt som mulig for at et samarbeid kan være mulig.

I noen tilfeller vil samarbeid med de nærmeste kommunene være riktig nivå for å få til gode løsninger, i andre sammenhenger vil Buskerudbyen eller Stor-Osloregionen være arenaene for samarbeid.

Risikoen ligger i at det ikke er mulig å finne frem til gode konsensusbaserte løsninger. Det vil i så fall bety at man gjør valg som resulterer i uhensiktsmessige løsninger for regionen som helhet.

Styring og legitimitet

God styring handler bl.a. om å sørge for trygghet og velferd for innbyggerne. Dette forutsetter god bruk av ressursene, både menneskelige og økonomiske, så vel som gode beslutninger.

Gode og legitime beslutninger vil i økende grad stille krav til prosessene som leder frem til beslutningene. Det er ikke tilstrekkelig at vedtak er fattet på formelt riktig grunnlag. For å være legitime, må det være mulighet for deltakelse fra de som påvirkes av beslutningene. For Drammen handler det bl.a. om å ha åpne demokratiske prosesser, og at kommunen er proaktiv når det gjelder å engasjere og informere om de politiske prosessene som foregår. Mulighetene ligger i å bygge konsensus rundt viktige veivalg for Drammen, slik Drammen også tidligere har lykkes med.

Styring handler om evnen til å løse nye problemer. Dette stiller bl.a. krav til kommunen om å omstille seg raskt, være fleksibel og mulighetsorientert. Det handler også om å løse problemene gjennom nye organisasjonsformer. Stadig oftere vil det melde seg behov for at problemer må løses gjennom samarbeid på tvers av administrative grenser og nivåer, for eksempel gjennom samarbeid over kommunegrensene eller med fylkeskommune og stat. Samhandlingsreformen er et eksempel på dette. Samarbeid om oppgaveløsning vil omfatte privat og frivillig sektor.

I perspektivet frem mot 2036, vil det kunne skje endringer i ansvarsdelingen, for eksempel at nye oppgaver blir overført til kommunene, eller at nasjonale myndigheter beslutter endringer i kommunestrukturen som påvirker kommunegrensene i drammensregionen.
Risikoen knytter seg til konsekvensene av at Drammen ikke lykkes med å legge til rette for gode beslutningsprosesser. I verste fall vil det over tid undergrave tilliten til Drammen kommune og til lokaldemokratiet i byen. 

Medvirkning, fremtidsverksted 2036 på Sundland, februar 2012
Fra åpningen av fremtidsutstillingen på Sundland.

 

 
Topp