Hopp til innhold Hopp til hovedmeny Hopp til søk Hopp til kontaktinformasjon Forsiden

Sentrale budsjettposter

Sentrale inntekter

Inntekts- og formuesskatt

Skatteutviklingen i 2016 ble svært god både lokalt og nasjonalt. Uventet høye skatteinntekter i forbindelse med korrigerte fordelingstall for ligningsåret 2015 og for mye avsatt margin til restskatt i 2016 resulterte i rekordhøy skatteinngang for kommunene i november i fjor. 

De ekstra skatteinntektene i 2016 ble først kjent etter at budsjettforutsetningene for 2017 var lagt. Dette gjelder i stor grad engangsinntekter som ikke forventes videreført i år. Budsjettert skattevekst for 2017 målt i forhold til faktisk regnskap 2016 blir derfor lavere enn lagt til grunn i økonomiplan 2017-2020. For Drammen krever årets skatteanslag kun en årsvekst 0,3 prosent, mens tilsvarende vekst på landsbasis er 1,5 prosent.  

Drammens skatteinntekter i årets fire første måneder viser en vekst på 6,1 prosent i forhold til samme periode i fjor. Dette er 0,3 prosentpoeng bedre enn budsjettforutsetningen for perioden, og gir en merinntekt på 1,3 millioner kroner. Den nasjonale skatteveksten til og med april viser en vekst på 6,4 prosent. Siden Drammen har hatt noe høyere skattevekst enn landsgjennomsnittet i mars og april, og gapet mellom kommunens og den nasjonale skatteveksten redusert til 0,3 prosentpoeng. 


Som det fremgår av figuren ovenfor blir utviklingskurven for kommunens akkumulerte skatteinngang avtagende gjennom året. Spesielt får den et stort fall i november som følge av store engangsinntekter i 2016 som ikke forventes videreført. 

I revidert nasjonalbudsjett 2017 foreslår regjeringen at det kommunale skatteanslaget for reduseres med 707 millioner kroner – fra 1,5 til 1,0 prosent vekst. Dette begrunnes med lavere lønnsvekst og endringer i skatteopplegget. Sistnevnte effekt kompenseres med 160 millioner kroner gjennom økt rammetilskudd. 

Som følge av de ekstraordinære inntektene mot slutten av 2016 krever som nevnt budsjettert skatteinngang for 2017 en vekst på kun 0,3 prosent. Siden dette fortsatt ligger under det nedjusterte anslaget for nasjonal skattevekst foreslår rådmannen at det i denne omgang ikke gjøres endringer i kommunens skatteanslag. Det understrekes at det etter rådmannens vurdering fortsatt er stor usikkerhet knyttet til utviklingen i årets skatteinntekter – spesielt hvordan utslagene blir mot slutten av året. Rådmannen vil derfor følge utviklingen nøye, men antar at usikkerheten vil være stor helt fram til skattetallene for november foreligger. 

Rammetilskudd

Rammetilskuddet viser per april en merinntekt på 3,7 millioner kroner i forhold til periodisert budsjett. Merinntekten kan i sin helhet tilskrives inntektsutjevningen for januar og februar. I denne perioden hadde Drammen kommune en skatteinntekt per innbygger på 94,8 prosent av landsgjennomsnittet, mens revidert budsjettforutsetning er på 96,5 prosent. Rådmannen legger foreløpig til grunn at inntektsutjevningen på årsbasis vil bli i samsvar med budsjett, men understreker at utslag i skatteveksten lokalt og nasjonalt kan endret dette bildet. 

I samsvar med forutsetningen i revidert nasjonalbudsjett oppjusteres rammetilskuddet med 3,9 millioner kroner:

  • Innlemming av øremerket tilskudd til flere barnehagelærer fra høsten 2017: 2,2 mill. kr
  • Kompensasjon for lavere skatteinntekter (endring i skatteopplegget): 1,7 mill. kr

Integreringstilskudd flyktninger og asylsøkere

Per utgangen av april er integreringstilskuddet inntektsført med 34,0 millioner kroner. Dette er 2,0 millioner koner mindre enn i periodisert budsjett, og 7,8 millioner kroner mindre enn i samme periode i fjor. Dette må ses i sammenheng med lavere bosetting enn i samme periode i fjor. Det er per utgangen av april bosatt 48 personer, herav 2 enslige mindreårige. I tillegg kommer 23 personer som ble bosatt utover kvoten i 2016. Dette indikerer at bosettingen er i rute når en tredjedel av året er gått. I tillegg har 25 personer kommet på familiegjenforening per utgangen av april. 

Mindreinntekten i forhold til budsjett skyldes i hovedsak etterslep i utbetalingen av tilskudd for nye bosettinger i år. Tilskudd år 2-5 for 1. termin er i samsvar med budsjetterte forutsetninger. Drammen kommune har i tillegg mottatt restbonus fra IMDi på 0,3 millioner kroner for økt bosetting i 2016.  Forskuttert bosetting i 2016 samt redusert antall enslige mindreårige til bosetting i år vil isolert sett gi reduserte inntekter for tilskudd år 1. På den annen kan flere familiegjenforeninger enn forutsatt gi økte inntekter. Rådmannen legger foreløpig til grunn at inntektene på årsbasis vil bli i samsvar med budsjett. 


Særtilskudd enslige mindreårige flyktninger

Særtilskuddet til til enslige mindreårige flyktninger er fra og med 2017 utvidet til også å omfatte utgifter som tidligere ble refundert fra staten. Drammen kommune har budsjettert med et tilskudd på 50 millioner kroner i 2017. For tidligere bosatte personer skal tilskuddet utbetales kvartalsvis, og det var ut fra oppgitt betalingsplan budsjettert med 12,5 millioner kroner i mars. Det er opplyst fra IMDi at utebalingene er forsinket, og første utbetaling forventes å skje i månedsskiftet mai/juni. Periodiseringen av budsjettet er endret i samsvar med dette. 

Som nærmere omtalt under programområde 02 Oppvekst har IMDi som følge av redusert bosettingsbehov varslet kommunen om at antall enslige mindreårige flyktninger som skal bosettes i 2017 reduseres fra 15 til 10. Isolert sett vil en slik reduksjon gi et inntektsbortfall i år på 2 - 3 millioner kroner i særtilskuddet.  Siden det ennå er ikke mottatt tilskudd for 1. termin foreslås ingen nedjustering av inntektene i denne omgang. Rådmannen vil vurdere situasjonen nærmere fram mot 2. tertialrapport. I denne forbindelse må det også vurderes om budsjettrammen for programområde 02 Oppvekst bør nedjusteres som følge av lavere bosetting enn forutsatt.

Vertskommunetilskudd asylmottak

Vertskommunetilskudd knyttet til Fosnes asylmottak i Drammen er budsjettert med 2,1 millioner kroner i 2017. Mottatt tilskudd per utgangen av april er i samsvar med budsjett, og årsprognosen opprettholdes. 
Kompensasjonstilskudd fra HusbankenBudsjettet omfatter rentekompensasjon fra Husbankens ordninger knyttet til omsorgsboliger, sykehjemsplasser, skolebygg og kirkebygg. Tilskuddene beregnes på grunnlag av Husbankens flytende rente, og utbetales i hovedsak i desember. Basert på ny forskrift fra 1. januar 2016 er utgangspunktet for beregning av renter på lån i Husbanken basisrenter som blir beregnet på grunnlag av et gjennomsnitt av observasjoner av de beste lånetilbudene i markedet. Fra basisrentene trekker Husbanken fra 0,75 prosentpoeng for å komme fram til årlige effektive renter for fast og flytende rente. Årlig effektiv rente kan likevel ikke være negativ.

I vedtatt budsjett for 2017 er det lagt til grunn en rente på 1,75 prosent. Estimert årsgjennomsnitt for Husbankens flytende rente basert på gjeldende rente til og med august i år er på 1,61 prosent. Dette vil tilsvarer en mindreinntekt på om lag 0,5 millioner kroner. Det foreslås ingen justering av årets budsjett i denne omgang.

Finansielle poster

Revidert finans- og gjeldsreglement

Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsatte den 2.11.2016 en endring i forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning. Det er fastsatt tre endringer:

  • Det er spesifisert at reglementet og rutinene skulle omfatte kommunens refinasieringsrisiko ved opptak av lån (§ 3 og § 8).
  • I rapporteringen fra administrasjonen til kommunestyret skal det spesifikt opplyses om verdien av lån som forfaller og som må refinansieres innen 12 måneder (§ 7).
  • I tillegg brukes gjennomgående begrepet finans- og gjeldsforvaltning snarere enn bare finansforvaltning

Endringene trådte i kraft 1. januar 2017. Endringene kom i november 2016 og dermed var det for sent til å få endringene inn i revideringen av finansreglementet i forbindelse med behandlingen av Økonomiplan 2017-2020. Den største presiseringen i forskriften er at administrasjonen skal opplyse bystyret om hvor mye av gjelden som forfaller det neste året og refinansieringsrisikoen knyttet til dette. Rådmannen har i sine tertialrapporter lagt ved oversikt som viser alle typer lån kommunen har, og når de ulike lånene har forfall. I tillegg opplyses det om utviklingen og risikoen i finansmarkedet og om lån som er refinansiert. Endringene i forskriften er således i stor grad allerede hensyntatt i eksisterende rapportering. 

I forbindelse med gjennomgangen er det oppdaget behov for enkelte andre presiseringer i reglementet. Dette er forklart utfyllende i vedlegg 14 til tertialrapporten. 

Rådmannen har innhentet uttalelse fra Buskerud Kommunerevisjon IKS hvor de konkluderer:

«Vi mener at fremlagte reglementet tilfredsstiller kommunelovens og forskriftens krav, og at de fremlagte rutiner for finans- og gjeldsforvaltningen tilfredsstiller finansreglementet, kommunelovens og forskriftens krav»

Uttalelsen er i sin helhet lagt ved i vedlegg 14 til tertialrapporten.

Lånefondets kontantresultat

Den budsjetterte renteforutsetningen for 2017 er basert på en gjennomsnittlig forventet Nibor på 1,1 % med marginpåslag på 0,7  prosent som gir en budsjettrente på 1,8 prosent på lån med kortsiktige vilkår. Nibor - Norwegian Interbank Offered Rate – er en samlebetegnelse på pengemarkedsrenter med ulike løpetider. Rentene skal gjenspeile hva en bank krever for et usikret utlån i norske kroner til en annen bank.

Drammen kommune baserer sine renteforutsetninger på utviklingen i styringsrenten, og 3 til 6 måneders Nibor. Renteforutsetningen er også basert på forventninger om utviklingen i bankenes og markedets marginpåslag. Styringsrenten har vært uendret på 0,5 prosent i 2017, og renteutsiktene fra Norges Bank tilsier ingen endringer i løpet av 2017.Nibor har vist en synkende trend så langt i 2017 med et snitt på 1,01 prosent i 1. tertial og et snitt på 0,98 prosent i april. Det er ingen signaler fra Norges bank eller markedet på at den korte renten vil stige nevneverdig. Marginene på sertifikatene i markedet har vært lave på 10 til 20 basispunkter. Drammen kommune søker å optimalisere fordelingen mellom Kommunalbankens flytende lån og bruk av markedet. Utvikling i den korte renten ligger godt innenfor lånefondets renteforutsetninger og gir dermed en besparelse i forhold til budsjett. 

Lånefondet har refinansiert et sertifikat på 100 millioner kroner til et 12 måneders sertifikat i Kommunalbanken. Avtalt rente er 1,30 prosent. Det er ikke tatt opp nye lån per 1. tertial.

Sikringsandelen i lånefondet er økt marginalt sammenlignet med 01.01.2017. I løpet av året løper to faste lån og en renteswap ut og sikringsandelen kan da styres mot et lavere nivå dersom dette er markedsmessig gunstig. 

Forutsatt at rentenivået opprettholdes lavt videre i 2017, vil lånefondet rapportere et resultat som er bedre enn budsjettert. Rådmannen foreslår å justere budsjettet med 1,5 millioner kroner.

Status lånegjeld

Lånegjelden pr. 1. januar 2017 var på 5 479,9 millioner kroner. Som det fremgår av tabellen nedenfor, er Lånefondets gjeld ved utgangen av april redusert til 5 430,8 millioner kroner.  Dette tilsvarer en reduksjon på 49,1 millioner kroner i avdragsbetalinger.


Per 1. tertial utgjør andel lån som er rentesikret 53,3 prosent, mens lån med kortsiktige rentevilkår utgjør 46,7 prosent. Dette er innenfor vedtatt rentesikringsstrategi, og har etter rådmannens vurdering vært fornuftig i forhold til løpende vurdering av durasjon og utløp av rentesikringer i løpet av 2017. 


Bykassens finansbudsjett

Utvikling i rentenivået påvirker også bykassens renteinntekter og netto rentekostnad. Renteinntekter er avhengig av kommunens likviditet og innskudd, eventuelt trekk på driftskonto. Kommunens likviditet har vært positiv gjennom 1. tertial. I snitt har det vært rett i underkant av 450 millioner kroner i bankinnskudd. Den gode likviditeten medfører at renteinntekter på bankinnskudd vil bli bedre enn budsjettert.

Renteinntektene er styrt av innskuddsrenten og referanserenten for kommunens ansvarlige lån til Energiselskapet Buskerud AS, Lindum AS, Drammen pensjonskasse og Drammen Scener AS. 

Drammen kommune mottar flat Nibor-rente på innskudd over 275 millioner kroner. I finans- og gjeldsreglementet er det åpnet for plassering av overskuddslikviditet i pengemarkedsfond med lav risiko. Rådmannen vil plassere inntil 100 millioner kroner i pengemarkedsfond med lav risiko (i tråd med revidert finans- og gjeldsreglement) i løpet av sommeren og vil rapportere om dette i 2.tertialrapport.

Rådmannen foreslår å justere budsjettet for renteinntekter med 1,5 millioner kroner.

Startlån/formidlingslån

Drammen kommune har søkt Husbanken om 300 millioner kroner til startlån for 2017 og har fått innvilget dette. Av innvilget beløp er 200 millioner kroner utbetalt våren 2017, mens resterende beløp utbetales til høsten. 

Per utgangen av april i år har kommunen totalt 742,5 millioner kroner i utlån av Startlån. Hittil i år er det utbetalt lån for 45,1 millioner kroner, mens det er gitt tilsagn til konkrete boliger for 15,9 millioner kroner og forhåndsgodkjenninger for 73,5 millioner kroner. Det ligger 156 søknader til behandling. I samme periode i 2016 var det lånt ut 108,8 millioner kroner. Den reduserte utlånstakten indikerer stor usikkerhet knyttet til behovet for å ta opp resterende del av lånerammen. Rådmannen anbefaler at man ser an utviklingen frem mot 2. tertialrapport for å se om utlånstakten øker – før det eventuelt foreslås en nedjustering av årets låneramme. 

Fra 1. april 2014 trådte ny forskrift for Husbankens startlån i kraft. Startlånet er i større grad rettet mot personer med langvarige bolig- og finansieringsproblemer. I særskilte tilfeller kan det også åpnes for 50 års nedbetalingstid på startlån. Drammen kommune praktiserer tildeling av startlån i tråd med forskriften når det gjelder tildeling til personer med langvarige bolig- og finansieringsproblemer.

Det har historisk vært lave tap knyttet til startlånene. Tap blir ført mot ubunde investeringsfond og Husbanken kan dekke inntil 75 prosent. I 2016 ble det tapsført 0,4 millioner kroner for Drammen kommune. Det ble ikke utgiftsført tap på startlån i 2014 og 2015.


Fellesutgifter/ufordelte poster

Pensjon – reguleringskostnad og premieavvik

Det er mottatt oppdaterte GKRS-prognoser fra aktuarene for Drammen kommunale pensjonskasse (DKP) og KLP. Disse viser en netto forbedring på samlede pensjonsutgifter på 1,1 millioner kroner i forhold til vedtatt budsjett 2017:

  • Redusert anslag reguleringskostnad: 6,9 millioner kroner
  • Redusert anslag premieavvik: 5,5 millioner kroner
  • Oppjustert anslag amortiseringskostnad: -0,3 millioner kroner

Erfaringsmessig er pensjonsområdet beheftet med stor usikkerhet. Rådmannen velger derfor å avvente nye aktuarberegninger i forbindelse med 2. tertialrapport, der virkningene av årets lønnsoppgjør og G-regulering  er innarbeidet. Det foreslås derfor at det ikke gjøres budsjettjusteringer i denne omgang. 

Bruk av premiefond

I fjor ble det disponert 40 millioner kroner fra DKP’s premiefond til delvis dekning av reguleringspremien. I vedtatt budsjett for 2017 er det ikke lagt opp til ytterligere bruk av premiefondet i år. Per utgangen av 2016 utgjorde DKP’s premiefond 156,7 millioner kroner. Innestående midler kan kun benyttes til betaling av pensjonspremie, og disponeres av DKP’s kunder. Drammen kommunes andel av premiefondet utgjør 128,3 millioner kroner per utgangen av 2016.

Rådmannen foreslår derfor at 20 millioner kroner fra DKP’s premiefond benyttes til delvis dekning av årets reguleringspremie. Dette vil ikke gi noen resultateffekt i 2017 da premieavviket blir tilsvarende lavere, men man vil neste år få redusert amortiseringskostnad med om lag 2,9 millioner kroner.

I tillegg viser ny informasjon fra KLP at bruk av premiefond (overskudd 2016) til dekning av årets reguleringskostnad blir på 5,7 millioner kroner. I vedtatt årsbudsjett var det kun lagt til grunn bruk av premiefond med 1,6 millioner kroner. 

Det foreslås at rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre nødvendige budsjettjusteringer som følger av bruk av premiefond. 

Sentral lønnsreserve 2017

I samsvar med forutsetningene i statsbudsjettet for 2017 ble det lagt til grunn en lønnsvekst på 2,7 prosent i årets budsjett. Lønnsoppgjøret i kommunesektoren er avsluttet innenfor en ramme på 2,4 prosent. Dette er i samsvar med regjeringens anslag i revidert nasjonalbudsjett for 2017. Dette er beregnet å redusere virkningen av årets lønnsoppgjør med om lag 5 millioner kroner, og rådmannen foreslår at den sentrale lønnsreserven nedjusteres tilsvarende. 

Programområdenes mer-/mindreforbruk i 2016

Bystyret fastsatte ved behandlingen av økonomiplan 2016-2019 revidert budsjettreglement for Drammen kommune – gjeldende fra og med budsjettåret 2016. I det reviderte budsjettreglementets pkt. 6.3 er det innarbeidet nye retningslinjer for fremføring av mer-/mindreforbruk. De nye retningslinjene innebærer at bystyret heretter kun vedtar tilbakeføring/inndekningskrav på programområdenivå – ikke per virksomhet slik det ble gjort etter tidligere reglement.  Dette innebærer at det nå er det samlede programområdets resultat – og ikke bare virksomhetenes resultat – som inngår i beregningsgrunnlaget. Det betyr at også sentrale poster innenfor programområdet nå inngår i ordningen. 

Det er i budsjettreglementet lagt inn følgende føringer for ordningen:

  • Ordningen gjelder kun i år hvor Drammen bykasse oppnår et positivt netto driftsresultat
  • Tilleggsbevilgninger som følge av merforbruk og øremerkede bevilgninger gjennom året skal holdes utenfor beregningsgrunnlaget
  • Det settets et tak for fremføring av mer-/mindreforbruk på 2% av programområdets brutto utgifter
  • Programområde 14 Vann og avløp og andre selvkostområder som for eksempel byggesak holdes utenfor ordningen. Interkommunale samarbeid etter Kommunelovens §§ 27 og 28 har egen avregningsordning, og skal også holdes utenfor denne ordningen

Siden Drammen bykasse i 2016 hadde et positivt netto driftsresultat på 3,8 prosent skal det fattes vedtak om fremføring av mer-/mindreforbruk til 2017. Tabellen nedenfor viser programområdenes resultat i 2016 etter avsetninger til bundne fond og overføringer til investeringsregnskapet på til sammen 12,6 millioner kroner.  


Som det fremgår av tabellen er avvikene for programområdene – med unntak av 08 Kompetanse, omdømmebygging og næring, 10 Politisk styring og 13 Introduksjonstjenester innenfor to-prosent grensen. For de tre nevnte programområdene innebærer dette en avkorting av mindreforbruket som fremføres til 2017, mens det for de øvrige programområder innebærer at mer- eller mindreforbruk i 2016 i sin helt fremføres til 2017. Rådmannen har imidlertid valgt å gjøre et unntak fra reglementet, og anbefaler at programområde 02 Oppvekst fritas for krav om å dekke inn fjorårets merforbruk på 4,1 millioner kroner. Programområdet har allerede et tilpasningsbehov i størrelse 5-6 millioner kroner for å holde årets budsjettramme, og rådmannen ønsker derfor ikke å pålegge ytterligere innsparingstiltak i år.  

Programområde 04 Byutvikling er korrigert for underdekning i selvkost byggesak (forskjellen mellom direkte inntekter og utgifter som inngår i programområdets regnskap), mens resultatet for programområde 14 Vann og avløp i sin helhet trekkes ut av beregningene. 

Basert på de omtalte forutsetninger vil dette gi en netto tilbakeføring til programområdene på 14,3 millioner kroner i 2017. 

I det reviderte budsjettreglementet er rådmannen gitt myndighet til å bestemme hvordan programområdenes mer-/mindreforbruk skal fordeles på virksomhetsnivå. I denne forbindelse er det også lagt til grunn at det skal gjøres en vurdering av virksomhetenes måloppnåelse i forhold til virksomhetsplanen (jfr. MRS). 

Årsoppgjørsdisposisjoner

Bykassens netto driftsresultat

Drammen bykasses vedtatte budsjett for 2017 viser et netto driftsoverskudd før årsoppgjørsdisposisjoner på 112,6 millioner kroner – tilsvarende 2,4 prosent av bykassens brutto driftsinntekter. Anbefalt størrelse på netto driftsresultatet fra TBU  er minst 1,75 prosent. Gjennom diverse tekniske budsjettjusteringer  i løpet av 1. tertial er netto driftsresultat redusert til 108,8 millioner kroner. 

Rådmannens forslag til budsjettjusteringer innebærer en reduksjon i bykassens netto driftsresultat med 18,8 millioner kroner. Forslag til revidert driftsbudsjett 2017 viser etter dette et netto driftsresultat på 90 millioner – tilsvarende 1,9 prosent av brutto driftsinntekter. 

Overføring til investeringsbudsjettet

Det er i årets budsjett lagt til grunn en overføring fra driftsbudsjettet til egenfinansiering av bykassens investeringer med 120,7 millioner kroner. Sammen med inntekter fra salg av eiendom og bruk av egenkapital i Drammen Eiendom KFs investeringsbudsjett med 13 millioner kroner utgjør dette en egenfinansiering på 35 prosent av ikke-rentable investeringer i vedtatt investeringsbudsjett for 2017. Dette oppfyller således handlingsregelens krav om at 20 – 25 prosent av ikke rentable investeringer skal være egenfinansiert. Etter re-bevilgning av ubrukte investeringsmidler fra 2016, jfr. nærmere omtale i del 2.4.1, vil imidlertid egenfinansieringsgraden bli noe lavere. 

Det foreslås ingen endringer i overføringen fra drifts- til investeringsbudsjettet. 

Disposisjonsfond – prognose 2017

Bykassens disposisjonsfond er per 31. desember 2016 balanseført med 423,0 millioner kroner. Da er det ikke tatt hensyn til at bykassens udisponerte resultat (overskudd) på 87,2 millioner kroner i 2016. I det balanseførte beløpet inngår imidlertid midler bystyret gjennom tidligere vedtak har avsatt til konkrete tiltak. Som det fremgår av tabellen nedenfor har disse vedtakene en ramme på 85,8 millioner kroner. Rådmannen har foreløpig anslått at 35,3 millioner kroner av denne rammen vil bli disponert i år.


I egen sak om årsberetning og regnskap 2016 for Drammen bykasse foreslår rådmannen at det udisponerte resultat fra 2016 på 87,2 millioner kroner avsettes til disposisjonsfond. Samtidig foreslås at justeringer i driftsbudsjettet for 2017 salderes med 18,8 millioner kroner i avsetning til disposisjonsfondet, slik at netto avsetning i 1. tertialrapport blir på 68,4 millioner kroner. Korrigert for disponering av konkrete avsetninger (jfr. omtale ovenfor) anslås disposisjonsfondet etter dette å utgjøre om lag 457 millioner kroner ved utgangen av 2017. Dette er noe høyere enn tilsvarende prognose i økonomiplan 2017-2020. 

Bystyret vedtok ved behandlingen av økonomiplan 2017-2020 skjerpede krav til reserveoppbygging. Som det fremgår av tabellen nedenfor forventes disposisjonsfondets saldo per utgangen av 2017 å ligge godt over disse kravene.


Vann og avløpsfond

Det er i årets budsjett lagt til grunn netto bruk av vann- og avløpsfond med 8,9 millioner kroner. Kalkulatoriske kapitalkostnader er i selvkostmodellen basert på 2,0 prosent rente. Med hjemmel i Kommunal- og moderniseringsdepartementets veileder for beregning av selvkost for tekniske tjenester skal den kalkulatoriske renten baseres på 5-årig swaprente tillagt ½ prosentpoeng. Gjennomsnittet for 5 års swap-rente til og med mai i år er på 1,41 prosent, og ligger således marginalt lavere enn budsjettforutsetningen på 1,50 prosent. Rådmannen ser derfor ingen grunn til justere renteforutsetningen som ligger til grunn for selvkostkalkylene i budsjett 2017.

Tabellen nedenfor viser forslag til budsjetterte årsoppgjørsdisposisjoner per 1. tertial 2017.

 
Topp