Hopp til innhold Hopp til hovedmeny Hopp til søk Hopp til kontaktinformasjon Forsiden

Hovedaktiviteter

Planløft for byvekst

Over den kommende tiårsperiode skal det investeres i infrastruktur-, bolig- og nærings- prosjekter i offentlig og privat regi i Drammen, for i størrelsesorden 30-40 milliarder kroner. For Drammen kommune er det viktig at denne utbyggingen skjer i samsvar med bystrategien «Byvekst med kvalitet», og ivaretar og utvikler stedskvaliteter og fellesinteresser. Dette sikres gjennom gode, gjennomarbeidede planer og utbyggingsavtaler. Av denne grunn har Drammen kommune de siste årene vært inne i en periode med behov for ekstraordinært høy planinnsats, og dette behovet fortsetter de nærmeste årene. 

Kommuneplanens arealdel ble vedtatt våren 2015, og legger til rette for en betydelig byvekst, særlig i bybåndet langs dalbunnen i Drammensdalen og langs Drammensfjorden. Arealdelen må følges opp med planlegging på områdenivå, dels i kommunens egenregi og dels gjennom oppfølging av private planer. Det er en betydelig interesse blant private for å igangsette planlegging av blant annet boligutbygging. Kommunen deltar i prosessene for å sikre at fellesskapets interesser blir ivaretatt (transportmessige forhold, allmennhetens tilgang til grøntområder, byform etc), og for å sikre at prosjektene samsvarer med mål i kommuneplanen, for eksempel knyttet til boligtypesammensetning og bokvaliteter. I tillegg er det vesentlig å fremforhandle utbyggings- og gjennomføringsavtaler som sikrer finansiering av nødvendig teknisk infrastruktur i private og offentlige utbyggingsprosjekt. For enkelte områder gjennomfører kommunen selv planprosesser på overordnet nivå. 

Det ble i 2014 satt av 15 millioner kroner til å dekke denne ekstraordinære planinnsatsen. Det er fortsatt stort behov for økt planinnsats for å tilrettelegge for byvekst med kvalitet. Dette gjelder både utvikling og oppfølging av områdeutviklingsplaner for blant annet bolig-/næringsutvikling, planlegging av store offentlige tiltak for vei, jernbane, havn og sykehus, temaplaner og utviklingsplaner i bydelene. Rådmannen foreslår å sette av nye 15 millioner kroner for å videreføre planløft for byvekst, med utgangspunkt i et stipulert behov i økonomiplanperioden. 

De viktigste planprosjektene er omtalt nedenfor. 

Tilbud om kjøp av eiendommer som båndlegges

Ved planlegging og gjennomføring av store infrastrukturprosjekter og andre større offentlige tiltak, vil det i mange tilfelle bli nødvendig å båndlegge og senere innløse eller rive boligeiendommer. Dette kan påføre beboere stor usikkerhet over en lang periode, og usikkerheten påfører eiendommen et betydelig verditap i boligmarkedet. 

Ansvar for innløsning ligger til utbygger. Drammen kommune har imidlertid erfaring fra å bidra til økt trygghet for berørte familier og smidig utbygging ved å kjøpe opp boliger fra private som ønsker å selge, for deretter å bli innløst av utbygger. Kommunen har i mellomperioden kunnet leie ut boligen. Utgifter til løpende drift og vedlikehold dekkes gjennom husleie. Kommunens kostnader til anskaffelse dekkes når utbygger løser inn huset. Dersom hus kan bli stående og er klare til gjeninnflytning etter byggeperioden, kan huset selges i det private markedet. 

I andre tilfeller vil det være nødvendig med midlertidig fraflytting i byggeperioden grunnet støy, farer og adkomst, og da vil det være nødvendig med erstatningsbolig. For å redusere belastningen for berørte, særlig barnefamilier, vil det være et ønskelig å tilby leie av erstatningsbolig i samme skolekrets. Kjøp av boliger for utleie til erstatningsbolig i en begrenset periode kan være et aktuelt tiltak. 

I 2017 er det først og fremst i forbindelse med ny Vestfoldbane at det er aktuelt for kommunen å tilby oppkjøp, men over tid vil dette også være aktuelt i forbindelse med andre utbyggingsprosjekter, for eksempel tilknyttet Buskerudbypakke 2. 

Drammen Eiendom KF står for gjennomføring ved bruk av sine investeringsmidler.  

Kommunedelplaner – egenproduserte planer

Kommunedelplan for kulturmiljø og kulturminner

Verneplanen skal være en formell plan som gir forutsigbare rammer for avveininger knyttet til vern og utvikling. Denne skal være basert på grunnlagsmaterialet og kunnskapen som er opparbeidet gjennom blant annet kulturminneregistreringene. Planarbeidet er startet, og et planprogram med fokus på ulike alternative strategier for god forankring og kunnskapsutvikling vil bli lagt frem til politisk behandling. Den videre politiske prosessen vil da bli gjenstand for drøfting.  Planlagt sluttbehandling av planen er i 2017. 

Kommunedelplan Gulskogen Nord

Området strekker seg fra Sundhaugen til Rødgata, mellom jernbanen og elva. Flere tiltakshavere ønsker å sette i gang byggetiltak innenfor dette området. Fra kommunens side er det ønsket forutsigbarhet i utviklingen av området for å se til at helheten ivaretas og de rette kvaliteter kommer på plass. Planarbeidet baseres på premissene i bystrategien om å legge til rette for byvekst i elvedalen på en måte som sikrer at en større andel av transporten skjer ved å gå, sykle eller benytte kollektivtransport, legger til rette for et mangfold av boliger, og sikrer en robust sammenhengende grønnstruktur. 

Planprogrammet forventes framlagt til førstegangsbehandling vinteren 2016-17, med fastsettelse første kvartal 2017. Konsekvensutredning og utarbeidelse av forslag til kommunedelplan kan da utføres i perioden 2017/2018. 

Områdereguleringsplaner

I kommuneplanens arealdel er det lagt ut flere transformasjons- og utbyggingsområder. For en stor del av disse områdene vil det i 2017 pågå planprosesser i ulike faser, på områdeplannivå.   

Glassverket

Union Eiendomsutvikling AS ønsker å transformere Glassverket industriområde til et boligområde med noe strøksrettet handel. Planen skal avklare hovedstrukturene for videre utvikling, og gi en ny juridisk bindende arealbruk. Planprogram er fastsatt og planarbeidet er i sluttfasen. Union Eiendomsutvikling ønsker å fremme forslag til reguleringsplan ved årsskiftet 2016/17, med utlegging til offentlig ettersyn vinteren 2017 og sluttbehandling i løpet av 2017. 

Knive

Knive/Lolland er avsatt til boligformål kommuneplanen. Etter vedtak om trasé for ny Svelvikvei frigjøres nå området til utvikling. På initiativ fra grunneierne skal det utarbeides områdeplan med tilhørende konsekvensutredning, som skal danne grunnlag for videre detaljreguleringsplaner. Planarbeidet vil pågå i hele 2017, med mulig planvedtak 2017/2018. 

Marienlyst Nord

Marienlyst Utvikling AS (MU) har igangsatt reguleringsarbeid for multifunksjonshall, aktivitetsarenaer og boligutvikling på nordre del av Marienlyst-området. Parallelt pågår mulighetsstudie for Campus Marienlyst for utvikling av idrettsfunksjoner og aktivitetsarenaer på sørlige del av Marienlyst. Det forventes at forslag til reguleringsplan kan legges ut til offentlig ettersyn vinteren 2017. Planen kan da ferdigbehandles i løpet av 2017. 

Travbanen og Berskaug

Åssiden Utvikling AS planlegger byutvikling med boliger, nytt bydelssenter og noe næring på Travbanen parallelt med at Drammen kommune planlegger flytting av friidrettsanlegget på Marienlyst til Berskaug, samt utvidelse av Berskaughallen til kombinert friidretts- og håndballhall. Prosess med områderegulering pågår. 

Nytt sykehus på Brakerøya

Områdereguleringsplan for nytt sykehus på Brakerøya ble vedtatt av bystyret 31.5.16. Styret i Helse Sør-Øst RHF har godkjent konseptrapporten fra Vestre Viken HF om nytt sykehus i Drammen, og at alternativet på Brakerøya legges til grunn for det videre arbeidet. Helseminister Bent Høie stadfestet vedtaket i foretaksmøte med Helse Sør-Øst RHF 22. juni 2016. Det er forventet oppstart av arbeid med detaljreguleringsplan i 2017. 

Holmen

Kommuneplanen åpner for arealutvidelse på Holmen, gjennom utfylling i Drammensfjorden. Det er forutsatt at rammer for havneutvidelse skal avklares gjennom reguleringsplanarbeid med tilhørende planprogram og konsekvensutredning. Plan forventes utlagt til offentlig ettersyn første halvår 2017, med forventet behandling i løpet av2017. 

Planen vil bli sett i sammenheng med planleggingen av nytt sykehus på Brakerøya, samt behovet for rehabilitering og styrking av bruforbindelsene til Holmen. 

Brakerøya – Lierstranda

Drammen og Lier kommune har et plansamarbeid om fjordbyutvikling på Lierstranda. Arbeidet koordineres med planlegging av transportløsninger for RV23/Lierstranda/Brakerøya. Koordineringsarbeidet skal sikre at det nye sykehuset får tilfredsstillende veiløsninger når sykehuset åpner. 

Lier kommune har besluttet at det settes i gang arbeid med områdereguleringsplan for fjordbyen fra Gilhus til sykehustomta på Brakerøya. Kommuneplanutvalget i Lier vedtok høsten 2016 at det skal inngås en avtale med Eidos eiendomsutvikling AS der Eidos får ansvaret for planarbeidet. Det er satt av 0,5 millioner kroner fra Drammen kommune til plansamarbeidet i 2017.  

Tangen

Det skal igangsettes områdeplanarbeid for byutvikling når arealene nå er frigitt fra havneformål. Planarbeidet starter etter at eiendomsforhold mellom jernbaneverket og ROM er på plass, og eierskapsforhold mellom Drammen kommune og Drammen havn er avklart. 

Sentrumsutvikling på Konnerud

Det er igangsatt planarbeid for sentrumsutvikling på Konnerud. En mulighetsstudie ferdigstilles høsten 2016. Mulighetsstudien ser på utvikling av kjerneområdet på Konnerud, sentrumsområdet med tilliggende sosial infrastruktur, boliger, skole, helse og omsorg og idrettsområder og hvordan dette bindes sammen med resten av bydelen. Mulighetsstudien vil danne grunnlaget for videre planprosess. 

Gulskogen Vest

Områdeplan for Gulskogen Vest er forventet utarbeidet etter initiativ fra eiendomsutviklere/grunneiere i området. Arbeidet er foreløpig utsatt i påvente av Jernbaneverkets planarbeid for hensetting av tog, og dobbeltspor til Hokksund. 

Destinasjon Spiralen

Forslag til prosess vil presenteres i formannskapet høsten 2016. Medvirkningsprosess samt utarbeidelse av rapport med anbefalte målsettinger og mulige tiltak utføres i løpet av 2017. 

Transportutvikling Buskerudbyen

Forslag til Buskerudbypakke 2 har fått tilslutning i alle by- og kommunestyrene i Buskerudbyen samt Buskerud fylkesting, høsten 2016. Vedtakene er gjort med den forutsetning at staten, gjennom forslag til Nasjonal Transportplan våren 2017, bidrar med fullfinansiering av Strømsåstunnelen, ny Holmenbru og to tog i timen til Hokksund. Det er tatt et politisk initiativ for å drøfte plassering av bomsnitt i Drammen. 

Dersom staten bidrar som forutsatt over, og statlig behandling og stortingsvedtak gjøres som forventet, kan gjennomføringen av Buskerudbypakke 2 starte i 2018, inkludert oppstart av bompengeinnkreving. 

Det vil også i 2017 bli bygget ut kollektiv-, gang-, og sykkeltiltak, med tilskudd fra statlige belønningsmidler. Det er også et mål å komme i gang med bygging av siste fase av Bragernes kollektivknutepunkt (Bragernes torg) i løpet av 2017, slik at knutepunktet står klart til busstilbudet øker i forbindelse med Buskerudbypakke 2 (se egen omtale under investeringsbudsjettet). 

Jernbaneutvikling

Jernbaneverket planlegger flere ulike jernbanetiltak i Drammen:

1. Ny IC Vestfoldbane Drammen stasjon - Kobbervikdalen. Inkluderer også ombygging av Drammen stasjon, Gulskogen stasjon og dobbeltspor mellom stasjonene. Forutsatt at kommunedelplanen vedtas i 2016, vil reguleringsarbeidet starte opp i 2017.

2. Hensetting (parkering av tog).

3. Dobbeltspor Gulskogen-Hokksund. Kommunedelplan skal utarbeides. 

Rosenkrantzgata

På vegne av Buskerud Fylkeskommune har Statens Vegvesen igangsatt arbeid med kommunedelplan med konsekvensutredning for fv 283 Rosenkrantzgate. Planprogrammet er fastsatt høsten 2016. Konsekvensutredning og planforslag forventes utarbeidet i løpet av 2017, med endelig vedtak av kommunedelplanen ved årsskiftet 2017/2018. 

Tilfartsvei vest/Tilfartsvei Konnerud

Formannskapet i Drammen behandlet 10.2.2015 Statens vegvesens forslag til planprogram for E134 Strømsåstunnelen, og vedtok i den forbindelse at ”Drammen kommune påtar seg om nødvendig forhåndsfinansieringen av arbeidet med detaljregulering med konsekvensutredning av tilfartsveg Vest/tilfartsveg Konnerud slik at disse kan etableres og kobles sammen med E134.” 

Strekningen Grønland–Sundland er ferdig regulert, mens strekningen Sundland–E134–Konnerudgata (i Konnerudbakkene overfor bebyggelsen) gjenstår å regulere. 

Tilfartsveien er et av prosjektene som inngår i forslag til Buskerudbypakke 2. Kommunens utlegg til forskuttering tilbakebetales så snart finansieringsselskap for Buskerudbypakke 2 er etablert, eventuelt annen finansieringskilde er på plass. Dersom veiprosjektet ikke blir bygd, er kommunens utlegg til planlegging å anse som tapt. Midlene tas fra disposisjonsfondet. 

Det forventes at planprogram fastsettes våren 2017, og at reguleringsplan legges ut til offentlig ettersyn og sluttbehandling i 2018. 

Strømsåstunnelen

Reguleringsplan for E134 Strømsåstunnelen forventes vedtatt innen utgangen av 2016. I forslaget til Buskerudbypakke 2 er tunnelen ett av prosjektene med tidlig oppstart (bygging i perioden 2018-2023). Fremdrift for bygging av tunnel avklares i Nasjonal Transportplan 2018-2029.

Nye Holmenbruer (framtidige løsninger for vei-, jernbane- og gangbruer mellom Strømsø, Holmen og Bragernes)

Statens vegvesen har varslet oppstart av arbeidet med ny Holmenbru. Statens vegvesen, Jernbaneverket og Drammen kommune er enige om å samarbeide om bruløsninger, og at det skal gjennomføres en mulighetsstudie med oppstart høsten 2016. 

Sykkelplan

Det er igangsatt arbeid med en handlingsplan for sykkel med utgangspunkt i Sykkelstrategien for Drammen kommune som ble vedtatt i 2015. Handlingsplanen for sykkel har fire satsingsområder: Helhetlig utforming, komfort, trygghet, sikkerhet og sykkelkultur. Planen forventes fremlagt til politisk behandling ved årsskiftet 2016/2017, og følges opp fra og med 2017. 

Gå- og tilgjengelighetsstrategi for de sentrale sentrumsområdene

Ett av bystrategiens mål handler om å styrke Drammen sentrums attraktivitet. Utvikling av byrom og fellesarealer skal bidra til økt aktivitet gjennom kvalitet og bedre tilgjengelighet. Det er derfor startet opp et arbeid med en gå- og tilgjengelighetsstrategi som fokuserer på de sentrale sentrumsområdene på Bragernes og Strømsø. Planen sees i sammenheng med Sykkelplanen. En del av kunnskapsgrunnlaget hentes inn gjennom arbeidet med utviklingen av et bylivsbarometer, et prosjekt som er ledet av Byen Vår Drammen og er en del av Bylivsprosjektet. Arbeidet startet høsten 2016 og planen forventes fremlagt til politisk behandling høsten 2017.  

Byggesak  

Bygge- og delesaker

Antallet bygge- og delesaker har økt med cirka 30 prosent per 2. tertial. I tillegg har det vært en jevn økning i etterspørsel etter veiledning, Veiledning på servicetorget har økt med 33 prosent og det har vært en økning i antall henvendelser. Gebyrinntektene har ikke økt tilsvarende. For 2017 forventes saksinngangen å stabilisere seg på dagens nivå. 

Tilsyn

Tilsyn er kommunens virkemiddel for å følge opp byggesaker med hensyn til lovlighet, kvalitet og prosess.Tilsyn er ett av de viktigste virkemidlene for å få gode bygg for et godt samfunn. For 2017 fokuseres det på tilsyn med kvalifikasjoner i foretak i henhold til  Direktoratet for byggkvalitets prioritering. Det er et mål å gjennomføre 50 tilsynssaker i 2017. 

Ulovelighetsoppfølging

Byggesak har prioritert ulovlighetsoppfølging i 2016, per 1.9.16 er det opprettet 106 saker. For 2017 planlegges det å bruke to årsverk til ulovlighetsoppfølging. 

Kvalitetsforbedringer

Byggesak har endret rutiner for etablering, fordeling, kvalitetssikring og signering av saker. I løpet av 2016 vil også system for intern avviksbehandling være på plass. Rutiner og arbeidsmetoder utvikles fortløpende i nye lokaler. I løpet av 2017 vil virksomheten byplan ha revidert og oppdatert kvalitetssystem. 

Utviklingsarbeid

Byggesak deltar i arbeidet med anskaffelse av nytt arkiv- og saksbehandlingssystem, utvikling av økonomisystemet Agresso, Digital kommune, Min sak og nytt saksbehandlingssystem. Byggesak er, i kraft av sitt store saksvolum, en viktig premissgiver i disse prosessene. For 2016 blir det en oppgave å tilpasse egne rutiner til de nye mulighetene forbedrede systemer gir. For 2017 vil ansvar for teknisk og administrativt utviklingsarbeid påligge den nyopprettede stabsfunksjonen. 

Andre forhold

Bærekraftig byutvikling – organisering av arbeid med klima og miljø

Kommuneplanens arealdel er bygget på prinsipper som skal sikre at arealutviklingen i Drammen skjer på en måte som tilrettelegger for en bærekraftig samfunnsutvikling. Gjennomføring av Buskerudbypakke 2 og arealutvikling i samsvar med Buskerudbyens felles areal- og transportplan vil fremdeles være nøkkelprosesser med tanke på å skape et fremtidsrettet og miljøvennlig transportsystem og levende sentrum og bydelssentre, og derigjennom en mer bærekraftig byutvikling. 

Drammen har fram til nå konsentrert sitt arbeid med klima og energi gjennom nasjonale og regionale samarbeidsplattformer som Futurebuilt, Framtidens byer og Buskerudbyen. Felles for samarbeidene er at de bygger på nasjonale forventninger om planlegging av en bærekraftig areal- og samfunnsutvikling med fokus på attraktive og klimavennlige byer og tettsteder.

Følgende områder er pekt ut:

1. Areal- og transportplanlegging som reduserer utslipp

2. Energivennlige bygg

3. Avfall og forbruk

4. Klimatilpasning.

Dette gjenspeiles i Bystrategien 2036 hvor hovedmålet er Drammen skal ha en miljøvennlig utvikling for å verne naturen, styrke folkehelsen og bidra til å nå nasjonale mål. 

Drammen står overfor flere utfordringer. Dette er blant annet å balansere økt fortetting og godt bomiljø, luftforurensing rundt byens hovedfartsårer, redusere klimagassutslipp uten å redusere opplevd livskvalitet/velferd, og økte utfordringer med skader forårsaket av endret klima. For å få en bedre oversikt over tiltak og resultater innen feltet, foreslår rådmannen å starte et arbeid med strategisk plan for klima og miljø. Dette vil også inkludere klimatilpasning, der hovedfokus vil være overvannshåndtering. 

Innenfor kommunens egen virksomhet, vil det i 2017 og videre i økonomiplanperioden bli inngått avtaler om kommunale tjenestebiler med nullutslipp. Det vil i første rekke gjelde tjenestebiler innen Helse-, sosial- og omsorgssektoren, men andre virksomheter kan bli aktuelle senere. For øvrig vises det til at det skal utarbeides tiltaksutredning med handlingsplan for lokal luftkvalitet, med ferdigstilling i 2017 

Frikjøp fra parkeringskrav 

Bakgrunn

Kommuneplanens arealdel 2014-2036 ble vedtatt av bystyret 5. oktober 2015. Parkeringsveileder for Drammen kommune ble vedtatt som en del av arealplanen. I veilederen er det med hjemmel i Plan- og bygningslovens §28-7 lagt til grunn at parkeringskravet for bil i sone 1-2 alternativt kan oppfylles ved frikjøp hvis det kan dokumenteres at det ikke lar seg gjøre å etablere parkeringsplasser ut fra plassbehov. For hver manglende parkeringsplass innbetaler byggherren til Drammen kommune et beløp basert på satser fastsatt av bystyret. Beløpet skal være innbetalt til kommunen før det gis igangsettingstillatelse. 

Etablering av fond til parkeringsformål

Innbetalte midler skal avsettes til fond til parkeringsformål som etableres i Drammen bykasses regnskap. Dette defineres som et bundet fond, og innestående midler inklusive tilførsel av renter kan kun benyttes til grunnerverv for parkeringsformål og opparbeidelse av parkeringsplasser/parkeringsanlegg inklusiv nødvendig utstyr og kjøre- og gangadkomster. Det legges til grunn at fondet kun kan disponeres etter vedtak i bystyret. Lokalisering av parkeringsplasser/parkeringsanlegg og tidspunkt for utførelsen avgjøres av kommunen. Denne ordningen ble innført gjennom politisk behandling av 1. tertial 2016. 

Fastsettelse av beløp for frikjøp fra parkeringskrav

Kommuneplanen gir ingen direkte føringer for fastsettelse av satsen for frikjøp. Ved fastsettelse av beløpsstørrelsen må derfor ulike hensyn vurderes. Ordningen bør være både attraktiv og troverdig for utbygger. Dette betyr at ordningen som helhet ikke må blir mer kostbar for utbygger enn om han selv hadde bygget parkeringsplasser i henhold til normen. Dette indikerer at frikjøpsbeløpet ikke må overstige byggekostnad per parkeringsplass. Det er imidlertid ikke til hinder for at kommunen fastsetter et frikjøpsbeløp som er lavere enn byggekostnad per parkeringsplass dersom dette vurderes som hensiktsmessig. 

Byggekostnad ved etablering av nye parkeringsplasser kan variere betydelig fra prosjekt til prosjekt. Byggekostnadene ved etablering av Blichs gate P-hus, som sto ferdig i 2013, var på om lag 350 000 kroner per plass, omregnet til dagens prisnivå. Det gjøres oppmerksom at disse beløpene ikke inkluderer tomtekostnader, da P-huset ble bygget på kommunal grunn. 

For at ordningen med frikjøp fra parkeringskrav skal vurderes som et reelt alternativ for utbyggere foreslo rådmannen i 1. tertial 2016 at satsen per plass settes lavere enn byggekostnad. Det ble her lagt vekt på at de parkeringsplasser kommunen skal etablere vil være offentlige, avgiftsbelagte plasser.  Beløpet ble derfor satt til 225 000 kroner per plass. Samme beløpet foreslås videreført i 2017. Beløpet forutsettes deretter indeksregulert i de kommende år. Beløpets størrelse kan vurderes i senere økonomiplaner når ytterligere erfaring med denne ordningen er innhentet.

 
Topp