Hopp til innhold Hopp til hovedmeny Hopp til søk Hopp til kontaktinformasjon Forsiden

Sentrale budsjettposter

Sentrale inntekter 

Inntekts- og formuesskatt

Budsjettert skattevekst i 2015 både i Drammen og på landsbasis er på 5,6 prosent – målt i forhold til endelig skatteinngang i 2014. Den høye vekstforutsetningen må ses i sammenheng lavere skatteinngang enn forutsatt i 2014 samt Stortingets vedtak ved salderingen av statsbudsjettet for 2015 om å flytte 622 millioner kroner fra rammetilskuddet til skatt. Som følge av dette ble den kommunale skattøren oppjustert med 0,10 prosentpoeng i forhold til opprinnelig forslag, men er likevel 0,05 prosentpoeng lavere enn i 2014.



Skatteinntektene til og med april viser en vekst på 2,5 prosent i forhold til samme periode i fjor. Dette tilsvarer en mindreinntekt på 8,1 millioner i forhold til periodisert budsjett.  På landsbasis viser skatteinngangen til og med april en vekst på 3,4 prosent.

Skatteutviklingen i 2015 (tabell)

Skatteopplegget for 2015 slår først inn i skatteinntektene fra og med 1. termin forskuddstrekk og forskuddsskatt i mars. Samlet skatteinngang i mars og april viser en vekst på 3,6 prosent i forhold til samme periode i fjor. Som det fremgår av figuren ovenfor har dette bidratt til å løfte den akkumulerte skatteinngangen i forhold til årets to første måneder. 

Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett 2015 nedjustert kommunenes skatteinntekter med 1 322 millioner kroner, tilsvarende en nedjustering av vekstforutsetningen fra 5,6 til 4,6 prosent. På grunnlag av skatteutviklingen hittil i år foreslår rådmannen at Drammen kommunes skattevekst nedjusteres fra 5,6 til 4,2 prosent. Dette tilsvarer en reduksjon av årets skatteanslag med 22,5 millioner kroner. For å nå det nedjusterte skatteanslaget kreves en gjennomsnittlig vekst på om lag 5 prosent i perioden mai – desember. Dette tilsvarer skatteveksten i mars i år.

Som tidligere nevnt har regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 2015 foreslått å kompensere kommunene med 908 millioner kroner for lavere skatteinntekter i år. Kompensasjonen utbetales gjennom rammetilskuddet, og fordeles etter kommunenes andel av skatteinngangen i 2014. For Drammen kommune utgjør denne kompensasjonen 10,8 millioner kroner. I tillegg vil løpende inntektsutjevning forbedres med 3,2 millioner kroner som følge av lavere lokal skattevekst enn forutsatt i det reviderte nasjonale skatteanslaget. Netto mindreinntekt for Drammen kommune blir dermed på 8,5 millioner kroner. 

Rammetilskudd

Siden den nasjonale skatteutviklingen i årets to første måneder er klart bedre enn Drammens, viser rammetilskuddet hittil i år en merinntekt (inntektsutjevning) på 3,5 million kroner.

Som nevnt ovenfor anslås at Drammen kommune vil kompenseres for lavere skatteinntekter med totalt 14,0 millioner kroner i år, som følge av særskilt kompensasjon og gunstigere inntektsutjevning. I tillegg økes kommunens rammetilskudd i revidert nasjonalbudsjett 2015 med nesten 1,2 millioner kroner knyttet til særskilte forhold innenfor barnehageområdet. Det forventes således en samlet økning av rammetilskuddet med 15,2 millioner kroner.

Integreringstilskudd flyktninger og asylsøkere

Per utgangen av april er integreringstilskuddet inntektsført med 30,9 millioner kroner. Dette er 2,8 millioner koner mer enn i periodisert budsjett, og er 4,4 millioner kroner mer enn i samme periode i fjor. Det er per utgangen av april bosatt 42 personer, herav 3 enslige mindreårige. Dette indikerer at bosettingen er i rute når en tredjedel av året er gått. I tillegg til har 6 personer kommet på familiegjenforening per utgangen av april.

Bosatte flyktninger per april 2015 (tabell) 

Tilskuddet for år 2-5 ligger noe høyere enn periodebudsjettet, og anslås å gi en merinntekt på 2 – 3 millioner kroner på årsbasis. Merinntektene må ses i forhold til økte utgifter som følge av flere mottakere av introduksjonslønn ved Introduksjonssenteret.

Det særskilte tilskuddet til enslige mindreårige flyktninger ligger an til en merinntekt i størrelse 1 – 2 millioner kroner på årsbasis. Merinntektene må ses i forhold til utgiftene til enslige mindreårige flyktninger i programområde 02 Oppvekst. Rådmannen vil komme tilbake til dette i 2. tertialrapport.

Kompensasjonstilskudd fra Husbanken

Budsjettet omfatter rentekompensasjon fra Husbankens ordninger knyttet til omsorgsboliger,  sykehjemsplasser, skolebygg og kirkebygg. Tilskuddene beregnes på grunnlag av Husbankens flytende rente, og utbetales i hovedsak i desember. Husbankens flytende rente fastsettes på grunnlag av rentenivået for statskasseveksler med løpetid inntil 3 måneder tillagt 1,0 prosentpoeng *.
(*  I endringsforskrift av 19.11.13 ble rentemarginen i Husbanken fra 1. mars 2014 økt fra 0,5 til 1,0 prosentpoeng)

Rentenivået på statskasseveksler med løpetid inntil 3 måneder er for tiden svært lavt, med en gjennomsnittsrente på 0,94 prosent for årets fire første måneder. Husbankens flytende rente har et gjennomsnitt på 2,22 prosent for 1. halvår. Rentenivået hittil i år ligger marginalt høyere enn budsjettrenten på 2,19 prosent, men har som følge av den lave renten på statskasseveksler en fallende kurve. Rådmannen legger til grunn at inntektene fra årsbasis vil bli i samsvar med budsjettet på 22,3 millioner kroner.

Finansielle poster 

Lånefondets kontantresultat

I Lånefondets budsjett er det lagt til grunn en gjennomsnittsrente for 2015 på 1,85 prosent med et marginpåslag på 0,4 prosent på den usikrede delen av låneporteføljen Rentenivået på den usikrede delen av låneporteføljen styres i stor grad av nivået på 3 måneders Nibor, men også av 6 og 12 måneders Nibor(norsk referanserente). Denne renten holdt seg stabilt lav i de siste månedene av 2014, som påvirker lånefondets rentekostnad i forhold til refinansieringer og låneopptak i november/desember 2014. Nibor har vært lav så langt i 2015 men svakt stigende fra et snitt i januar til og med mars på 1,38% til et snitt på 1,47% i april. Nibor har steget videre så langt i mai med siste notering på 1,53%. Dette har påvirket refinansieringer og renteendringer som er gjort i løpet av første tertial 2015. Ut fra signalene fra Norges Bank og markedet forøvrig legger rådmannen til grunn at de korte rentene vil stige moderat, men holde seg forholdsvis lave også i 2. tertial.


Utvikling i den korte renten ligger innenfor lånefondets renteforutsetninger. Refinansieringer og nye låneopptak gjennom nye emisjoner av sertifikater og rentejusteringer av obligasjonslån er så langt er gjort med kupongrente i intervallet 1,455% til 2,01%.

Det er også andre faktorer som påvirker lånefondets kontantresultat enn utvikling i renten:
•    Marginpåslagene, dvs. tillegg utover Nibor-renten.
•    Tidspunkt for låneopptak
•    Tidspunktene for utlån til Drammen Eiendom

Lånefondet har refinansiert to sertifikater og samtidig gjort et låneopptak på 80 millioner kroner så langt i 2015. Det nye sertifikatet ble tatt opp med en kupongrente på 1,455%.

Forutsatt at rentenivået stiger moderat ut i løpet av 2015, er det rådmannens vurdering at Lånefondet vil oppnå et bedre resultat enn budsjettert resultat på 30,8 millioner kroner. Små utslag i renten kan påvirke lånefondets resultat betydelig, og årsbudsjettet opprettholdes som prognose per 1. tertial.

Status lånegjeld

Lånegjelden pr. 1. januar 2015 var på 5 203,7 millioner kroner. Som det fremgår av tabellen nedenfor er Lånefondets gjeld ved utgangen av april redusert til 5 201,4 millioner kroner.  Dette tilsvarer en reduksjon på 2,3 millioner kroner, og fremkommer etter opptak av nye lån på 80 millioner kroner og avdragsbetalinger på 83,2 millioner kroner.


Per 1. tertial utgjør andel lån som er rentesikret 48,7 prosent, mens lån med kortsiktige rentevilkår utgjør 51,3 prosent. Dette er innenfor vedtatt rentesikringsstrategi, og har etter rådmannens vurdering vært fornuftig i forhold til løpende vurdering av rentebanen samtidig som tilstrekkelig forutsigbarhet i fremtidige finanskostnader oppnås.

Rentesikret andel av låneporteføljen (tabell) 

Bykassens finansbudsjett

Utvikling i rentenivået påvirker også bykassens renteinntekter og netto rentekostnad. Renteinntektene er styrt av innskuddsrenten og referanserenten for kommunens ansvarlige lån til Energiselskapet Buskerud AS. Det ansvarlige lånet renteberegnes basert på et snitt av 5 års statsobligasjonsrente de 2 siste to år og også medregnet inneværende år med et påslag på 1% Beregnet med gjennomsnittlig rente i 2015 vil prognosen for dette lånet gi en mindreinntekt på 1,8 millioner kroner i 2015.

Renteinntekter for øvrig er avhengig av kommunens likviditet og innskudd eventuelt trekk på driftskonto. Kommunens likviditet har vært varierende gjennom 1 tertial, men har i snitt vært positiv.

Rådmannen velger i denne omgang å opprettholde bykassens finansbudsjett Det avventes videre utvikling i renten i 2015 og en ny analyse frem mot 2. tertialrapport før det eventuelt foreslås justeringer.

Startlån/formidlingslån

Drammen kommune har søkt Husbanken om 200 millioner kroner til startlån for 2015 og har fått innvilget 86 prosent tilsvarende 172 millioner kroner. Av innvilget beløp vil 120 millioner kroner (70 prosent) bli utbetalt våren 2015, mens kommunen kan søke om utbetaling av ytterligere 42 millioner kroner til høsten hvis det er behov.

Bystyret har bevilget en låneramme for Startlån på 120 millioner kroner i 2015. Rådmannen fremmer forslag om at lånerammen utvides til 172 millioner kroner for 2015.

Pr. utgangen av april i år har kommunen totalt 432,9 millioner kroner i utlån av Startlån. Hittil i år er det utbetalt lån for 52,4 millioner kroner, mens det er gitt tilsagn til konkrete boliger for 11,4 millioner kroner og forhåndsgodkjenninger for 77,4 millioner kroner. Det ligger 92 søknader til behandling.

Fra 1. april 2014 trådte ny forskrift for Husbankens startlån i kraft. Startlånet i større grad rettet mot personer med langvarige bolig- og finansieringsproblemer. I særskilte tilfeller kan det også åpnes for 50 års nedbetalingstid på startlån. Drammen kommune praktiserer tildeling av startlån i tråd med forskriften når det gjelder tildeling til personer med langvarige bolig- og finansieringsproblemer.

Det har historisk vært lave tap knyttet til startlånene. Tap blir ført mot ubundne investeringsfond. I 2012 og 2013 ble det tapsført startlån med henholdsvis 34,9 og 123,8 tusen kroner. Det var ikke tap på startlån i 2014.

Startlån – utlån pr. år i perioden 2003-2014 (tabell) 

 

Fellesutgifter/ufordelte poster

Pensjon – reguleringskostnad og premieavvik
Det er i årets budsjettert lagt til grunn en samlet reguleringskostnad på 102,7 millioner kroner inklusiv arbeidsgiveravgift. Etter at lønnsoppgjøret i kommunal sektor nå er avsluttet innenfor en årsvekstramme på 3,2 prosent og en G-regulering på 1,92 prosent forventes årets reguleringskostnad å bli lavere enn forutsatt. Basert på foreløpige signaler fra Drammen kommunale pensjonskasse (DKP) og KLP forventes reguleringskostnaden å bli 5 – 10 millioner kroner lavere en budsjettert.

Årets premieavvik (inntekt) er budsjettert med 71,2 millioner kroner. Oppdaterte prognoser for Drammen kommunale pensjonskasse (DKP) og KLP basert på nye aktuarberegninger i april/mai i år indikerer at årets premieavvik kan bli vesentlig høyere enn budsjettert. Rådmannen anslår derfor at det kan ligge an til en netto innsparing i størrelse 15 – 20 millioner kroner når reguleringskostnad og premieavvik ses i sammenheng. Beregningene er imidlertid beheftet med stor usikkerhet, og erfaringsmessig kan det skje store endringer i aktuarberegningene utover i året. Rådmannen foreslår derfor at det i denne omgang ikke gjøres endringer i de budsjetterte pensjonsforutsetningene, og vil komme tilbake med nye beregninger og vurderinger i 2. tertialrapport 2015.

Økt rentegarantipremie
Rentegarantipremien er et vederlag for pensjonskassens risiko for avkastningsresultatet, og er således et element som vil kunne bidra til å styrke opptjent egenkapital i pensjonskassen. Rentegarantipremien utgjør 0,85 prosent av DKP’s ordinære premie for 2015, og innebærer en avsetning på 12,7 millioner kroner til opparbeidet egenkapital i 2015.

Lavt og synkende rentenivå forsterker kravet til DKP’s soliditet og bufferreserver.  Styret i DKP har derfor etter en helhetlig vurdering vedtatt å øke rentegarantipremien for 2015 fra 12,7 til 37,7 millioner kroner.  Bufferkapitalutnyttelsen i DKP vil da være tilfredsstillende, og det vil være mulig for pensjonskasen å opprettholde dagens strategi uten at det må iverksettes risikoreduserende tiltak dersom rentenivået synker ytterligere.

Av den økte rentegarantipremien på 25 millioner kroner svarer Drammen kommune 85 prosent – tilsvarende om lag 22 millioner kroner.

Bruk av premiefond
Som følge av gode resultater de seneste årene har Drammen kommunale pensjonskasse opparbeidet et premiefond som per 31. mars i år utgjør 198,5 millioner kroner. Drammen kommunes andel av premiefondet er 167,9 millioner kroner. Premiefond kan kun benyttes til betaling av premie, og det er kunden som bestemmer hvordan den enkeltes andel av premiefondet skal disponeres.

Rådmannen foresår at Drammen kommunes andel av økningen i rentegarantipremien på 22 millioner kroner dekkes ved bruk av premiefondet. Rentegarantipremie inngår ikke i beregningsgrunnlaget for premieavvik, og den økte premien vil dermed gi en direkte belastning i årets resultat i bykassen hvis den ikke dekkes av premiefondet.

I tillegg vil rådmannen foreslå at inntil 20 millioner kroner av årets reguleringskostnad dekkes ved bruk av premiefondet. Dette reduseres årets betalbare premie, og vil gi tilsvarende reduksjon i årets premieavvik (inntekt). Det gir således ingen direkte resultateffekt i årets regnskap, men vil redusere neste års amortisering av tidligere års premieavvik med 2,7 millioner kroner.

Etter foreslått bruk av premiefondet med totalt 42 millioner kroner, vil fondsreserven utgjøre om lag 126 millioner kroner.

Sentral lønnsreserve 2015

I samsvar med forutsetningene i statsbudsjettet for 2015 ble det lagt til grunn en lønnsvekst på 3,3 prosent i årets budsjett. Lønnsoppgjøret i kommunesektoren er nå avsluttet innenfor en ramme på 3,2 prosent. Dette er i samsvar med regjeringens anslag i revidert nasjonalbudsjett for 2015. Dette er beregnet å gi en mindreutgift for bykassen på 2,1 millioner kroner. I tillegg foreslås den sentrale lønnsreserven nedjustert med ytterligere 5 millioner kroner som følge av for høyt beregningsgrunnlag fra budsjettet for 2014, jfr. erfaringene fra fjorårets regnskap.

Virksomhetenes mer-/mindreforbruk i 2014

I kommunens budsjettreglement er det innarbeidet retningslinjer for overføring av mer-/mindreforbruk i virksomhetene med inntil 2 prosent av virksomhetens brutto driftsbudsjett. Rent praktisk følges dette opp gjennom justering av virksomhetenes budsjettrammer det påfølgende år. Mindreforbruk inntil 2 prosent av brutto budsjettramme tilføres som en rammestyrking, mens merforbruk inntil 2 prosent av brutto budsjettramme inndras som en rammereduksjon.

Etter nærmere vurdering av årets budsjettsituasjon mv. legger rådmannen følgende forutsetninger til grunn:

o    Virksomhetene innenfor programområde 01 Barnehage fritas for sine direkte inndekningskrav, men programområdet sentralt må dekke inn 0,7 millioner kroner tilsvarende virksomhetenes merforbruk.
o    Programområdet 02 Oppvekst fritas for inndekningskrav på 2,9 millioner kroner som følge av budsjettsituasjonen i 2015.
o    Virksomhetene i programområde 05 Helse og omsorg fritas for inndekningskrav på 7,4 millioner kroner av hensyn til budsjettsituasjonen i 2015. 
o    Innenfor programområde 13 Sosiale tjenester fritas Introduksjonssenteret og NAV Drammen for inndekningskrav på henholdsvis 2,2 og 0,7 millioner kroner som følge av budsjettsituasjonen i 2015.
o    Mindreforbruk på 0,1 millioner kroner innenfor programområde 14 Vann og avløp nullstilles som følge av selvkostregimet for vann- og avløpsgebyrene.

Øvrige virksomheter må dekke/får tilført fjorårets mer- og mindreforbruk med inntil 2 prosent av brutto utgiftsramme. Som det fremgår av tabellen nedenfor får virksomhetene etter disse korreksjonene en netto tilbakeføring i 2015 på 10,5 millioner kroner. Av dette tilbakeføres 6,4 millioner kroner til virksomheter innenfor programområde 12 Grunnskole. 

Tilbakeføring mer-/mindreforbruk fra 2014 (millioner kroner)

I vedlegg 10 fremgår hvilke beløp som foreslås tilført/skal dekkes inn for den enkelte virksomhet.

Dagens ordning for tilbakeføring av virksomhetenes mer-/mindreforbruk vil bli nærmere vurdert i forbindelse med den vedtatte revideringen av Drammen kommunes budsjettreglement. Forslag til revidert budsjettreglement vil bli lagt fram i forbindelse med økonomiplan 2016-2019 med sikte på iverksettelse fra 1. januar 2016.

Årsoppgjørsdisposisjoner 

Disposisjonsfond – status 2015

Bykassens disposisjonsfond er per 31. desember 2014 balanseført med 228,4 millioner kroner. Da er det ikke tatt hensyn til at bykassens hadde et udisponert resultat (overskudd) på 79,0millioner kroner i 2014. I det balanseførte beløpet inngår imidlertid midler bystyret har avsatt til konkrete forhold som bidrag til Omdømmeprosjektet, bruk av restmidler fra ”eldremilliarden” inklusiv midler til Kulturoasen, kompensasjonsmidler fra skolestreiken i 2014 og restmidler fra tilsagnsrammen til ekstra planressurser i 2014 og 2015.

I egen sak om årsberetning og regnskap 2014 for Drammen bykasse foreslår rådmannen udisponerte resultat fra 2014 på 79,0 millioner kroner avsettes til disposisjonsfond. Samtidig foreslås at justeringer i driftsbudsjettet for 2015 salderes med 35,1 millioner kroner i bruk fra disposisjonsfondet. Dette inkluderer tilbakeføring av virksomhetenes netto mindreforbruk i 2014 med 10,5 millioner kroner.  Netto avsetning til disposisjonsfond i 1. tertialrapport 2015 blir dermed 43,9 millioner kroner.

Korrigert for disponering av konkrete avsetninger (jfr. omtalen ovenfor) anslås disposisjonsfondet å utgjøre 259,8 millioner kroner ved utgangen av 2015. Som det fremgår av tabellen nedenfor innebærer dette at avsatt beløp anslås å være nesten 76 millioner kroner høyere enn målene for reserver som bystyret har vedtatt.

Prognose disposisjonsfondet pr. 31.12.2015 (tabell)

Bruk av bundne fondsmidler – ubrukte øremerkede midler fra 2014

Virksomhetenes budsjetter for 2015 er gjennom teknisk justering tilført 28,0 millioner kroner som finansieres ved bruk av bundne driftsfond. Dette gjelder ubrukte øremerkede bevilgninger som ble avsatt i regnskapet for 2014.

Vann og avløpsfond

Det er i årets budsjett lagt til grunn netto bruk av vann- og avløpsfond med 1,0 millioner kroner. Kalkulatoriske kapitalkostnader er i selvkostmodellen basert på 2,0 prosent rente. Med hjemmel i ny veileder for beregning av selvkost for tekniske tjenester skal den kalkulatoriske renten fra og med 2015 baseres på 5-årig swaprente tillagt ½ prosentpoeng. Dette erstatter tidligere regel om bruk av renten på 3 års statsobligasjoner tillagt 1 prosentpoeng.  Gjennomsnittet for 5 års swap-rente hittil i år ligger noe lavere enn budsjettforutsetningen på 1,50 prosent, men har vist en stigende kurve den seneste tiden. Nyeste notering per 29. mai i år viser 1,67 prosent. 

Rådmannen velger foreløpig å opprettholde renteforutsetningen som ligger til grunn for selvkostkalkylene i budsjett 2015.

Overføring til investeringsbudsjettet

Det er i årets budsjett lagt til grunn en overføring fra driftsbudsjettet til egenfinansiering av bykassens investeringer med 54,0 millioner kroner. Dette tilsvarer 43 prosent av bykassens investeringer eksklusiv vann og avløpstiltak i vedtatt investeringsbudsjett, og oppfyller således handlingsregelens krav om minimum 40 prosent egenfinansiering.

Det foreslås ingen endringer i overføringen fra drifts- til investeringsbudsjettet.

Tabellen nedenfor viser forslag til budsjetterte årsoppgjørsdisposisjoner per 1. tertial 2015.

Årsoppgjørsdisposisjoner – forslag til justert budsjett per 1. tertial 2015

 
Topp