Hopp til innhold Hopp til hovedmeny Hopp til søk Hopp til kontaktinformasjon Forsiden

Gjeld og finansposter

Renteforutsetninger

Drammen kommune baserer sine renteforutsetninger på utviklingen i styringsrenten og 3 til 6 måneders Nibor. Styringsrenten er regulert ned en ganger i løpet av 2016 fra 0,75% til 0,50%. Det er ingen forventninger om endringer ved neste rentemøte. Norges banks rentekurve er flat med kun svak stigning fra 2019. 

Nibor har variert noe i løpet av 2016. Første halvår av 2016 var Nibor fallende mens fra juli har det vært en svak oppgang og er ved utgangen av oktober på tilnærmet likt nivå som ved årets start. Per utgangen av oktober i år er gjennomsnittet for 3 måneders NIBOR på 1,05 prosent. For september og oktober er gjennomsnittsrenten på henholdsvis 1,09 og 1,11 prosent. 

Kommunalbanken økte sine marginer til 70 punkter i forbindelse med at banken blant annet fikk økt krav til egenkapital. KLP har justert marginene opp og har 70 punkters margin på sine lån for øyeblikket. Signalene fra Kommunalbanken tilsier at marginen på 70 punkter vil vedvare.

Drammen kommune forsøker å optimalisere sin gjeldsportefølje, og i tider med lav Nibor og høyt påslag fra Kommunalbanken/KLP vil det vurderes om nye låneopptak gjøres opp mot 3 mnd Nibor. Drammen kommune har beskrakning i finansreglementet på at maksimalt 2/3 av gjeldsporteføljen kan ha flytende rente (rentebinding kortere enn et år).

Utvikling i Nibor og styringsrente

Rådmannen har valgt å legge til grunn en lavere budsjettrente i planperioden enn hva som var lagt til grunn i gjeldende økonomiplan. For 2017 er det lagt til grunn et gjennomsnitt for 3 måneders NIBOR på 1,10 prosent. Ut fra de marginpåslag markedet for tiden krever tilsvarer dette en forventet lånerente på 1,8 prosent for lån med kortsiktige vilkår. Det innebærer at budsjettforutsetningene tar høyde for at Nibor kan svinge noe i løpet av 2017 som kan kunne påvirke låneopptak og refinansieringer som gjøres løpende gjennom året.

Rentebane

Utover i planperioden er det knyttet usikkerhet til renteutviklingen.  Renten påvirkes av forhold som utviklingen i internasjonal økonomi og oljeprisene. Basert på markedets og bankenes forventninger om utvikling i renten legger rådmannen til grunn en forholdsvis flat rentekurve som tilsier en forventning om at rentenivået vil holde seg lavt i hele perioden, men med en svakt stigende kurve. For årene 2017-2020 er budsjettforslaget basert på at 3 måneders NIBOR ligger i intervallet 1,10 til 1,35 prosent. 

Internrenten for Lånefondets utlån til Drammen bykasse og de kommunale foretakene er for hele perioden forutsatt videreført med dagens nivå på 3,5 prosent. For å unngå for store svingninger er det forutsatt at internrenten over tid skal tilsvare rentenivået for lån med 3-5 års sikring. Også byggelånsrenten som belastes kommunale investeringsprosjekter videreføres med 3,5 prosent i planperioden. Den utflatende trenden i innlånsrenten vurderes ikke å være betydelig nok til å endre prinsipp i forhold til beregning av internrente. 

Lånefondets gjeld

Lånefondet fungerer som en internbank for kommunen. Med unntak av formidlingslån i Husbanken skal alle låneopptak for Drammen kommune som juridisk enhet skje i regi av Lånefondet. Låneopptak gjøres når det er behov for finansiering av vedtatte investeringer. Lånefondets lånegjeld er stipulert til 5 486 millioner kroner per utgangen av 2016. Dette er noe lavere enn forutsetningen i gjeldende økonomiplan. 

Lånefondets resultatbudsjett for perioden 2017-2020 er basert på de omtalte renteforutsetninger samt de lånerammer som fremgår av forslaget til investeringsbudsjett i del fire. Det satses videre på investeringer innefor skole og barnehage, helse, vann og avløp, idrett, samferdsel og fellesarealer. Til tross for at rådmannen legger opp til en egenfinansiering av bykassens investeringer med 580 millioner kroner i planperioden gir dette en fortsatt vekst i kommunens lånegjeld. Per utgangen av 2016 er den samlede lånegjelden anslått å øke til 5 486 millioner kroner, mens det anslås en lånegjeld på om lag 6 176 millioner kroner ved utgangen av 2020. Økningen i lånegjelden fremkommer som en netto mellom låneopptak og avdrag i perioden.

Lånefondets langsiktige gjeld

Lånefondets langsiktige lånegjeld

Som det fremgår av tabellen vil gjelden øke med 214 millioner kroner fra 2016 til 2017. Deflatoren er satt til 2,5 prosent og utgjør omtrent 137 millioner kroner og dermed er realøkningen på gjelden omtrent 77 millioner kroner utover deflator.

Sammenlignet med andre kommuner har Drammen kommune en høy lånegjeld. Dette er tilfelle om man ser på utviklingen i brutto lånegjelden eller om man ser på utvikling av netto lånegjeld i forhold til brutto driftsinntekter eller i forhold til innbyggertall. Veksten i lånegjelden har derimot flatet noe ut i perioden 2014-2016 sammenlignet med tidligere år. Det legges opp til en videre dempet lånevekst i økonomiplanen for 2017 til 2020. 

Tabellen nedenfor viser konserntall for Drammen kommune med KF’er og andel av netto gjeld i IKS’er hvor Drammen kommune har eierandeler. 

Netto lånegjeld per innbygger
Fordeling av lånefondets gjeld

Figuren nedenfor viser fordelingen av lånefondets gjeld slik den er forventet å være per utgangen av 2016. Korrigert for vann og avløp er gjelden på 4 258 millioner kroner. Av dette utgjør Drammen bykasses andel 1 045 millioner kroner. 

Fordeling av lånefondets gjeld

Rentefølsomhet i lånefondet

Med en høy gjeld er Drammen kommunen eksponert for rentesvingninger. Svingningene reduseres ved å sikre deler av låneporteføljen. I henhold til finansreglementet skal minimum 1/3 av gjeldsporteføljen ha flytende rente, (rentebinding kortere enn et år), minimum 1/3 skal ha fast rente (rentebinding lenger enn et år), mens 1/3 skal vurderes ut i fra markedssituasjonen. Andelen av gjeldsporteføljen som har fast rente skal fordeles i segmenter på en slik måte at kommunen får lavest mulig refinansieringsrisiko.

Rådmannen søker å oppnå en godt tilpasset renteprofil basert på utvikling i kortesiktige og langsiktige renter. I løpet av 2016 har låneopptak og refinansieringer blitt gjort til en kombinasjon av flytende og faste rentebetingelser. Dette har blitt gjort for å opprettholde en sikringsandelen som er godt innenfor finansreglementets krav og for å opprettholde en vektet løpetid (durasjon) i låneporteføljen som er med på å redusere refinansieringsrisiko. Rentesikring gir mer forutsigbare fremtidige renteutgifter, men har samtidig en kostnad i form av høyere rente enn de flytende (kortsiktige) rentene.  Per 2. tertial 2016 er fordeling av lånegjelden med 43 prosent på kortsiktig rente og 57 prosent med rentebinding. Finansreglementet sier at andelen rentebinding skal ligge mellom 33 og 66 prosent. De siste årene har den ligget rundt 50 prosent. De siste årene har rentebindingsandelen økt noe da rentebindingsavtalene har vært gunstige den siste tiden Av kommunens rentesikringsavtaler, vil fire av disse løpe ut i økonomiplanperioden. Om avtalene fornyes eller om det inngås sikring gjennom langsiktige låneavtaler vil vurderes opp mot hvordan renten og marginene utvikler seg. Rådmannen legger opp til andel lånegjeld som er sikret vil gå noe ned mot 50 prosent i løpet av perioden.

Rentefølsomhet vurdert samlet for lånefondet og Bykassens gjeld

I tillegg til den direkte rentesikringen av låneporteføljen må det også tas hensyn til at kommunen har renteavhengige inntekter som reduserer den reelle rentefølsomheten. Dette gjelder for eksempel kommunens utlån til Glitre Energi AS, Lindum AS og Drammen kommunale pensjonskasse. I tillegg er en betydelig del av låneporteføljen knyttet opp til investeringer innenfor vann- og avløpsområdet som er gebyrfinansiert. Kommunen mottar dessuten kompensasjonstilskudd fra Husbanken knyttet til investeringer i omsorgsboliger og sykehjem, skolebygg og kirker, som baseres på Husbankens flytende rente. 

Sikring av lånegjeld

Tabellen ovenfor illustrerer kommunens rentefølsomhet når det også tas hensyn til utlån og rentebaserte inntektsgrunnlag. For 2017 vil det være 746 millioner kroner av kommunens samlede låneportefølje som mangler rentesikring eller ikke motsvares av rentebaserte inntekter. Dette innebærer at en renteøkning på 100 basispunkter på kort sikt vil gi merutgifter på om lag 7,5 millioner kroner i 2017.

Lånefondets resultatbudsjett

Lånefondet har renteinntekter og avdragsinntekter fra Bykassen og de kommunale foretakene. I all hovedsak er lånefondets utlån til Drammen Eiendom KF og Bykassen. 

Kommunens eksterne låneopptak gjøres i lånefondet. Lånefondet har avdragskostnader og rentekostnader. Lånefondets resultat godskrives eller belastes Bykassens driftsregnskapet. Dette er i henhold til gjeldende regnskapsforskrift 

Startlån inngår ikke i lånefondets portefølje, men administreres i Bykassen.

I budsjettet og økonomiplanen er renteutgiftene beregnet ut fra dagens låneportefølje, justert for planlagte låneopptak resten av året og rådmannens forslag til lånerammer i økonomiplanperioden. For lån med faste langsiktige lånebetingelser er faktisk rente benyttet i beregningen. For de kortsiktige lånene med flytende rente, som er knyttet opp mot Nibor, benyttes budsjettrenten som en forutsetning. Budsjettrenten benyttes også for å beregne rentekostnaden på rentesikringer. 

I 2017 er lånefondets renteutgifter beregnet til 146,8 millioner kroner. Utover i planperioden stiger renteutgiftene, både som følge av økt lånegjeld og et svakt stigende rentekurve. Det er en nedgang i renteutgiftene fra 2019 til 2020 og dette skyldes at det er flere rentesikringer som utløper og det forventes lavere rente på disse lånene enn hva den gjeldene renten er. I løpet av perioden øker renteutgiftene med om lag 16 millioner kroner. I samme periode øker avdragsutgiftene med omtrent 20 millioner kroner, fra 221,8 millioner kroner i 2017 til 241,8 millioner kroner i 2020. 

Lånefondets internrente på utlån er på 3,5 prosent. I 2017 viser resultatbudsjettet for Lånefondet et positivt kontantresultat (overskudd) på 50,2 millioner kroner. Forklaringen på overskuddet er lavere rente på innlån enn utlån. Gjennomsnittsrenten for låneporteføljen i 2016 er beregnet til 2,6 prosent. Som følge av en flat rentebane forventes det et overskudd i lånefondet i hele økonomiplanperioden.

Lånefondets kontraresultat

Et mer detaljert oppsett finnes i budsjettforslaget for Drammen kommunes lånefond, jamfør vedlegg 2 om lånefondets budsjett 2017-2020.

Kommunale låneopptak må konkurranseutsettes i henhold til offentlige anskaffelsesregelverk. Innkjøpssamarbeidet for kommunesektoren i Buskerud, Telemark og Vestfold forhandlet en ny rammeavtale for kommunale låneopptak våren 2014. Drammen kommune er med på denne rammeavtalen og prekvalifiserte tilbydere ble Kommunalbanken, KLP Kommunekreditt og DNB. I tillegg tar lånefondet opp sertifikater og obligasjonslån i markedet. 

Drammen bykasses finansielle poster

Bykassens finansielle poster er knyttet til eiendeler og gjeld, inntekter på videreformidling av startlån og lånefondets resultat. 

Bykassen har utlånte midler, i all hovedsak ansvarlige lån til Glitre Energi AS, Drammen kommunale Pensjonskasse og Lindum AS på til sammen 166 millioner kroner. 

Bykassen har renteinntekter fra innestående midler i bank og utlån. Bykassen har også renteinntekter på startlån. Bykassens rentekostnader er knyttet til bruk av trekkrettighet, rentekostnader til lånefondet og rentekostnad på startlån til Husbanken som videreformidles som startlån. Budsjetteknisk er det forutsatt at renteinntekter og kostnader på startlån fra Husbanken balanserer. 

Overføringer fra bedrifter i form av eieruttak fra kommunale foretak og utbytte fra aksjeselskap selskap er budsjettert med en inntekt på 128,9 millioner kroner i 2017. Det vises til nærmere omtale av forutsetningene for utbytte og eieruttak i del 5. 

Drammen bykasses finansielle poster

Bykassens lånegjeld

Bykassens lånegjeld er i hovedsak knyttet til investeringer i VA-sektoren, vedlikehold av gater, veier og annen teknisk infrastruktur i tillegg til utlån til egne selskaper. Per utgangen av 2017 forventes bykassen å ha en gjeld til Lånefondet på 2 316 millioner kroner. Dette tilsvarer 41 prosent av kommunens samlede lånegjeld. Basert på rådmannens forslag til investeringsbudsjett for Drammen bykasse i perioden 2017-2020 anslås gjelden å øke med 56 millioner kroner, og vil utgjør 2 362 millioner kroner ved utgangen av 2020. Gjeld til Husbanken vedr. startlån er ikke inkludert i disse beløpene.

Bykassens lånegjeld til lånefondet

Likviditet

Drammen kommune har hatt en positiv og økende likviditet i 2016. Grafen under viser utviklingen i likviditeten per måned fra januar 2014 til oktober 2016.

Konsernkonto bank

I henhold til gjeldene bankavtale får Drammen kommune rente tilsvarende 3 måneders NIBOR + 50 basispunkter på bankinnskudd opp til 275 millioner kroner.  Bankinnskudd over 275 millioner kroner gir en rente på 3 måneders NIBOR uten påslag. I 2016 (januar-oktober) har gjennomsnittlig bankinnskudd vært på 440 millioner kroner. I kapittel 6 i gjeldene budsjettreglement er det åpnet opp for at overskuddslikviditet kan plasseres i pengemarkedsfond og rådmannen vil vurdere alternativ plassering av overskuddslikviditet.

Finansreglement

Bystyret fastsatte ved behandling av økonomiplan 2016-2019 revidert finansreglement for Drammen kommune. I henhold til reglementets punkt 2.2 skal finansreglementet vedtas årlig. Det er rådmannens vurdering er at reglementet fungerer etter hensikten og det foreslås videreført uten endringer. Gjeldene finansreglement følger som vedlegg 16.

 
Topp