Hopp til innhold Hopp til hovedmeny Hopp til søk Hopp til kontaktinformasjon Forsiden

Sentrale budsjettposter

Sentrale inntekter

Skatteinngangen

For 2014 budsjetterte Drammen kommune med en vekst i skatteinntektene på 2,7 prosent. Som følge av ekstraordinær innbetaling av eldre restskatt med om lag 10 millioner kroner i 2013, ble kommunens satt et prosentpoeng lavere enn forutsatt skattevekst på 3,7 prosent for kommunene på landsbasis, jfr. vedtatt statsbudsjett 2014.

Drammen kommune opplever likevel en betydelig svikt i årets skatteingang. I revidert nasjonalbudsjett 2014 nedjusterte regjeringen anslaget for vekst på landsbasis fra 3,7 til 3,0 prosent. Drammen bystyre vedtok en tilsvarende nedjustering av kommunens vekstforutsetning fra 2,7 til 2,0 prosent. Som følge av denne nedjusteringen ble beregnet mindreinntekt på 11 millioner kroner dekket inn ved behandlingen av 1. tertialrapport 2014.

Skatteutviklingen til og med august i år viser at den negative utviklingen fortsetter. Som det fremgår av tabellen nedenfor har Drammen kommune en negativ skatteutvikling på -1,0 prosent for årets åtte første måneder, sammenliknet med samme periode i fjor. Korrigert for ekstraordinær innbetaling av restskatt i 2013 er skatteutviklingen fra i fjor på -0,1 prosent.


Dette er en betydelig svakere skatteutvikling enn forutsatt ved budsjettrevideringen i juni (1. tertialrapport 2014). Drammens skatteutvikling er også betydelig svakere enn utviklingen på landsbasis, som viser en vekst på 1,9 prosent til og med august. Som følge av denne utviklingen er skatt pr. innbygger i Drammen nå redusert til 95,8 prosent av landsgjennomsnittet, mens andelen i 2013 lå på 99 prosent.

Utviklingen i kommunens inntekter både fra forskuddstrekk og forskuddsskatt er klart svakere enn utviklingen på landsbasis. Basert på utviklingen hittil i år forventer derfor rådmannen en betydelig svikt i årets skatteinntekter, selv om skatteinngangen i årets fire siste måneder er preget av betydelig usikkerhet. Blant annet gjelder dette korrigert fordelingsoppgjør for likningsåret 2013. Rådmannen foreslår derfor at det foretas en nedjustering av skatteanslaget tilsvarende en utvikling i forhold til regnskap 2013 på -0,4 prosent. Dette tilsvarer en reduksjon i skatteinntektene på 39,3 millioner kroner.

Rammetilskuddet

Rammetilskuddet fra staten viser per august en merinntekt på 11,7 millioner kroner. Avviket skyldes i hovedsak gunstigere inntektsutjevning enn budsjettert som følge av kommunens negative skatteutvikling i perioden januar - juli. For denne perioden er kommunen tilført 12,1 millioner kroner i løpende inntektsutjevning, mot budsjettert 2,2 millioner kroner.

Som følge av den betydelige nedjusteringen i kommunens egne skatteinntekter forventes inntektsutjevningen å øke i 2014. Hvor stor denne økningen blir vil blant annet avhenge av den nasjonale skatteveksten. Rådmannen legger til grunn at den nasjonale skatteveksten blir tilnærmet lik nivået per 2. tertial med en vekst på 2,0 prosent. Med denne forutsetningen forventes at rammetilskuddet vil øke med 14,3 millioner kroner i år. Dette innebærer at netto mindreinntekt fra skatt og rammetilskudd anslås til om lag 25 millioner kroner.

Integreringstilskudd flyktninger og asylsøkere

Per utgangen av august er integreringstilskuddet inntektsført med 60,2 millioner kroner. Dette er 5,0 millioner kroner mer enn i periodisert budsjett, og 11,5 millioner kroner mer enn i samme periode i fjor. Det er per utgangen av august bosatt 90 personer, herav 6 enslige mindreårige. Dette tilsvarer en bosetting på 69 prosent av vedtatt mål om 130 bosettinger. I tillegg til 90 bosatte flyktninger har 5 personer kommet på familiegjenforening per utgangen av august.


Merinntektene per utgangen av august kan i hovedsak tilskrives tilskuddskategoriene år 1 og år 2-5. Forutsatt at man når målsettingen om å bosette 130 personer i år vil tilskuddet for år bli 1-2 millioner kroner høyere enn budsjettert. Også tilskuddet for år 2-5 ligger an til å bli i størrelse 1-2 millioner kroner høyere enn budsjettert. Rådmannen legger ut fra dette til grunn en årsprognose for integreringstilskuddet som er 2-4 millioner kroner høyere enn budsjettert, og foreslår at inntektsanslaget oppjusteres med 3 millioner kroner. Det er ikke foretatt videre fordeling av merinntektene i denne omgang.

Kompensasjonstilskudd fra Husbanken

Budsjettet omfatter rentekompensasjon fra Husbankens ordninger knyttet til omsorgsboliger, sykehjemsplasser og skolebygg. Tilskuddene beregnes på grunnlag av Husbankens flytende rente, og utbetales i hovedsak i desember. Husbankens flytende rente fastsettes på grunnlag av rentenivået for statskasseveksler med løpetid inntil 3 måneder tillagt 1,0 prosentpoeng . Gjennomsnittsrenten for statskasseveksler med løpetid inntil 3 måneder er for perioden januar – august 2014 på 1,28 prosent.

Som følge av det lave rentenivået på statskasseveksler og utsatt utbetaling av nytt kompensasjonstilskudd til skoleinvesteringer til 2015, ble inntektsanslaget nedjustert med 2,5 millioner kroner i 1. tertialrapport. Rådmannen foreslår at det reviderte inntektsanslaget opprettholdes.

Finansielle poster

Lånefondets kontantresultat

I Lånefondets budsjett er det lagt til grunn en gjennomsnittsrente for 2014 på 2,45 prosent. Rentenivået på den usikrede delen av låneporteføljen styres i stor grad av nivået på 3 måneders Nibor (norsk referanserente). Denne renten holdt seg stabilt lav i de siste månedene av 2013 og begynnelsen av 2014, som påvirker lånefondets rentekostnad i forhold til refinansieringer og låneopptak i denne perioden. Nibor har vært svakt, men jevnt stigende fra et snitt i januar på 1,66 prosent til et snitt på 1,75 prosent i april, med høyeste gjennomsnittsnotering i mai på 1,82prosent.

Per august er gjennomsnitt for året 1,73 prosent. Nibor har sunket noe mot siste halvdel av 2. tertial. Ut fra signalene fra Norges Bank og markedet forøvrig legger rådmannen til grunn at de korte rentene vil forbli stabile ut året.

Utvikling i den korte renten ligger fremdeles innenfor lånefondets renteforutsetninger. Refinansieringer gjennom nye emisjoner av sertifikater og rentejusteringer av obligasjonslån er så langt er gjort med kupongrente i intervallet 1,749 til 2,110 prosent. Nytt låneopptak på 200 millioner kroner som ble gjort som et kortsiktig sertifikat ble tatt opp ultimo juni med en kupongrente på 1,8403 prosent.

Det er også andre faktorer som påvirker lånefondets kontantresultat enn utvikling i renten:

  • Marginpåslagene, dvs. tillegg utover Nibor-renten.
  • Tidspunkt for låneopptak
  • Tidspunktene for utlån til Drammen Eiendom KF og bykassen

Rådmannens anbefaling var i 1. tertial å redusere sikringsandelen i låneporteføljen i noen grad innenfor det handlingsrommet som ligger i finansreglementet. Dette synes fremdeles å være en god strategi. Det er samtidig stor interesse i markedet for å gjøre fastrenteavtaler med kommuner, og for tiden få kommuner som inngår avtaler med fast rente. Det er derfor rådmannens anbefaling at lånetilbud på obligasjonslån med løpetid opp mot 4-6 år også bør vurderes i forhold til flytende lånebetingelser.

Lånefondets kontantoverskudd påvirkes av utlån i tillegg til rentebetingelsene på innlån. I 2014 har Drammen Eiendom KF tatt opp lavere lån enn budsjettert og også senere på året. Det samme gjelder Bykassen. Lånefondets renteinntekter ligger derfor betydelig under budsjett. Det gjør også lånefondets rentekostnader. Forutsatt at rentenivået forblir stabilt ut 2014, er det rådmannens vurdering at Lånefondet vil oppnå et resultat som er høyere enn revidert budsjett på 11,9 millioner kroner. Det er derimot knyttet usikkerhet til overskuddets størrelse, men det kan forventes et forbedret resultat som vil ligge i intervallet 1 til 3 millioner kroner. Rådmannen foreslår på grunnlag av disse vurderinger at budsjettert kontantresultat i Lånefondet oppjusteres med 2 millioner kroner - fra 11,9 til 13,9 millioner kroner.

Status lånegjeld

Lånefondet gjeld pr. inngangen til 2014 utgjorde 4 970 millioner kroner. Det er hittil i år tatt opp nye lån på til sammen 200 millioner kroner. Samtidig er det i denne perioden betalt avdrag med 99,2 millioner kroner, slik at lånegjelden ved utgangen av august utgjorde 5 070 millioner kroner.

Etter dette utgjør andel lån som er rentesikret 50,2 prosent, mens lån med kortsiktige rentevilkår utgjør 49,8 prosent. Ved inngangen til 2014 var rentesikret andel av låneporteføljen på om lag 51,5 prosent.  I henhold til kommunens finansreglement skal rentesikret andel av låneporteføljen ligge i intervallet 30-70 pst.


Det vil være behov for ytterligere låneopptak i løpet av høsten i størrelse 300 mill. kroner, og det anslås at lånegjelden ved årets utgang vil være om lag 5 300 mill. kroner.

Bykassens finansbudsjett

Utvikling i rentenivået påvirker også bykassens renteinntekter. Renteinntektene er styrt av innskuddsrenten og referanserenten for kommunens ansvarlige lån til Energiselskapet Buskerud AS. Det ansvarlige lånet renteberegnes basert på et snitt av 5 års statsobligasjonsrente de 2 siste to år og også medregnet inneværende år. Denne renten er nå svakt stigende og har et gjennomsnitt på 1,95 prosent per august.

Renteinntekter for øvrig er avhengig av kommunens likviditet og innskudd eventuelt trekk på driftskonto. Kommunens likviditet har vært varierende gjennom tertialen, men har i snitt vært positiv.

Det er usikkerhet knyttet til bykassens finansregnskap fordi det påvirkes av en rekke faktorer. Om lånefondets kontantresultat forbedres som forventet, kan det også være et forbedret resultat i bykassen som kan ligge i intervallet 1,0 millioner til 2,0 millioner kroner. Rådmannen anbefaler at øvrige forutsetninger i finansbudsjettet ut over lånefondets resultat opprettholdes

Startlån/formidlingslån

For 2014 er lånerammen for å søke Startlån i Husbanken 120 millioner kroner. Drammen kommune har fått innvilget 82 prosent av den tilsøkte rammen som utgjør 98,4 millioner kroner. Ut over dette har kommunen fått en tilleggsbevilgning på 10,69 millioner kroner som er tildelt fra andre kommuner som hadde overskudd innenfor startlånordningen i 2013.

Den totale lånerammen innvilget fra Husbanken utgjør 109,1 millioner kroner. Til fratrekk i denne rammen kommer utlån ut over summen av innvilget lån og ubrukte lånemidler utbetalt i 2013 på 1,5 millioner kroner. Disponibel låneramme i 2014 er derfor 107,6 millioner kroner.

Pr. utgangen av august har kommunen totalt 350,2 millioner kroner i utlån av Startlån. Hittil i år er det utbetalt lån for 58,7 millioner kroner, mens det er gitt tilsagn til konkrete boliger for 11,3 millioner kroner og forhåndsgodkjenninger for 45,4 millioner kroner.

Fra 1. april 2014 trådte ny forskrift for Husbankens startlån i kraft. Startlånet er nå i større grad rettet mot personer med langvarige bolig- og finansieringsproblemer. I særskilte tilfeller kan det også åpnes for 50 års nedbetalingstid på startlån. Drammen kommune har over tid praktisert tildeling av startlån i tråd med forskrifte når det gjelder tildeling til personer med langvarige bolig- og finansieringsproblemer.

Rådmannen har tatt initiativ til et møte med privatbanker i Drammen for å få til en større grad av samfinansiering. Denne muligheten er i liten grad benyttet i dag. Dersom lånesøker kvalifiserer til startlån vil kommunen vurdere om samfinansiering med private banker kan oppnås. Det er ønskelig med et samarbeid med bankene i Drammen om dette. Dette vil bidra til flere av de som er vanskeligstilt på boligmarkedet kan få lån og bli eier av egen bolig. I møtet var bankene positive til slikt samarbeid.

I 2013 ble det lånt ut 85,8 millioner kroner i Startlån. Det meldes fortsatt om stor etterspørsel etter lån, og vurdert ut fra status pr. 2. tertial antar rådmannen at årets utbetaling vil bli noe høyere enn i fjor. Det er fortsatt knyttet en viss usikkerhet til hvor stor låneutbetaling kommunen vil få fra Husbanken i 2014. Det er hittil i år (pr. utgangen av september 2014) mottatt 88,9 millioner kroner fra Husbanken, mens siste delbetaling ennå ikke er foretatt. Forutsatt at Husbanken oppfyller tidligere tilsagn antar rådmannen at dette vil være tilstrekkelig til å finansiere årets utlån.


Det har historisk vært lave tap knyttet til startlånene. Tap blir ført mot ubundne investeringsfond. I 2013 ble det tapsført ett lån med totalt 123 800 kroner. I 2012 utgjorde totale tap 34 900 kroner. Risiko for tap synes i stor grad å henge sammen med utviklingen i boligprisene.

Fellesutgifter/ufordelte poster

Pensjon – reguleringskostnad og premieavvik

Det er i årets budsjettert lagt til grunn en samlet reguleringskostnad på 133,8 millioner kroner inklusiv arbeidsgiveravgift. Etter at lønnsoppgjøret i kommunal sektor nå er avsluttet innenfor en årsvekstramme på 3,3 prosent er det grunn til å anta at årets reguleringskostnad kan i størrelse 20-25 millioner kroner lavere enn forutsatt.

Basert på aktuarberegnede prognoser (GKRS) høsten 2013 er årets premieavvik (inntekt) budsjettert med 91,2 millioner kroner. Oppdaterte prognoser for Drammen kommunale pensjonskasse (DKP) og KLP basert på nye aktuarberegninger indikerer at årets premieavvik kan bli i størrelse 15-20 millioner kroner lavere (mindreinntekt) enn budsjettert.

Dette innebærer at det for bykassen kan ligge an til en netto innsparing i størrelse 5-10 millioner kroner når reguleringskostnad og premieavvik ses i sammenheng. Beregningene er imidlertid fortsatt beheftet med stor usikkerhet, og erfaringsmessig kan det skje store endringer i aktuarberegningene mot slutten av året. Rådmannen foreslår derfor at det ikke gjøres endringer i de budsjetterte pensjonsforutsetningene.

Bruk av premiefond
Rådmannen vil foreslå at 20 millioner kroner av årets reguleringskostnad finansieres ved bruk av Drammen kommunale pensjonskasse premiefond. Pr. 30. juni i år utgjorde kommunens andel av DKP’s premiefond 83,6 millioner kroner. Premiefondet kan kun benyttes til betaling av premie, og det er kommunen som bestemmer hvordan fondet skal disponeres. Bruk av 20 millioner kroner fra premiefondet vil redusere betalbar premie tilsvarende, og gi tilsvarende reduksjon i årets premieavvik (inntekt). Det gir således ingen direkte resultateffekt i årets regnskap, men vil redusere neste års amortiseringskostnad med om lag 3,3 millioner kroner.

Sentral lønnsreserve 2014

Som følge av at rammen for årets lønnsoppgjør i kommunesektoren ble på om lag 3,3 prosent, ble forutsetningen for kommunens lønnsreserve nedjustert fra 3,5 til 3,3 prosent ved behandlingen av 1. tertialrapport. Dette tilsvarte en nedjustering av lønnsreserven med 4 millioner kroner.

Som følge av årets streik i skolesektoren har utbetalingstidspunktet for de sentrale tilleggene blitt forskjøvet fra 1. mai til 1. september for medlemmer av de organisasjonene som var i streik. Isolert sett gir dette en engangsbesparelse for kommunen på 6,6 millioner kroner i år.

Foreløpige beregninger viser at det kan ligge an til en ytterligere besparelse i lønnsreserven opp mot 5 millioner kroner. Det gjenstår imidlertid fortsatt lokale forhandlinger innenfor kapitlene 3 og 4 før årets lønnsforhandlinger er avsluttet, og rådmannen vil derfor foreslå at det ikke gjøres ytterligere reduksjoner i lønnsreserven.

Erstatning ”brøytekontraktsaken”

Gjennom forliksavtale har kommunen mottatt erstatning på 5,5 millioner kroner fra kommunens eksterne rådgivere i ”brøytekontraktsaken”.  Midlene inntektsføres på sentralt ansvar, siden erstatningsutbetalingen på om lag 10 millioner kroner tidligere er dekket sentralt.

Årsoppgjørsdisposisjoner

Disponering av netto driftsresultat

Rådmannens forslag til revidert driftsbudsjett 2014 viser en forbedring i bykassens netto driftsresultat på 6,3 millioner kroner. Overføring fra drifts- til investeringsprosjektet foreslås økt med 1,8 millioner kroner, og utgjør etter dette 40,9 millioner kroner. Budsjettjusteringen per 2. tertial foreslås etter dette saldert med 4,5 millioner kroner i avsetning til disposisjonsfond.

Disposisjonsfond – status 2014

Bykassens disposisjonsfond per 31. desember 2013 er balanseført med 175,2 millioner kroner. I det balanseførte beløpet inngår midler bystyret har avsatt til konkrete forhold som bidrag til Omdømmeprosjektet, midler til Kulturoasen og restmidler fra ”eldremilliarden”. Ved behandlingen av 1. tertialrapport 2014 ble disposisjonsfondet styrket med 50,4 millioner kroner. Etter tilførsel av ytterligere 4,5 millioner kroner i forslaget til justeringer per 2. tertial anslås disposisjonsfondet å utgjøre 211,8 millioner kroner ved utgangen av 2014. Dette er anslagsvis 37 millioner kroner ut over handlingsreglenes krav.

 
Topp