Hopp til innhold Hopp til hovedmeny Hopp til søk Hopp til kontaktinformasjon Forsiden

Økonomiske hovedtrekk

Drammen kommune har arbeidet aktivt for å skape en sunn balanse mellom bykassens driftsutgifter og driftsinntekter. Omstilling og effektivisering har bidratt til å dempe utgiftsveksten, og har dermed gitt kommunen bedre kontroll over den økonomiske utviklingen og økt handlingsrom. Kommunen har behov for å opprettholde det økonomiske handlingsrommet for å følge opp bystrategien Byvekst med kvalitet. 

Hovedstørrelser i Drammen bykasses driftsbudsjett 

Tabellen nedenfor viser hovedstørrelser i Drammen bykasses driftsbudsjett for planperioden:

 

Høyere netto driftsoverskudd

Budsjettforslaget legger opp til solide driftsoverskudd i hele økonomiplanperioden. For 2017 budsjetteres med et netto driftsresultat på 134,9 millioner kroner. Dette tilsvarer nesten 2,8 prosent av bykassens driftsinntekter, og ligger godt over minimums-anbefalingen fra TBU  på 1,75 prosent. Videre utover i planperioden ligger årlige driftsresultat i størrelse 2,7 – 3,1 prosent av driftsinntektene. 

et positive driftsresultatet foreslås i hovedsak disponert til egenfinansiering av investeringene. Forslaget til driftsbudsjett er saldert med 8,5 millioner kroner i avsetning til disposisjonsfond for hele planperioden. Dette understreker at rådmannen nå prioriterer egenfinansiering av investeringene framfor ytterligere oppbygging av fondsreservene.  

Vekst i frie inntekter

Drammen kommunes frie inntekter øker med 3,9 prosent i 2017, sammenliknet med revidert budsjett 2016. Dette tilsvarer en merinntekt på om lag 134 millioner kroner. I forhold til kommunal deflator tilsvarer dette en realvekst på om lag 1,4 prosent – tilsvarende 49 millioner kroner. Skatteanslaget for 2016 ble betydelig oppjustert ved behandlingen av 2. tertialrapport. Årets merinntekter inngår i den forutsatte realveksten i kommuneopplegget for 2017, og videreføres således ikke neste år. I samsvar med regjeringens opplegg i forslaget til statsbudsjett 2017 forventes skatteinntektene å øke med 2,3 prosent neste år, mens rammetilskuddet øker med 5,9 prosent. Omleggingen til nytt inntektssystem bidrar isolert sett til merinntekter på nesten 29 millioner kroner for Drammen kommune, og er forklaringen på den høye veksten. 

Befolkningsvekst gir økte utgifter

Drammen kommune står foran store utfordringer i årene som kommer. I den kommende fireårsperioden vil kommunen ha en gjennomsnittlig befolkningsvekst på om lag 1,5 prosent per år. Basert på SSB’s framskrivingsprognoser forventes antall innbyggere i Drammen øke med 4 148 personer i perioden 2017-2020. Fram mot 2025 forventes befolkningen å vokse med ytterligere 5 797 personer. Det forventes vekst i alle aldergrupper, og i planperioden vil dette stille krav til videre utbygging av både tjenester og infrastruktur. 

Betydelig vekst i programområdenes rammer

Drammen kommune har frie inntekter på 93 prosent av landsgjennomsnittet når eiendomsskatt inngår i sammenligningsgrunnlaget. Dette betyr at Drammen kommune har mindre inntekter enn sammenlignbare kommuner. For å nå kommunes mål og ambisjoner må det derfor stilles strenge krav til effektiv tjenesteproduksjon. Beregninger fra ASSS-samarbeidet har vist at Drammen også i 2015 var den mest effektive av landets 10 største kommuner. For å oppnå økt egenfinansiering av investeringene, og samtidig opprettholde nivået på tjenesteproduksjonen, må det fortsatt stilles krav til høy effektivitet og stram styring.

Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter

Budsjettforslaget for 2017 gir programområdene full kompensasjon for lønns- og prisvekst med 78,5 millioner kroner. Dette sikrer at realverdien av budsjett 2016 som utgangspunkt videreføres i planperioden.  I tillegg benyttes veksten i frie inntekter og andre inntektskilder til å finansiere økte driftsutgifter som følger av befolkningsveksten, økt husleie og andre driftsutgifter som følge av gjennomførte investeringer.  Utover dette legger forslaget til årsbudsjett 2017 og økonomiplan for årene 2018-2020 opp til begrenset vekst i programområdenes driftsrammer. Samtidig legges det ikke opp til nye omfattende rammereduksjoner i forslaget til økonomiplan 2017-2020.

Tabellen nedenfor viser endringer i programområdenes rammer i budsjettforslaget for 2017. Som det fremgår legges det opp til reelle økninger i programområdenes rammer med 148,6 millioner kroner neste år. Når det gjelder nærmere spesifikasjon av utviklingen i programområdenes rammer vises til omtalen av det enkelte programområde i del 4 samt vedlegg 1 Driftsutgifter i programområdene 1-14.

Endinger i programområdets rammer 2017

Stabile pensjonskostnader

Etter flere år med kraftig vekst i pensjonskostnadene snudde denne utviklingen i 2015. Det ligger an til en moderat økning i pensjonskostnadene i 2016, og denne utviklingen forventes å fortsette neste år. 

Fortsatt lave renter og raskere gjeldsnedbetaling

Til tross for vekst i lånegjelden bidrar det lave rentenivået til å dempe veksten i bykassens renteutgifter. Inklusiv kontantresultatet fra Lånefondet er bykassens netto finansutgifter marginalt høyere enn forutsatt i gjeldende økonomiplan. 

I gjeldende økonomiplan ble det lagt opp til raskere nedbetaling av kommunens lånegjeld ved at gjennomsnittlig nedbetalingstid på låneporteføljen ble redusert fra 30 til om lag 25 år. Dette tilsvarer en merbelastning for bykassen på nesten 35 millioner kroner per år. Forutsetningen om kortere nedbetalingstid er videreført i forslaget til økonomiplan 2017-2020. 

Høyt investeringsnivå

For å møte de utfordringer som følger av befolkningsveksten legges det opp til et fortsatt høyt investeringsnivå i den kommende planperioden. Rådmannens forslag prioriterer nødvendige investeringer innenfor de tunge tjenesteområdene og teknisk infrastruktur, noe som innebærer at andre prosjekter i større grad må skyves ut i tid. Rådmannens forslag til investeringsprogram viser en samlet investeringsramme på 717 millioner kroner i 2017. For hele planperioden 2017-2020 er samlede investeringsutgifter på 2 670 millioner kroner – tilsvarende et gjennomsnittlig investeringsnivå på 668 millioner kroner per år. 

Økt egenfinansiering av investeringene

I kommunens budsjettreglement er det krav om at minst 20 – 25 av samlede ikke-rentable investeringer skal egenfinansieres. For 2017 foreslås 143 millioner kroner i 2017 overført til investeringsbudsjettet. For hele planperioden foreslås 580 millioner kroner overført til egenfinansiering av investeringsbudsjettet. Dette tilsvarer en egenfinansiering i overkant av 39 prosent av samlede ikke-rentable investeringer når det også tas hensyn til bruk av opptjent egenkapital og eiendomssalg i Drammen Eiendom KF. Den foreslåtte egenfinansieringen ligger dermed godt over handlingsregelens krav, og bidrar til å redusere lånebehovet. 

Begrenset vekst i lånegjelden

Som følge av høyt investeringsbehov har Drammen kommunes lånegjeld over flere år hatt en jevn vekst, selv om vekstkurven har vært flatere de seneste årene. Per utgangen av 2016 forventes kommunens brutto lånegjeld å være 5 486 millioner kroner. Målt i forhold til brutto driftsinntekter har kommunen et gjeldsnivå som ligger godt over landsgjennomsnittet. Til tross for raskere gjeldsnedbetaling og økt egenfinansiering vil kommunens lånegjeld med det foreslåtte investeringsnivået fortsette å øke. I den kommende økonomiplanperioden anslås en vekst i lånegjelden på 690 millioner kroner – tilsvarende en årlig gjeldsvekst på 172,5 millioner kroner. 

Solide reserver er bygget opp

Drammen kommune har de senere årene bygget opp et solid disposisjonsfond. Per utgangen av 2016 anslås bykassens frie reserver å utgjøre om lag 402 millioner kroner – etter at det er korrigert for forutsatt disponering og øremerking til konkrete forhold på nesten 70 millioner kroner. Som nevnt har rådmannen i dette budsjettforslaget prioritert økt egenfinansiering framfor ytterligere oppbygging av reserver, og det foreslås kun budsjettekniske avsetninger på 8,5 millioner kroner til disposisjonsfondet i den kommende planperioden. 

Finansielle handlingsregler

Bystyret vedtak revidert budsjettreglement for Drammen kommune ved behandlingen av økonomiplan 2016-2019. I reglementets pkt. 2 fastsatt følgende finansielle handlingsregler:  

1. Drammen Kommune skal ha en fondsreserve som til enhver tid er på 3 prosent av bykassens brutto driftsinntekter (disposisjonsfondet)

2. Drammen kommune skal ha et rentesikringsfond som til enhver tid utgjør 1 prosent av kommunens samlede gjeld

3. Drammen kommune skal ha en egenfinansiering av bykassens investeringer på minst 40 prosent (eksklusiv vann og avløp).

Ut fra prognose per 2. tertialrapport i år vil målene om reserveoppbygging være oppfylt med god margin per utgangen av 2016. Målet om egenfinansiering av investeringer er også oppfylt i vedtatt budsjett for 2016. 

For å sikre at Drammen kommune over tid opprettholder en sunn reserve til å møte fremtidige uforutsette hendelser foreslår rådmannen at handlingsreglene i budsjettreglementets pkt. 2 vedrørende oppbygging av reserver skjerpes:

  • Kravet til generell fondsreserve foreslås økt fra 3 til 5 prosent av bykassens brutto driftsinntekter. 
  • Kravet til «rentesikringsfond» foreslås økt fra 1 til 2 prosent av kommunens samlede lånegjeld eksklusiv gjeld til Husbanken knyttet til ordningen med startlån. 
  • Det innføres et nytt krav til «eier-risikofond» på minst 20 millioner kroner.

Det vises til nærmere omtale av forslag til justerte finansielle handlingsregler i del 1.7 Forslag til justering av budsjettreglementet for Drammen kommune. 

 
Topp