Hopp til innhold Hopp til hovedmeny Hopp til søk Hopp til kontaktinformasjon Forsiden

Fellesutgifter med videre

Pensjonskostnader og premieavvik

I virksomhetenes regnskap utgiftsføres betalt pensjonspremie til kommunens tre pensjonsordninger i Drammen kommunale pensjonskasse, KLP (sykepleiere) og Statens pensjonskasse (pedagogisk personale). I henhold til den kommunale regnskapsforskriftens § 13 er det imidlertid aktuarberegnet netto pensjonskostnad  som skal belastes driftsresultatet.  Dette innebærer at driftsresultatet korrigeres for differansen mellom betalt pensjonspremie og beregnet netto pensjonskostnad. Dette benevnes som premieavvik  og føres mot balansen, slik at bokførte premieinnbetalinger resultatmessig jevnes ut over flere år. Balanseførte premieavvik amortiseres (tilbakeføres) med like store beløp over 7 år . 

Den reelle årlige belastningen i kommuneregnskapet består således av beregnet netto pensjonskostnad og amortisering av tidligere års premieavvik. Som det fremgår av figuren nedenfor har pensjonsbelastningen i Drammen bykasse økt kraftig siden 2007, men har vist en avtagende vekst etter 2012. Som det fremgår av figuren ble det en tydelig nedgang i bykassens samlede belastning i 2015, som følge av redusert netto pensjonskostnad. Oppdatert prognose for 2016 og budsjett-estimat for 2017 viser at det igjen forventes en vekst i netto pensjonskostnad, men total utgiftsbelastning i bykassen drives særlig opp økende amortiseringskostnad knyttet til inndekning av tidligere års premieavvik. Samlet belastning er anslått å øke med 8,6 prosent i 2016 og med 4,7 prosent i 2017. 

Utvikling i Drammen bykasses pensjonskostnader

Netto pensjonskostnader

For å begrense veksten i de akkumulerte premieavvikene la Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) over flere fram til 2013 opp til en viss innstramming i parameterverdiene for beregning av netto pensjonskostnad.  Som figuren ovenfor viser bidro dette til en betydelig økning i kommunens pensjonskostnader utover normal lønnsvekst. Fra 2014 har imidlertid ikke KMD foretatt ytterligere innstramminger i parameterverdiene. Sammen med lavere lønns- og G-vekst og har dette bidratt til å dempe utviklingen i pensjonskostnadene. I tillegg har omlegging av uføreordningen fra 1. januar 2015 hatt stor påvirkning på kommunens netto pensjonskostnad. Ved at staten har påtatt seg en større del av utbetalingene fra uføreordningen reduseres pensjonskassenes framtidige forpliktelser. 

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har lagt opp til at forholdet mellom diskonteringsrenten og forventet lønnsvekst skal være uendret tilsvarende ett prosentpoeng i 2017. Aktuarberegnede prognoser for 2016 og 2017 viser en vekst i bykassens netto pensjonskostnad på henholdsvis 4,9 prosent i år 2,2 prosent i 2017.  Dette innebærer at bykassens netto pensjonskostnader forventes å øke fra 204 til 208 millioner kroner i 2017.  

Reguleringskostnad

Basert på uviklingen i pensjonskassenes fremtidige forpliktelser, blant annet som følge av lønns- og G-vekst, innkreves årlig reguleringspremie i tillegg til ordinær pensjonspremie både fra DKP og KLP. Basert på foreløpige anslag fra pensjonskassene er det avsatt 103,3 millioner kroner til reguleringspremie i 2017 og i resten av planperioden.

Premieavvik og amortiseringskostnader

Som nevnt bidrar de årlige premieavvikene til forbedring av årsresultatet, samtidig som de må inndekkes med 1/7 over senere års regnskap.  Oppdatert prognose for premieavviket i 2016 er på 71,7 millioner kroner etter at årets reguleringspremie er delvis dekket med 54,9 millioner fra premiefond .  Som følge av høyere reguleringspremie og moderat vekst i netto pensjonskostnad forventes premieavviket i 2017 å bli 122,9 millioner kroner. Det foreligger foreløpig ikke aktuarberegninger for perioden 2018-2020, og rådmannen har derfor valgt å opprettholde tilsvarende nivå på premieavviket i resten av planperioden. 

Oppdatert beregning av amortiseringskostnaden i 2016 er på 84,3 millioner kroner. I 2017 forventes denne å øke til 93,3 millioner kroner, mens den i resten av planperioden er beregnet å øke gradvis til 125,4 millioner kroner i 2020. Med disse forutsetningene vil amortiserings-kostnaden fra og med 2020 være noe høyere enn premieavviket. Den sterke veksten i amortiseringskostnadene må ses i forhold til redusert amortiseringsperiode på 7 år for premieavvik som oppstår fra og med regnskapsåret 2013. 

Drammen kommune forventes å ha et akkumulert premieavvik på om lag 607 millioner kroner ved utgangen av 2016. Med de budsjetterte forutsetninger vil det akkumulerte premieavviket øke til om lag 637 millioner kroner ved utgangen av 2017. Ved utgangen av planperioden i 2020 er akkumulert premieavvik anslått å utgjøre om lag 657 millioner kroner. Høyt akkumulert premieavvik representerer en kraftig svekkelse av Drammen kommunes likviditet, og det er derfor positivt at det bygges opp fondsreserver som en likviditetsmessig motvekt til premieavviket. 

Avsetning pensjonspremier mv. 

Det foreslås satt av totalt 8,2 millioner kroner fra 2017 til dekning av pensjonsrelaterte forhold. Bevilgningen skal dekke følgende forhold:

  • Avregning AFP 62-64: Det innbetales løpende en ”premie” til DKP til finansiering av utgifter til AFP 62-64 år på 0,6 prosent av pensjonsgivende inntekt. Utgiftene til AFP skal i sin helhet dekkes av arbeidsgiver, og det foretas en årlig avregning av ordningen. Ut fra nivået på avregningsbeløpet de senere årene foreslås den budsjettmessige avsetningen opprettholdt på 7,0 millioner kroner per år i perioden 207-2020. 
  • Overføringsavtalen med Statens pensjonskasse: Avsetningen dekker også om lag 1,2 millioner kroner i sikringstilskudd og kontingent knyttet til DKP’s overføringsavtale med Statens pensjonskasse. 

Lønnsreserve

I samsvar med forutsetningene i statsbudsjettet er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 2,7 prosent i budsjettforslaget for 2017. Programområdene er foreløpig kompensert for helårsvirkningene av de lønnstillegg som er gitt i 2016 med 19,8 millioner kroner. Dette tilsvarer et overheng på om lag 0,9 prosent. 

Resterende del av forventet lønnsvekst tilsvarende 1,8 prosent av lønnsmassen, er satt av til den sentrale lønnsreserven med 41,0 millioner kroner. Den sentrale lønnsreserven vil bli fordelt mellom virksomhetene etter hvert som resultatene av neste års lønnsoppgjør foreligger.

Øvrige fellesposter

Refusjon sykelønn av feriepenger budsjetteres sentralt, og er videreført med en forventet årlig inntekt på 6,2 millioner kroner i hele planperioden. 

 
Topp