Hopp til innhold Hopp til hovedmeny Hopp til søk Hopp til kontaktinformasjon Forsiden

Sentrale budsjettposter

Sentrale inntekter 

Inntekts- og formuesskatt

Det nasjonale skatteanslaget for 2015 er i revidert nasjonalbudsjett nedjustert fra 5,6 til 4,6 prosent vekst. På grunnlag av regjeringens vurderinger og utviklingen hittil i år vedtok bystyret ved behandlingen av 1. tertialrapport å nedjustere Drammen kommunes skatteanslag for 2015 med 22,5 millioner kroner, tilsvarende en nedjustering av vekstanslaget fra 5,6 til 4,2 prosent. 

Drammens skatteinntekter til og med august viser en vekst på 4,2 prosent i forhold til samme periode i fjor. Dette tilsvarer en merinntekt på 3,9 millioner i forhold til periodisert budsjett etter den vedtatte nedjusteringen i 1. tertialrapport. På landsbasis viser skatteinngangen til og med august en vekst på 4,8 prosent. 


Drammen kommune har siden nedjusteringen av skatteanslaget ved behandlingen av 1. tertialrapport hatt en positiv utvikling i skatteinntektene. I perioden mai – august har kommunens skatteinntekter hatt en vekst på 5,8%, mens det reviderte budsjettet er basert på en vekst på 4,4% i perioden mai – desember. 


Kommunens skatteinngang til og med august ligger som nevnt 3,9 millioner kroner høyere enn forutsatt i revidert årsbudsjett. For å nå årsprognosen kreves en gjennomsnittlig vekst på 4,2 prosent for perioden september – desember. De store skattemånedene mars, mai og juli viser vekst på henholdsvis 4,9, 4,7 og 5,1 prosent.

Sett i forhold til denne utviklingen synes det realistisk å nå årets reviderte skatteanslag på 1 681,2 millioner kroner. Usikkerheten er først og fremst knyttet til korrigert fordelingsprosent basert på skatteoppgjøret for 2014, som først vil være kjent i slutten av november. 

Også den nasjonale skatteveksten har vært god i månedene mai – august, og akkumulert vekst per utgangen av august er 0,2 prosentpoeng høyere enn anslaget i revidert nasjonalbudsjett. 

Rådmannen legger til grunn at skatteingangen for 2015 både lokalt og nasjonalt vil ende innenfor de justerte budsjettforutsetningene. Det foreslås derfor ingen endring i skatteanslaget. 

Rammetilskudd

Rammetilskuddet viser per august en merinntekt på 6,5 millioner kroner. Alle tillegg fra revidert nasjonalbudsjett 2015 er utbetalt i juni. Dette inkluderer økningen i rammetilskuddet med 100 millioner kroner utover regjeringens forslag som følge av forlik mellom regjeringen og samarbeidspartiene. For Drammen kommune utgjør dette en merinntekt på 1,3 millioner kroner som ikke ble innarbeidet i det reviderte budsjettet bystyret vedtok ved behandlingen av 1. tertialrapport. 

For øvrig skyldes merinntekten 5,2 millioner kroner i høyere inntektsutjevning enn budsjettert for perioden januar – mai. Dette har sammenheng med svakere skatteutvikling enn forutsatt i denne perioden.

Drammen kommunes skatt pr. innbygger utgjorde per utgangen av mai 95,3 prosent av landsgjennomsnittet, mens revidert budsjett er basert på en forutsetning om 96,1 prosent. Inntektsutjevningen vil på årsbasis nærme seg budsjettert nivå dersom skatteinngangen lokalt og nasjonalt utvikler seg som forutsatt i 1. tertialrapport. 

Integreringstilskudd flyktninger og asylsøkere

Per utgangen av august er integreringstilskuddet inntektsført med 57,2 millioner kroner. Dette er 1,7 millioner kroner mindre enn i periodisert budsjett, og 3,5 millioner kroner mindre enn i samme periode i fjor. Budsjettet foreslås nå oppjustert på grunnlag av bystyrets vedtak ved behandlingen av 1. tertialrapport om økt bosettingskvote, jfr. nærmere omtale nedenfor. 

Det er per utgangen av august bosatt 84 personer, herav 11 enslige mindreårige. I tillegg til har 14 personer kommet på familiegjenforening per utgangen av august. Som nærmere omtalt under programområde 13 Sosiale tjenester er ytterligere 10 personer bosatt i første halvdel av september. I tillegg er det gjort avtale om bosetting av 65 konkrete personer. 


Som følge av bystyrets vedtak om økt bosettingskvote foreslår rådmannen at årets inntekter fra integreringstilskudd år 1 oppjusteres med 7,3 millioner kroner. I tillegg foreslås inntektene fra det særskilte tilskuddet til enslige mindreårige flyktninger oppjustert med 0,7 millioner kroner.  

Merinntektene må ses i sammenheng med økte utgifter innenfor programområde 02 Oppvekst med 0,7 millioner kroner og 13 Sosiale tjenester med 1,4 millioner kroner. Siden den økte bosettingen gjennomføres så langt ut i året, vil dette gi begrenset utgiftsøkning inneværende år. Integreringstilskuddet for år 1 utbetales imidlertid med samme beløp uavhengig av når i året bosettingen finer sted. 

Kompensasjonstilskudd fra Husbanken

Budsjettet omfatter rentekompensasjon fra Husbankens ordninger knyttet til omsorgsboliger,  sykehjemsplasser, skolebygg og kirkebygg. Tilskuddene beregnes på grunnlag av Husbankens flytende rente, og utbetales i hovedsak i desember. Husbankens flytende rente fastsettes på grunnlag av rentenivået for statskasseveksler med løpetid inntil 3 måneder tillagt 1,0 prosentpoeng . 

Rentenivået på statskasseveksler med løpetid inntil 3 måneder er for tiden svært lavt, med en gjennomsnittsrente på 0,91 prosent til og med august. Husbankens flytende rente vil for 2015 ha et gjennomsnitt på 2,12 prosent. Dette er marginalt lavere enn budsjettrenten på 2,19 prosent, og rådmannen legger til grunn at inntektene fra kompensasjonstilskuddene vil bli tilnærmet i samsvar med budsjettet på 22,3 millioner kroner. 

Finansielle poster

Lånefondets kontantresultat

I Lånefondets budsjett for 2015 er 3 måneders Nibor benyttet som referanserente for den usikrede delen av låneporteføljen. 3 måneders Nibor har per august i år et gjennomsnitt på 1,37 prosent. Dette er klart lavere enn budsjettforutsetningen på 1,85 prosent. På den annen side har marginpåslagene vist en økende tendens, og motvirker i en viss grad rentefallet. 

Norges Bank satte ned styringsrenten med 0,25 prosent til 0,75 prosent fra 24.september og justerte også ned rentekurven. Markedet forventer at styringsrenten skal justeres ytterligere ned på neste rentemøte.

Rådmannen legger til grunn at de korte rentene vil være stabilt lave ut året men at effekten utlignes av høyere marginer. Det forutsettes dermed at Drammen kommune vil oppnå kupongrenter som ligger innenfor renteforutsetningene i budsjettet. 

Lånefondet har refinansiert to sertifikater og samtidig gjort to låneopptak på henholdsvis 80 og 100 millioner kroner så langt i 2015. Kupongrente på sertifikatene ble 1,455% og 1,549%. I juni løp en 7 års obligasjon ut og denne ble reforhandlet til en 10 års obligasjon med fast rente på 2,7%. 

Forutsatt at rentenivået er stabilt lavt ut 2015, er det rådmannens vurdering at Lånefondet vil oppnå et resultat som er 11,7 millioner kroner bedre enn budsjettert resultat på 30,8 millioner kroner. 

Status lånegjeld

Lånegjelden pr. 1. januar 2015 var på 5 203,7 millioner kroner. Som det fremgår av tabellen nedenfor er Lånefondets gjeld ved utgangen av august 5 272,9 millioner kroner. Dette tilsvarer en økning på 69,1 millioner kroner, og fremkommer etter opptak av nye lån på 180 millioner kroner og avdragsbetalinger på 110,9 millioner kroner. 

Det forventes at det vil bli tatt opp ytterligere lån i størrelse 100 - 150 millioner kroner i 3. tertial, og det anslås ut fra dette at lånegjelden ved årets utgang vil være om lag 5 350 millioner kroner. Dette er i underkant av 200 millioner lavere enn budsjettert i budsjettet for 2015. 

Per 2. tertial utgjør andel lån som er rentesikret 49,8 prosent, mens lån med kortsiktige rentevilkår utgjør 50,2 prosent. Durasjonen i låneporteføljen er på 2,68 år. Dette er innenfor vedtatt rentesikringsstrategi, og har etter rådmannens vurdering vært fornuftig i forhold til løpende vurdering av rentebanen samtidig som det oppnås tilstrekkelig forutsigbarhet i fremtidige finanskostnader. 

Bykassens finansbudsjett

Bykassens renteinntekter anslås å bli 7,7 millioner kroner lavere enn budsjettert i år. Dette skyldes delvis fallet i rentenivået samt beslutningen om å konvertere 340 millioner kroner av kommunens ansvarlige lån til Energiselskapet Buskerud AS til egenkapital med virkning fra ultimo juni i år. Hensyntatt forventet forbedring i Lånefondets kontantresultat foreslås at bykassens netto finansutgifter nedjusteres med 4 millioner kroner. 

Startlån/formidlingslån

Drammen kommune har søkt Husbanken om 200 millioner kroner til startlån for 2015 og har fått innvilget 86 prosent tilsvarende 172 millioner kroner. Bystyret utvidet lånerammen for Startlån fra 120 millioner kroner til 172 millioner kroner for 2015 ved behandlingen av 1. tertialrapport.  

Pr. utgangen av august i år har kommunen totalt 457,9 millioner kroner i utlån av Startlån. Hittil i år er det utbetalt lån for 90,2 millioner kroner, mens det er gitt tilsagn til konkrete boliger for 23,7 millioner kroner og forhåndsgodkjenninger for 70,8 millioner kroner. Det ligger 66 søknader til behandling. 

Det har historisk vært lave tap knyttet til startlånene. Tap blir ført mot ubundne investeringsfond. I 2012 og 2013 ble det tapsført startlån med henholdsvis kroner 34.900og 123 800. Det var ikke tap på startlån i 2014 eller så langt i 2015.

Fellesutgifter/ufordelte poster

Pensjon – reguleringskostnad og premieavvik

Det er i 1. tertialrapport signalisert mulighet for betydelig mindreutgift i bykassens pensjonsutgifter i 2015. Dette var blant annet en følge av at rådmannen i budsjett 2015 - på bakgrunn av de senere års erfaringer med store svingninger i pensjonsutgiftene - hadde lagt til grunn et nøkternt anslag. Oppdaterte aktuarberegninger fra kommunens pensjonsleverandører høsten 2015 bekrefter og forsterker dette bildet.

Lavere lønnsvekst og G-regulering enn forutsatt samt innføring av nytt regelverk for uførepensjon i offentlig sektor fra 1. januar 2015 gir betydelige utslag i beregnede pensjonskostnader. 

Årets reguleringspremie fra Drammen kommunale pensjonskasse (DKP) og KLP er budsjettert til 102,7 millioner kroner. Nye anslag viser at reguleringspremien reduseres til 81,5 millioner kroner. Når det i tillegg tas hensyn til bystyrets vedtak i 1. tertialrapport 2015 om at inntil 20 millioner kroner av årets reguleringspremie fra DKP skal dekkes ved bruk av premiefond som 6,7 millioner kroner av KLP’s reguleringspremie dekkes ved bruk av fjorårets overskudd (premiefond), reduseres betalbar reguleringspremie med 46,9 millioner kroner.

Samtidig viser som nevnt oppdaterte aktuarberegninger at årets netto pensjonskostnad kan bli betydelig lavere enn tidligere anslått. Dette bidrar til at årets premieavvik – til tross for betydelig redusert premieinnbetaling – kan bli 5-15 millioner høyere enn budsjettert beløp på 71,2 millioner kroner. 

Dette innebærer at kommunens pensjonsbelastning i regnskap 2015 kan bli så mye som 40-60 millioner kroner lavere enn budsjettert. Rådmannen vil understreke at vurderingene fortsatt er beheftet med stor usikkerhet.

Det foreslås derfor at det i denne omgang ikke gjøres budsjettmessige endringer, men at besparelsene i stedet vil komme til uttrykk gjennom forbedret regnskapsresultat. 

Utslagene i årets budsjett vil også kunne påvirke kommunens pensjonskostnader i 2016 og fremover. Rådmannen vil vurdere disse forutseningene nærmere i økonomiplan 2016-2019, og vil i denne forbindelse også vurdere om reduserte pensjonskostnader i en viss grad bvør benyttes til å redusere nedbetalingstiden på kommunens innlån. 

Sentral lønnsreserve 2015

Den sentrale lønnsreserven ble ved behandlingen av 1. tertialrapport 2015 nedjustert med 7,1 millioner kroner, blant annet som følge av lavere lønnsvekst enn forutsatt i årets budsjett. Etter at virksomhetene er kompensert for virkningene av årets lønnsoppgjør står det 9,4 millioner kroner til rest på den sentrale reserven. Enkelte mindre justeringer kan fortsatt forekomme, og rådmannen foreslår derfor at  årets lønnsreserve nedjusteres med ytterligere 7,0 millioner kroner. 

Årsoppgjørsdisposisjoner

De foreslåtte justeringer per 2. tertial 2015 innebærer en forbedring i bykassens netto driftsresultat på 19,6 millioner kroner. Etter behandlingen av 1. tertialrapport 2015 hadde bykassen et negativt netto driftsresultat på 9,1 millioner kroner. Det foreliggende forslag til revidert driftsbudsjett for 2015 viser et netto driftsoverskudd på 10,6 millioner kroner. 

I samsvar med tidligere budsjetterte forutseninger og foreslåtte endringer salderes bykassens reviderte driftsbudsjett for 2015 med følgende årsoppgjørsdisposisjoner:

  • Disponering av ubrukt resultat (vedtak regnskap 2014) -79,0 mill. kr
  • Overføring fra drifts- til investeringsbudsjettet 54,0 mill. kr
  • Avsetning til disposisjonsfond (netto) 64,7 mill. kr 
  • Bruk av bundne driftsfond (ubrukte øremerkede midler 2014) -28,1 mill. kr
  • Bruk av vann- og avløpsfond (netto) -1,0 mill. kr

Tabellen viser forslag til budsjetterte årsoppgjørsdisposisjoner per 2. tertial 2015.

Disposisjonsfond – status 2015

Bykassens disposisjonsfond var per 31. desember 2014 balanseført med 228,4 millioner kroner.  Ved behandlingen av 1. tertialrapport ble disposisjonsfondet tilført udisponert resultat (overskudd) på 79,0 millioner kroner fra 2014. Samtidig ble 35,1 millioner kroner disponert til saldering av diverse budsjettstyrkinger.  Netto avsetning til disposisjonsfond i 1. tertialrapport 2015 ble dermed 43,9 millioner kroner. I rådmannens forslag til 2. tertialrapport 2015 foreslås at resultatforbedringen på 19,6 millioner kroner avsettes til disposisjonsfond. 

I det balanseførte beløpet inngår midler bystyret har avsatt til konkrete forhold som bidrag til Omdømmeprosjektet, bruk av restmidler fra ”eldremilliarden” inklusiv midler til Kulturoasen, kompensasjonsmidler fra skolestreiken i 2014 og restmidler fra tilsagnsrammen til ekstra planressurser i 2014 og 2015. 

Korrigert for disponering av konkrete avsetninger vil disposisjonsfondet med den foreslåtte endringen bli styrket med 48,5 millioner kroner i år, og anslås etter dette å utgjøre 276,9 millioner kroner ved utgangen av 2015. Som det fremgår av tabellen nedenfor innebærer dette at avsatt beløp anslås å være om lag 93 millioner kroner høyere enn målene for reserver som bystyret har vedtatt.

Overføring til investeringsbudsjettet

Det er i årets budsjett lagt til grunn en overføring fra driftsbudsjettet til egenfinansiering av bykassens investeringer med 54,0 millioner kroner. Dette tilsvarer 43 prosent av bykassens investeringer eksklusiv vann og avløpstiltak i opprinnelig investeringsbudsjett, og oppfyller således handlingsregelens krav om minimum 40 prosent egenfinansiering. 

Det foreslås ingen endringer i overføringen fra drifts- til investeringsbudsjettet. 

 
Topp