Hopp til innhold Hopp til hovedmeny Hopp til søk Hopp til kontaktinformasjon Forsiden

Sentrale inntekter

Tabellen nedenfor viser utviklingen i bykassens sentrale inntektsposter i planperioden. Disse inntektene omfatter skatt og rammetilskudd, som utgjør om lag 74 prosent av bykassens samlede driftsinntekter, og øvrige sentralt førte statstilskudd. 

Drammen kommunes frie inntekter øker med 4,0 prosent i 2017, sammenliknet med revidert budsjett 2016. Dette tilsvarer en merinntekt på om lag 134 millioner kroner. I forhold til kommunal deflator tilsvarer dette en realvekst på 1,5 prosent – tilsvarende 49 millioner kroner.  

I samsvar med regjeringens opplegg i forslaget til statsbudsjett 2017 forventes skatteinntektene å øke med 2,3 prosent neste år, mens rammetilskuddet øker med 5,9 prosent. Den moderate veksten i skatteinntektene må ses i forhold til kraftig oppjustering av skatteanslaget for 2016 ved fremleggelsen av statsbudsjettet for 2017. Forholdsvis stor økning i rammetilskuddet har blant annet sammenheng med at omleggingen av inntektssystemet fra 2017 slår positivt ut for Drammen kommune. 

Utvikling i sentrale inntekter

Skatt og rammetilskudd

Anslagene for Drammen kommunes frie inntekter fra skatt og rammetilskudd tar utgangspunkt i anslag for kommunens skatteinntekter i 2016 og de forutsetninger som regjeringen har lagt til grunn i forslaget til statsbudsjett for 2017. Følgende beregningstekniske forutsetninger er lagt til grunn:

  • Prognose for lokal skatteinngang pr. 2. tertial 2016 basert på 8,6 prosent vekst benyttes som basis.
  • Prognose for nasjonal skatteinngang 2017 i forslaget til statsbudsjett basert på 2,3 prosent vekst
  • Rammetilskudd 2017 basert på regjeringens forslag i statsbudsjettet. Regjeringen har ikke gitt signaler om realveksten utover i perioden, men rådmannen har foreløpig lagt til grunn en nasjonal realvekst på 3 milliarder kroner per år i perioden 2018-2020. Skatteandelen av kommunenes samlede inntekter videreføres på 40 prosent i perioden.
  • Det er korrigert for innlemming av øremerkede tilskudd og endringer i oppgavefordelingen mellom stat og kommune.
  • Befolkningsvekst i planperioden basert på SSB’s befolkningsframskriving fra juni 2016 – alternativ MMMM. Dette tilsier en befolkningsvekst i Drammen på om lag 1,5 prosent per år, som er 0,5 prosentpoeng høyere enn den nasjonale befolkningsveksten i perioden 2017-2020.

Skatteanslaget

Ved fremleggelsen av statsbudsjettet for 2017 har regjeringen oppjustert vekstanslaget for kommunenes skatteinngang i 2016 fra 6,4 til 8,7 prosent. Drammen kommunes skatteanslag for 2016 ble tilsvarende oppjustert fra 6,2 til 8,6 prosent vekst ved behandlingen av 2. tertialrapport. Den betydelige oppjusteringen av årets skatteanslag skyldes i stor grad engangsinntekter knyttet til ekstraordinært store utbytter til personlige skattytere i 2015. 

For 2017 legger regjeringen opp til en nasjonal skattevekst på 2,3 prosent. Økningen er moderat på grunn av de betydelige merskatteinntektene i 2016. Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter bygger blant annet på 0,7 prosent sysselsettingsvekst i norsk økonomi og 2,7 prosent lønnsvekst fra 2016 til 2017. For å opprettholde målsettingen om at skatteinntektene skal utgjøre om lag 40 prosent av kommunenes inntekter foreslås at den kommunale skattøren for 2017 holdes uendret på 11,8 prosent. 

Det forventes at Drammen kommune i 2016 vil ha en skatteutvikling på nivå med landsgjennomsnittet. Rådmannen foreslår at tilsvarende forutsetning legges til grunn for skatteanslaget i 2017. Basert på 2,3 prosent vekst legges til grunn et skatteanslag for 2017 på 1 897,6 millioner kroner. Dette tilsvarer skatt per innbygger på 95,5 prosent av landsgjennomsnittet. Til sammenlikning har Drammen kommune de siste 5 årene hatt en gjennomsnittlig skatteinntekt per innbygger på 97,1 prosent av landsgjennomsnittet. Dette viser at høyere befolkningsvekst i Drammen enn nasjonalt ikke fullt ut kompenseres gjennom skatteinntektene. 

I resterende del av planperioden legges til grunn en reell vekst i skatteinntektene på om lag 0,8 prosent per år. Skattenivået per innbygger er forutsatt å holde seg på samme nivå som i 2017. Som følge av noe høyere befolkningsvekst i Drammen enn nasjonalt vil dermed den lokale skatteveksten ligge 0,4 – 0,5 prosentpoeng høyere enn den nasjonale for årene 2018-2020.

Rammetilskuddet

Som nærmere omtalt i del 2.2. Kommuneopplegget i statsbudsjettet for 2017 innføres nytt inntektssystem for kommunene fra 2017. Endringene er i tråd med det som ble varslet i kommuneproposisjonen i vår, og det vises i denne forbindelse til fyldigere omtale av endringene i 1. tertialrapport 2016.  

Som påpekt i denne forbindelse har omleggingene av inntektssystemet positiv effekt for Drammen kommune. Basert på regjeringens anslag i statsbudsjettet for 2017 øker kommunens indeks for beregnet utgiftsbehov fra 0,9858 til 0,9959. Dette utgjør en forbedring på 486 kroner per innbygger, og tilsvarer et positivt utslag i overkant av 32 millioner kroner på utgiftsutjevningen. Beregninger som er foretatt viser at endringene i inntektssystemet gir  merinntekt på nesten 29 millioner kroner, mens i overkant av  3 millioner kroner skyldes oppdaterte kriterieverdier.  

I samsvar med Kommunal- og morderniseringsdepartementets forslag budsjetteres med et rammetilskuddet for 2017 på 1 596,8 millioner kroner før inntektsutjevning. Ut fra de budsjetterte skatteforutsetninger er beregnet at Drammen kommune vil motta 28,8 millioner kroner i netto inntektsutjevning i 2017. Samlet rammetilskudd blir etter dette på 1 625,7 millioner kroner. Dette inkluderer 2,0 millioner kroner i ordinært skjønn fra Fylkesmannen i Buskerud. 

Basert på nevnte forutsetninger om befolkningsutvikling og reell vekst i kommunenes frie inntekter med 3 milliarder kroner per år vil rammetilskuddet øke med 37 – 45 millioner 2017-kroner per år i perioden 2018-2020. 

Som følge av innlemming av øremerkede tilskudd, oppgaveendringer mv. er det foretatt flere beregningstekniske korreksjoner i rammetilskuddet for 2017. Tabellen nedenfor viser at disse endringene innebærer en netto tilførsel til kommunens rammetilskudd på 1,9 millioner kroner neste år. Programområdenes rammer er i hovedsak korrigert for virkningen av de beregningstekniske korreksjonene.

Rammetilskudd 2017

Frie inntekter under landsgjennomsnittet

Drammen kommune hadde i 2015 frie inntekter (inkludert eiendomsskatt) på 93 prosent av landsgjennomsnittet, når det korrigeres for forskjeller i utgiftsbehov. Dette er lavere enn de andre ASSS-kommunene.   Bildet modereres imidlertid noe hvis inntekter fra eiendomsskatt holdes utenfor beregningsgrunnlaget. Drammen kommune har da et inntektsnivå på 97 prosent av landsgjennomsnittet, og ligger da noe høyere enn Fredrikstad og på samme nivå som Kristiansand. Drammens forholdsvis lave inntektsnivå innebærer naturlig nok at kommunen i utgangspunktet har strammere rammer enn de andre større byene og landsgjennomsnittet.

Frie inntekter

Andre statlige tilskudd

Integreringstilskudd mv. 

Inntekstprognosen for den kommende fireårsperioden er basert på rådmannens forslag om å imøtekomme IMDi’s anmodning om bosetting av inntil 170 flyktninger i 2017 – herav 15 enslige mindreårige. Beregningsteknisk er det forutsatt bosetting av130 flyktninger per år – herav 15 enslige mindreårige – for resten av planperioden. 

Satsene i integreringstilskuddet justeres i gjennomsnitt med 2,7 prosent i forslaget til statsbudsjett 2017. Det er spesielt tilskuddssatsene for år 2 og 3 som foreslås økt med henholdsvis 4,5 og 4,4 prosent. 

Inntektene fra integreringstilskuddet er i 1. og 2. tertialrapport 2016 oppjustert med 12 millioner kroner. Som omtalt i del 2.2 Kommuneopplegget i statsbudsjettet for 2017 bortfaller det særskilte tilskuddet for bosetting av enslige mindreårige flyktninger i forbindelse med innføring av ny tilskuddsordning fra 2017 (se egen omtale). Korrigert for denne endringen foreslås inntektene fra integreringstilskuddet oppjustert med ytterligere 9,3 millioner kroner i 2017. Inntektene forventes å avta gradvis fra og med 2018 basert på de ovenfor omtalte beregningstekniske forutsetninger. Økte inntekter i første del av perioden må ses i sammenheng med foreslåtte styrkinger av budsjettrammene i programområdene 02 Oppvekst, 05 Helse-, sosial- og omsorgstjenester og 13 Introduksjonstjenester. 

Kompensasjonstilskudd 

Ordningene med kompensasjonstilskudd knyttet til etablering av omsorgsboliger og sykehjemsplasser og rehabilitering av skoleanlegg videreføres i 2017 for prosjekter det tidligere er gitt tilsagn om. Det er i tillegg tatt hensyn til rentekompensasjons-ordningene for skolebygg/svømmehaller og kirkebygg som er innført fra 2009. 

Renten i kompensasjonsordningene er basert på Husbankens flytende rente. Husbankens rente beregnes på grunnlag av et gjennomsnitt av observasjoner av de beste lånetilbudene i markedet fratrukket 0,75 prosentpoeng. Basert på Husbankens renter for november og desember 2016 er det lagt til grunn en rente på 1,75 prosent ved beregning av kompensasjonstilskuddene i planperioden.  

Samlet kompensasjonstilskudd er for 2017 beregnet til 19,4 millioner kroner, som er 0,2 millioner kroner høyere enn forutsatt i gjeldende økonomiplan. Som følge av simulert avdragseffekt vil kompensasjonsgrunnlaget og dermed kompensasjonsbeløpet avta gradvis utover i perioden, og er beregnet til 17,6 millioner kroner i 2020.  

Nytt tilskudd til bosetting av enslige mindreårige flyktninger

Som omtalt i del 2.2 foreslår regjeringen i statsbudsjettet for 2017 å endre ordningen med refusjon av utgifter kommunene har til enslige mindreårige flyktninger, til en ordning med fast tilskudd per barn som bosettes i kommunen. Det nye tilskuddet erstatter dagens ordning med utgiftsrefusjon for barneverntiltak og det særskilte tilskuddet som kommunene i dag mottar ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Tilskuddssatsen skal være høyere for de yngste barna, slik at det blir insentiv til å bosette disse. For personer som er 16 år og yngre er tilskuddssatsen for 2017 foreslått satt til 1 198 000 kroner, mens den for personer i alderen 17 – 20 år foreslås satt til 750 000 kroner. Det stilles ikke lenger krav om barneverntiltak. 

Basert på antall enslige mindreårige flyktninger kommunen i dag har ansvaret for og forutsetning om bosetting av 15 personer per år i planperioden, er det beregnet at det nye tilskuddet vil utgjøre om lag 50 millioner kroner i 2017. Rådmannen legger opp til at det nye tilskuddet inntektsføres som sentral inntekt utenfor programområdet. 

Sett i forhold til utgiftsbehovet i programområde 02 Oppvekst og bortfallet av dagens inntektsordninger anslår rådmannen at den nye tilskuddsordningen kan gi kommunen en netto merinntekt på om lag 15,5 millioner kroner. Rådmannen vil understreke at det er usikkerhet knyttet til denne beregningen, og vil eventuelt komme tilbake til dette i 1. tertialrapport 2017. 

Netto virkning av ny tilskuddsordning

 
Topp