Hopp til innhold Hopp til hovedmeny Hopp til søk Hopp til kontaktinformasjon Forsiden

Programområde 02 Oppvekst

Senter for oppvekst fortsetter å dreie tjenestene mot utvikling av lavterskeltilbud og forebyggende tiltak for barn og unge. Arbeidet er forankret i Læringsløp Drammen og i ambisjonen om å forhindre utenforskap og styrke barns og unges mestring og utvikling.

Drammen kommune deltar i et fireårig prosjekt med fokus på å styrke det kommunale barnevernets evne og mulighet til å hjelpe barn og familier med skole og videre kvalifisering til utdanning og arbeidsliv.  

Familiehjelpen videreføres som et permanent tilbud på Fjell. En videre konseptutvikling av tilbudet til andre bydeler må vurderes i sammenheng med kommunens samlede lavterskeltilbud, hvor en av målsetningene er å sikre barn, ungdom og deres pårørende «en dør inn». Rådmannen vil komme tilbake til dette i egen orientering for oppvekst- og utdanningskomitéen.  

Nye rammebetingelser og et lavere antall ungdommer for bosetting i 2017 enn opprinnelig vedtatt, krever at kommunen etablerer fleksible og lett skalerbare bosettingsløsninger for enslige mindreårige flyktninger. 
Programområdet styrer per 1. tertial mot et årsresultat i balanse. Dette forutsetter at virksomheten oppnår full effekt av de innarbeidede tiltakene. 

Programområdet hadde i 2016 et merforbruk på 4,1 millioner kroner. Rådmannen foreslår at programområdet ikke dekker inn merforbruket i 2017. En inndekning vil utløse behov for ytterligere innsparingstiltak og kutt innenfor programområdets ikke lovpålagte tjenester. 

Rådmannen foreslår at programområdet styrkes med totalt 0,4 millioner kroner ved 1. tertial som kompensasjon for bortfall av inntekter som følge av endret statlig tilskuddspraksis. 

Økonomisk status

Fakta

Regnskapstall for programområdet viser per april et mindreforbruk på 0,8 millioner kroner i forhold til periodisert budsjett. Mindreforbruket skyldes i det alt vesentlige at lønnsutgifter i perioden har vært lavere enn budsjettert som en følge av at stillinger har stått vakante. 

Vurdering

Som et ledd i å tilpasse driften til tildelt ramme, har virksomheten i budsjettet for 2017 innarbeidet kostnadsreduserende og inntektsøkende tiltak med til sammen 5,6 millioner kroner. I tillegg er budsjettforutsetningen i barneverntjenesten om redusert behov for kjøp av statlige institusjonsplasser videreført fra 2016 med 1 million kroner. Det er tidlig på året og fortsatt usikkerhet knyttet til hvorvidt det vil være mulig å oppnå full effekt av de innarbeidede tiltakene i 2017. Utviklingen følges nøye, og behovet for å iverksette alternative tilpasningstiltak vurderes forløpende.

Det har de siste årene vært jevn vekst i vedtaksbaserte avlastnings- og omsorgstjenester til funksjonshemmede barn og unge. Vridningen i tjenestebehovet i retning av psykiatri stiller større krav både til bemanning og til faglig kompetanse hos de ansatte. Som varslet i Økonomiplan 2017 – 2020, foretar Senter for oppvekst en gjennomgang av endringer i antall brukere, brukerbehov og enhetskostnader i forhold til alle vedtaksbaserte tjenester til funksjonshemmede barn. Disse nøkkeltallene vil danne grunnlag for et mer kvalitetssikret estimat av tjenestebehov, samt bedre oppfølging og styring av tjenesten. Det er i første rekke kompleksiteten og tjenesteomfanget hos brukerne som har bidratt til vekst innenfor tjenesteområdet, og i mindre grad økning i antall barn med vedtak. Tjenester for funksjonshemmede er et sårbart område med hensyn til ytterligere vekst i brukerbehov. 

Vekst i vedtaksbaserte tjenester både innenfor tjenester for funksjonshemmede og barneverntjenesten følges nøye frem mot 2. tertial.

Det ble i 2016 gjort endringer i tilskuddsordningen for ressurskrevende tjenester. Pensjonskostnader som er finansiert ved bruk av premiefond inngår ikke lenger i refusjonsgrunnlaget. Endringen ble kjent via rundskrivet fra Helsedirektoratet januar 2017. Det er estimert at dette vil gi mindreinntekter for programområdet på cirka 0,4 millioner kroner i 2017. Dette er ikke kompensert for i økonomiplan 2017-2020. 

Konklusjon 

Det er fortsatt tidlig på året, men det legges til grunn at programområdet vil styre mot et årsresultat i balanse, forutsatt at man oppnår full effekt av de iverksatte innsparingstiltakene. Det er noe usikkerhet knyttet til vekst i vedtaksbaserte tjenester innenfor barnevernet og tjenester til funksjonshemmede. Effekten av iverksatte tiltak og utviklingen knyttet til brukervekst i vedtaksbaserte tjenester følges nøye. 

Rådmannen foreslår at programområdet ved 1. tertial styrkes med 0,4 millioner kroner til dekning av reduksjon i tilskudd til ressurskrevende tjenester som følge av endret statlig praksis.

Programområdet hadde i 2016 et merforbruk på 4,1 millioner kroner. Krav om inndekning av dette merforbruket, slik kommunens budsjettreglement krever, vil utløse behov for ytterligere innsparingstiltak og kutt innenfor programområdets ikke lovpålagte tjenester fortrinnsvis innenfor det forebyggende arbeidet. Rådmannen foreslår derfor at programområdet ikke pålegges å dekke inn dette merforbruket i 2017.


Investeringsbudsjettet 

Strømsø skole er vedtatt oppgradert til kontorformål, med tanke på relokalisering av Senter for oppvekst. Det er avsatt 90 millioner kroner i økonomiplan 2017-2020, herav 20 millioner kroner i 2017 og 70 millioner kroner i 2018. Det er igangsatt mulighetsstudier sammen med Senter for oppvekst. Byggestart planlegges i slutten av 2017, med ferdigstillelse desember 2018. 

Andre forhold 

Enslige mindreårige flyktninger

IMDi anmoder Drammen kommune om å redusere sitt vedtak for 2017 om bosetting av enslige mindreårige flyktninger fra 15 til 10, hvorav 4 plasser forbeholdes bosetting av enslige mindreårige under 15 år gjennom Bufetat. Dette er en halvering av antall mottak i forhold til bosettingsmålet på 20 enslige mindreårige flyktninger i de to foregående år. Bystyret har tidligere vedtatt at Drammen kommune skal bosette 15 enslige mindreårige flyktninger i 2017. Det er per 1. tertial bosatt to ungdommer. 

En nedjustering i antall ungdommer vil påvirke kommunens inntekter både fra integreringstilskuddet og fra det særskilte tilskuddet til enslige mindreårige flyktninger. Gjennom den nye finansieringsordningen for bosetting av enslige mindreårige flyktninger som er innført fra 2017, bærer kommunene selv 100 prosent av den økonomiske risikoen ved nedskalering av tilbudet til denne gruppen. Som en konsekvens av dette vil Senter for oppvekst i 2017 måtte tilpasse driften til et redusert bosettingsbehov og lavere statlig tilskudd. Rådmannen vil eventuelt vurdere justering av rammen til enslige mindreårige flyktninger inn mot 2. tertialrapport. Virksomheten vil på denne bakgrunn måtte videreutvikle skalerbare og mer individuelt tilpassede tjenester. Bosetting av yngre barn øker behovet for å finne gode og varige fosterhjem. 

Danvik-prosjektet, som innebærer at fem enslige mindreårige flyktninger i skoleåret 2016/17 får et bo- og undervisningstilbud ved Danvik Folkehøyskole, videreføres ikke. Til tross for et godt samarbeid med Danvik Folkehøyskole, og viktigheten av å utvikle nye og individuelle løsninger for enslige mindreårige flyktninger, legges tilbudet ned grunnet større behov for å sikre skalerbare og brukertilpassede løsninger for flere aldersgrupper.    

Helsetjenester for barn og unge

Til det helhetlige og helseforebyggende arbeidet for barn og unge er programområdet i Økonomiplan 2017 – 2020 styrket med totalt 3,9 millioner kroner. Av disse midlene er totalt 1,3 millioner kroner brukt til å videreføre helsesøsterstillingene i videregående skole som tidligere har vært prosjektfinansiert. Styrkingen har dessuten gjort det mulig å omgjøre midlertidige vikariater innenfor skolehelsetjenesten til faste stillinger, samt styrke tjenesten gjennom økt tilgang på annet fagpersonell, blant annet lege, barnefysioterapeut og psykolog i videregående skole. I videreutviklingen av tjenesten legges det vekt på tilbud til risikoutsatte barn, grunntilbudet til alle barn og oppfølgingstjenester for å avdekke og følge opp behov i tråd med intensjonene i Læringsløp Drammen.Generelt har styrkingen i Økonomiplan 2017 – 2020 så langt bidratt til en høyere grad av stabilitet og forutsigbarhet innenfor tjenesteområdet.

Barnevernet   

Barneverntjenesten er i Økonomiplan 2017 – 2020 styrket med 3,5 millioner kroner til dekning av vekst i antall barn med opphold utenfor hjemmet per 31.12.2016. Kjøp av plasseringstiltak, og da spesielt kjøp av institusjonsplasser fra staten, er den viktigste kostnadsdriveren innenfor barneverntjenesten. Det har i 1. tertial ikke vært noen ytterligere vekst av betydning i antall barn med opphold, herunder antall barn som barnevernet har overtatt omsorgen for. Imidlertid har behovet for kjøp av institusjonsdøgn ved statlige barnevernsinstitusjoner vært høyere enn budsjettert, og utviklingen her følges nøye.

I løpet av våren/sommeren (mars-august) 2015 gjennomførte Varde Hartmark i samarbeid med Telemarkforskning en ekstern evaluering av barnevernet. Mandatet var å gjennomføre en enkel analyse av Senter for oppvekst og en grundig analyse av barneverntjenesten med vekt på tjenesteflyt, internforvaltning, brukermedvirkning, arbeid med omdømme og organisering. Hovedkonklusjonen til Varde Hartmark var følgende:” Ser vi på internforvaltningen i Senter for oppvekst som helhet, finner vi lite grunnlag for å konkludere annet enn at virksomheten utfører sine oppgaver i tråd med lovverk og etablert forvaltningsskikk. Det er ikke identifisert nevneverdige avvik, og det vurderes dithen at ytterligere tiltak ikke er nødvendig per i dag”

Forut for oppstart av evalueringen til Varde Hartmark vurderte kontrollutvalget å igangsette en egen revisjon av barneverntjenesten. Denne revisjonen ble utsatt i påvente av ekstern rapport og et varslet tilsyn fra Fylkesmannen i 2015. Kontrollutvalget fattet i møte i mars 2016 vedtak om å be Buskerud kommunerevisjon om å foreta en revurdering av tidligere varslet revisjon (kontrollutvalgets sak 40/16). Problemstillingene som ønskes belyst omfatter flere områder innen barnevernet og berører både hjelpetiltak og omsorgsovertakelser. Oppstart av prosjekt vil være i løpet av september 2017 med planlagt rapportering i november/desember 2017. 

Kun tre av ti barn og unge som får tiltak fra barnevernet gjennomfører videregående skole, og dette er langt under gjennomføringsgraden til ungdommer som ikke mottar tiltak fra barnevernet. Drammen deltar i et stort utviklings- og forskningsprosjekt sammen med tre barneverntjenester i og rundt Oslo (Drammen, Bærum, Bjerke og Ullern). Målsettingen er å styrke det kommunale barnevernets evne og mulighet til å hjelpe barn og familier med skole. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd med høy vitenskapelig kvalitet og stor relevans både med tanke på praksis i kommunene og for internasjonal forskning. Opplæring av ansatte startet tidlig våren 2017, og rekrutteringen av barn og familier starter høsten 2017. 

PP-tjenesten

PP–tjenesten fortsetter å dreie eget tjenestetilbud fra vurdering av behovet forspesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp i retning av et tettere forebyggende samarbeid med barnehager og skoler. PPT skal, i samarbeid med skolene, jobbe for å sikre at spesialundervisning er for de få og ordinær undervisning tilpasset de mange. Tjenesten har iverksatt tiltak for å redusere ventelister på kort og lang sikt, og jobber med å implementere tiltak som kan bidra til at ventetiden på sakkyndig vurdering fra tjenesten vil holde seg på et akseptabelt nivå og sikre at alle barn med behov får hjelp så raskt som mulig. Den nye barnehageloven krever at PP-tjenesten også skal bistå med kompetanseheving og organisasjonsutvikling i barnehagene, noe som kan bli særlig aktuelt når den nye rammeplanen for barnehagene endelig er på plass. Hvordan dette eventuelt påvirker arbeidsbelastningen innenfor tjenesten, vil måtte vurderes forløpende.

Forebyggende oppveksttjenester

To prosjektansatte i Familiehjelpen ble fast ansatt fra 1.1.2017, og det eksisterende tilbudet på Fjell videreføres i sin nåværende form. Familiehjelpen på Fjell er i Økonomiplan 2017 – 2020 videreført med 2 millioner kroner, og rådmannen er bedt om å fremme en sak som tar sikte på å konseptualisere et tilsvarende lavterskeltilbud til andre bydeler. Rådmannen vil komme tilbake til oppvekst- og utdanningskomitéen med en gjennomarbeidet plan for videreutvikling av kommunens lavterskeltilbud i løpet av høsten.

Tjenester for funksjonshemmede 

Rådmannen har i Økonomiplan 2017 – 2020 redegjort for den såkalte «avlaster 2 dommen», der temaet var grensen mellom arbeidstaker- og oppdragstakerbegrepet. Etter dom i Høyesterett er det klart at en avlaster, som avlaster foreldre en helg eller mer i måneden, anses som arbeidstaker med de konsekvenser dette har for hvordan tjenesten må organiseres. Den vil også ha betydning for stillingsvern, feriepenger, sykepenger mv. Det må videre tas stilling til eventuelle etterbetalingskrav. De endelige konsekvensene av dette for Drammen er per 1. tertial fortsatt ikke avklart, men uavhengig av dette har kommunen valgt å tilpasse seg de rammer som dommen fastsetter, og trapper isteden opp avlastningstilbudet i Bekkevollen barne- og avlastningsbolig. Rådmannen vil komme tilbake til mulige økonomiske konsekvenser av dommen så snart disse er utredet.  
Den planlagte overføringen til Bekkevollen barne- og avlastningsbolig av de brukerne tjenesten tidligere har kjøpt plasser til eksternt, er i all hovedsak gjennomført. Det har vært klagesaker på overflyttinger. Disse er oversendt Fylkesmannen og er foreløpig ikke avklart.Det har i 1. tertial vært fokus på kompetanseøkning og rekruttering av fagpersonell til Bekkevollen barne- og avlastningsbolig i faste store stillinger. Tjenester for funksjonshemmede har inngått et samarbeid med Helse, -sosial og omsorgstjenester og med Nedre Eiker kommune om kompetanseprosjektet «Målrettet miljøarbeid og Hverdagsmestring – 2017/2018», hvor man lager en handlingsplan som omhandler kompetansehevende tiltak innenfor målrettet miljøarbeid og hverdagsmestring. Bekkevollen barne- og avlastningsbolig har også inngått en avtale med Høgskolen om jevnlig å ta inn lærlinger i helsefag og verne -og sykepleierstudenter.  

 
Topp