Hopp til innhold Hopp til hovedmeny Hopp til søk Hopp til kontaktinformasjon Forsiden

Sentrale budsjettposter

Sentrale inntekter

Inntekts- og formuesskatt

Budsjettert skattevekst i 2016 er for Drammen 5,8 prosent og på landsbasis på 6,0 prosent – målt i forhold til endelig skatteinngang i 2015. Som følge av høyere skattevekst enn lagt til grunn i revidert budsjett 2015 er både den lokale og nasjonale vekstforutsetningen noe lavere enn det som ble lagt til grunn i økonomiplan 2016-2019. At vekstforutsetningen likevel er så høy må ses i sammenheng med oppjusteringen av den kommunale skattøren er fra 11,35 til 11,80 prosent i statsbudsjettet for 2016.

Som følge av økt skattøre er det fra og med 1. termin forskuddstrekk og forkuddsskatt i mars lagt inn nye fordelingstall for 2016. Dette innebærer at foreløpige fordelingstall er økt fra 29,15 til 30,77 prosent. 

Basert på de nye fordelingstallene viser skatteinngangen i mars og april samlet god utvikling både lokalt og nasjonalt. Skatteinngangen i mars og april ligger 7,1 millioner kroner høyere enn i de samme måneder i fjor.  Dette bidrar til at akkumulert skattevekst i Drammen øker fra 4,1 prosent per utgangen av februar til 5,9 prosent per utgangen av april, mens akkumulert vekst på landsbasis i samme periode øker fra 3,2 til 5,3 prosent. Budsjettert skattevekst i Drammen for perioden januar – april 2016 er på 5,4 prosent, og skatteinntektene viser en merinntekt på 2,5 millioner kroner i forhold til periodisert budsjett. 


Som det fremgår av tabellen og figuren ovenfor er den akkumulerte skatteveksten i Drammen allerede i overkant av årsprognosen på 5,8 prosent vekst. På landsbasis ligger den akkumulerte skattveksten hittil i år 0,7 prosentpoeng under vekstforutsetningen på 6,0 prosent i statsbudsjettet for 2016. 

Regjeringen legger til grunn at den ekstra skatteveksten i siste del av 2015 delvis vil bli videreført i 2016, og har i revidert nasjonalbudsjett oppjustert kommunenes skatteinntekter med 560 millioner kroner, tilsvarende en justering av vekstforutsetningen fra 6,0 til 6,4 prosent. På grunnlag av skatteutviklingen hittil i år foreslår rådmannen at også Drammen kommunes skattevekst oppjusteres med 0,4 prosentpoeng, fra 5,8 til 6,2 prosent. Dette tilsvarer en oppjustering av årets skatteanslag med 7,4 millioner kroner. For å nå det oppjusterte skatteanslaget kreves en gjennomsnittlig skattevekst på 6,35 prosent i perioden mai – desember. 

I tillegg vil løpende inntektsutjevning forbedres med 3,1 millioner kroner som følge av høyere nasjonal skattevekst. Samlet merinntekt for Drammen kommune blir dermed på 10,5 millioner kroner.

Rammetilskudd

Rammetilskuddet viser per april en merinntekt på 2,5 millioner kroner i forhold til periodisert budsjett. Inntektsutjevning til og april omfatter skatteinngangen i januar og februar. I denne perioden hadde Drammen kommune en skatteinntekt per innbygger på 93,9 prosent av landsgjennomsnittet, mens budsjettet er basert på 96,0 prosent. 

Med de foreslåtte justeringer av lokalt og nasjonalt skatteanslag vil Drammen kommune i 2016 få en skatteinntekt per innbygger på 95,8 prosent. Siden dette er noe lavere enn forutsatt i budsjettet, vil skatteutjevningen som omtalt ovenfor øke med 3,1 millioner kroner. Budsjettert rammetilskudd foreslås oppjustert tilsvarende. 

Integreringstilskudd flyktninger og asylsøkere

Per utgangen av april er integreringstilskuddet inntektsført med 42,5 millioner kroner. Dette er 4,9 millioner koner mer enn i periodisert budsjett, og er 11,6 millioner kroner mer enn i samme periode i fjor. Det er per utgangen av april bosatt 74 personer, herav 3 enslige mindreårige. Dette indikerer at bosettingen er i rute når en tredjedel av året er gått. I tillegg har 2 personer kommet på familiegjenforening per utgangen av april. 


Merinntektene fra integreringstilskuddet er delvis knyttet til periodiseringsmessige forhold som følge av raskere bosetting enn forutsatt i budsjettet (år 1 tilskudd). I tillegg ligger 1. terminutbetaling for tilskudd år 2-5 om lag 2 millioner kroner høyere enn forutsatt. Dette skyldes flere personer som utløser integreringstilskudd enn forutsatt i budsjettet, og denne tilskuddskategorien antas å gi en merinntekt på 6-7 millioner kroner på årsbasis. I tillegg har kommunen mottatt 1,05 millioner kroner fra IMDi i form av restbonus for økt bosetting i 2015.  Rådmannen foreslår at inntektene fra integreringstilskudd mv. oppjusteres med 7,0 millioner kroner. 

Kompensasjonstilskudd fra Husbanken

Budsjettet omfatter rentekompensasjon fra Husbankens ordninger knyttet til omsorgsboliger,  sykehjemsplasser, skolebygg og kirkebygg. Tilskuddene beregnes på grunnlag av Husbankens flytende rente, og utbetales i hovedsak i desember. Husbankens flytende rente fastsettes på grunnlag av rentenivået for statskasseveksler med løpetid inntil 3 måneder tillagt 1,0 prosentpoeng. 

Rentenivået på statskasseveksler med løpetid inntil 3 måneder er for tiden svært lavt, med en gjennomsnittsrente på 0,56 prosent for årets fem første måneder. Husbankens flytende rente har et gjennomsnitt på 1,72 prosent for 1. halvår, som er marginalt høyere enn budsjettrenten på 1,70 prosent. Husbankrenten har vist en fallende kurve, men rådmannen legger foreløpig til grunn at inntektene på årsbasis vil bli tilnærmet i samsvar med budsjettet på 19,9 millioner kroner. 

Finansielle poster

Lånefondets kontantresultat

Den budsjetterte renteforutsetningen for 2016 er basert på en gjennomsnittlig forventet Nibor på 1,25 prosent med marginpåslag på 0,55 prosent som gir en budsjettrente på 1,8 prosent på lån med kortsiktige vilkår. 

Drammen kommune baserer sine renteforutsetninger på utviklingen i styringsrenten, og 3 til 6 måneders Nibor. Renteforutsetningen er også basert på forventninger om utviklingen i bankenes og markedets marginpåslag. Styringsrenten ble satt ned 25 basispunkter til 0,5 prosent på Norges Banks rentemøte 17. mars. 

Gjennomsnittlig Nibor var stabilt lav i de siste månedene av 2015 med et snitt på 1,13 prosent de tre siste månedene. Dette påvirker lånefondets rentekostnad i forhold til refinansieringer og låneopptak i oktober - desember 2015 med løpetid inn i 2016. Nibor har vist en synkende trend så langt i 2016 med et snitt på 1,06 prosent i 1. tertial og et snitt på 0,98 prosent i april. Det er ingen signaler fra Norges Bank eller markedet om at den korte renten vil stige. Utvikling i den korte renten ligger innenfor lånefondets renteforutsetninger. 

Kommunalbanken har igjen økt marginene. Fra 1. mars i år ble marginpåslaget økt fra 55 til 70 basispunkter. KLP har økt sine marginer på flytende lån tilsvarende. Dette påvirker Lånefondets kupongrenter. Kortsiktige låneavtaler som er rentejustert så langt i 2016 ligger innenfor, men tett opp til budsjettforutsetningene. Marginene på sertifikatene i markedet har vært vesentlig lavere – fra 10 til 20 basispunkter. Drammen kommune søker å optimalisere fordelingen mellom Kommunalbankens flytende lån og bruk av markedet.

Lånefondet har i løpet av 1. tertial refinansiert en obligasjon på 300 millioner kroner til et 5 års fastrentelån i Kommunalbanken. Avtalt fastrente er 1,86 prosent. I tillegg er det tatt opp et nytt lån 3. mars på 150 millioner kroner. Dette ble gjort som et 3 måneders sertifikat i Nordea med kupongrente på 1,15 prosent.

Sikringsandelen i lånefondet er økt noe sammenlignet med inngangen til 2016. I løpet av året utløper to faste lån og en renteswap ut, og sikringsandelen kan da styres mot et lavere nivå igjen om det er markedsmessig ønskelig. 

Forutsatt at rentenivået opprettholdes lavt videre i 2016 vil lånefondet rapportere et resultat som er i henhold til budsjett. Årsbudsjettet opprettholdes som prognose per 1. tertial. 

Status lånegjeld

Lånegjelden per 1. januar 2016 var på 5 403,7 millioner kroner. Som det fremgår av tabellen nedenfor er Lånefondets gjeld ved utgangen av april økt til 5 513,1 millioner kroner.  Dette tilsvarer en økning på 109,4 millioner kroner, og fremkommer etter opptak av nytt lån på 150 millioner kroner og avdragsbetalinger på 40,6 millioner kroner.


Per 1. tertial utgjør andel lån som er rentesikret 52,9 prosent, mens lån med kortsiktige rentevilkår utgjør 47,1 prosent. Dette er innenfor vedtatt rentesikringsstrategi, og har etter rådmannens vurdering vært fornuftig i forhold til løpende vurdering av durasjon og utløp av rentesikringer i løpet av 2016. 


Bykassens finansbudsjett

Utvikling i rentenivået påvirker også bykassens renteinntekter og netto rentekostnad. Renteinntekter er avhengig av kommunens likviditet og innskudd/eventuelt trekk på driftskonto. Kommunens likviditet har vært positiv gjennom 1. tertial og det har ikke vært behov for å benytte seg av kommunens trekkrettighet.

Renteinntektene er styrt av innskuddsrenten og referanserentene for kommunens ansvarlige lån til Energiselskapet Buskerud AS, Lindum AS, Drammen kommunale pensjonskasse og Drammen Scener AS. 

Rådmannen foreslår å opprettholde bykassens finansbudsjett.

Startlån/formidlingslån

Bystyret har bevilget en låneramme for Startlån på 175 millioner kroner i 2016. Husbanken har gitt tilsagn til Drammen kommune om inntil 200 millioner kroner til startlån for 2016. Av innvilget beløp er 140 millioner kroner (70 prosent) utbetalt våren 2016, mens det resterende beløp utbetales til høsten. 

Per utgangen av april i år har kommunen totalt 606,6millioner kroner i utlån av Startlån. Hittil i år er det utbetalt lån for 108,9 millioner kroner, mens det er gitt tilsagn til konkrete boliger for 28,4 millioner kroner og forhåndsgodkjenninger for 74,0 millioner kroner. Det ligger 75 søknader til behandling. Vurdert ut fra status per 1. tertial foreslår rådmannen at Drammen kommune søker Husbanken om utvidelse av årets låneramme til startlån til 300 millioner kroner.

Det har historisk sett vært lave tap knyttet til startlånene. Eventuelle tap blir ført mot ”Tapsfond for startlån”, som per inngangen til 2016 har en saldo på 2,4 millioner kroner.  I 2012 og 2013 ble det tapsført henholdsvis 34 900 og 123 800 kroner på ordningen, mens det ikke ble registrert tap i 2014 og 2014 og så langt i 2016.  Husbanken har for øvrig gitt Drammen kommune tillatelse til å benytte inntil 1,5 millioner kroner av årets ramme til etableringstilskudd til å styrke tapsfondet for Startlån. 

 

Fellesutgifter/ufordelte poster

Pensjon – reguleringskostnad og premieavvik

Det er i årets budsjettert lagt til grunn en samlet reguleringskostnad på 107,6 millioner kroner inklusiv arbeidsgiveravgift. Etter at lønnsoppgjøret i kommunal sektor nå er avsluttet innenfor en årsvekstramme på 2,4 prosent og en G-regulering på 2,78 prosent forventes årets reguleringskostnad å bli lavere enn forutsatt. 

Basert på nye anslag for årets reguleringskostnad og oppdaterte aktuarberegninger for Drammen kommunale pensjonskasse (DKP) og KLP foreslår rådmannen at avsetning til dekning av årets betalbare reguleringskostnad reduseres med 65,4 millioner kroner til 42,2 millioner kroner. Det er da tatt hensyn til lavere lønnsvekst samt bruk av premiefond på totalt 54,9 millioner kroner (jfr. nærmere omtale nedenfor). 

Lavere betalbar reguleringskostnad gir tilnærmet samme utslag i premieavvik, og rådmannen foreslår at beregnet premieavvik for 2016 nedjusteres med 64,7 millioner kroner - fra 119,0 til 54,3 millioner kroner. 

Som følge av noe høyere premieavvik i regnskap 2015 enn forutsatt i budsjettet for 2016, foreslås årets amortisering av tidligere års premieavvik oppjustert med 0,7 millioner kroner – fra 83,6 til 84,3 millioner kroner.

De foreslåtte endringer er av mer budsjetteknisk art, og har ingen netto resultateffekt. Dette innebærer at rådmannen legger til grunn at bykassens netto pensjonsbelastning i 2016 opprettholdes i samsvar med vedtatt årsbudsjett. Nedjusteringen av årets premieavvik vil imidlertid redusere årlig amortisering av tidligere års premieavvik med om lag 10 millioner fra og med 2017. 

Bruk av premiefondSom følge av gode resultater de seneste årene har Drammen kommunale pensjonskasse opparbeidet et premiefond som per inngangen til 2016 utgjør 168,3 millioner kroner. Drammen kommunes andel av premiefondet er 142,4 millioner kroner. Premiefond kan kun benyttes til betaling av premie, og det er kunden som bestemmer hvordan den enkeltes andel av premiefondet skal disponeres. 

Det foreslås at rådmannen gis fullmakt til å disponere inntil 40 millioner kroner av premiefondet i DKP til dekning av årets reguleringskostnad. Dette reduserer årets betalbare premie, og vil gi tilsvarende reduksjon i årets premieavvik (inntekt). Det gir således ingen direkte resultateffekt i årets regnskap, men vil redusere neste års amortisering av tidligere års premieavvik. I tillegg reduserer bruk av premiefondet den likviditetsmessige belastningen av reguleringskostnaden. 

I tillegg viser ny informasjon fra KLP at bruk av premiefond (overskudd 2015) til dekning av årets reguleringskostnad blir på 14,9 millioner kroner. I vedtatt årsbudsjett var det kun lagt til grunn bruk av premiefond med 1,4 millioner kroner. 

Sentral lønnsreserve 2016

I samsvar med forutsetningene i statsbudsjettet for 2016 ble det lagt til grunn en lønnsvekst på 2,7 prosent i årets budsjett. Lønnsoppgjøret i kommunesektoren er nå avsluttet innenfor en ramme på 2,4 prosent. Dette er i samsvar med regjeringens anslag i revidert nasjonalbudsjett for 2016. Dette er beregnet å redusere virkningen av årets lønnsoppgjør med om lag 6 millioner kroner, og rådmannen foreslår at den sentrale lønnsreserven nedjusteres tilsvarende. 

Virksomhetenes mer-/mindreforbruk i 2015

I kommunens budsjettreglement  er det innarbeidet retningslinjer for overføring av mer-/mindreforbruk i virksomhetene med inntil 2 prosent av virksomhetens brutto driftsbudsjett. Rent praktisk følges dette opp gjennom justering av virksomhetenes budsjettrammer det påfølgende år. Mindreforbruk inntil 2 prosent av brutto budsjettramme tilføres som en rammestyrking, mens merforbruk inntil 2 prosent av brutto budsjettramme inndras som en rammereduksjon. 

Etter nærmere vurdering av årets budsjettsituasjon mv. legger rådmannen følgende forutsetninger til grunn: 

  • Virksomhetene i programområde 05 Helse og omsorg fritas for inndekningskrav på 7,1 millioner kroner av hensyn til budsjettsituasjonen i 2016.  
  • Fra tidligere programområde 13 Sosiale tjenester tilbakeføres Senter for rusforebygging mindreforbruk på 1,1 millioner kroner. Virksomheten tilhører fra og med budsjettåret 2016 programområde 05. I samsvar med tidligere praksis holdes NAV Drammen utenfor ordningen. 
  • Mindreforbruk på 0,4 millioner kroner innenfor programområde 14 Vann og avløp nullstilles som følge av selvkostregimet for vann- og avløpsgebyrene.

Øvrige virksomheter må dekke/får tilført fjorårets mer- og mindreforbruk med inntil 2 prosent av brutto utgiftsramme. Som det fremgår av tabellen nedenfor får virksomhetene etter disse korreksjonene en netto tilbakeføring i 2016 på 13,5 millioner kroner. Av dette tilbakeføres 6,4 millioner kroner til virksomheter innenfor programområde 12 Grunnskole.  

I vedlegg 9 fremgår hvilke beløp som foreslås tilført/skal dekkes inn for den enkelte virksomhet. 

I henhold til revidert budsjettreglement gjeldende fra 1. januar 2016 skal bystyret fra og med inneværende budsjettår kun fastsette tilbakeføring av mer-/mindreforbruk på programområdenivå. 

Årsoppgjørsdisposisjoner

Bykassens netto driftsresultat

Vedtatt budsjett for 2016 viser et netto driftsoverskudd før årsoppgjørsdisposisjoner på 103,3 millioner kroner – tilsvarende 2,3 prosent av bykassens brutto driftsinntekter. Anbefalt størrelse på netto driftsresultatet fra TBU  er minst 1,75 prosent.

I revidert budsjett per utgangen av 1. tertial er netto driftsresultat budsjetteknisk redusert til 74,9 millioner kroner. Dette følger av at programområdenes rammer er tilført totalt 28,4 millioner kroner gjennom tilbakeføring av ubrukte øremerkede midler fra 2015 (bruk av bundne driftsfond) samt forutsatt bruk av disposisjonsfondet til finansiering av utgifter til kommunereformen. Rådmannen vil understreke at dette ikke representerer en reell forverring av budsjettsituasjonen.

Rådmannens forslag til budsjettjusteringer i 1. tertialrapport er tilnærmet resultatnøytrale, og gir kun en marginal bedring i netto driftsresultatet til 75,4 millioner kroner. 

Disposisjonsfond – status 2016

Bykassens disposisjonsfond er per 31. desember 2015 balanseført med 286,1millioner kroner. Da er det ikke tatt hensyn til at bykassens hadde et udisponert resultat (overskudd) på 160,8 millioner kroner i 2015. I det balanseførte beløpet inngår imidlertid midler bystyret har avsatt til konkrete forhold som bidrag til Omdømmeprosjektet, bruk av restmidler fra ”eldremilliarden” inklusiv midler til Kulturoasen og restmidler fra tilsagnsrammen til ekstra planressurser i 2014 og 2015. I tillegg har bystyret ved behandlingen av økonomiplan 2015 gitt rådmannen fullmakt til å disponere inntil 2,5 millioner kroner til arbeidet med Kommunereformen i 2016 og 15 millioner kroner til å forskuttere planlegging av Tilfartsvei Vest i perioden 2016-2019. 

I egen sak om årsberetning og regnskap 2015 for Drammen bykasse foreslår rådmannen at det udisponerte resultat fra 2015 på 160,8 millioner kroner avsettes til disposisjonsfond. Samtidig foreslås at justeringer i driftsbudsjettet for 2016 salderes med 0,4 millioner kroner i avsetning til disposisjonsfondet, slik at avsetningen foreslås økt med 161,2 millioner kroner i 1. tertialrapport. 

Korrigert for disponering av konkrete avsetninger (jfr. omtale ovenfor) anslås disposisjonsfondet etter dette å utgjøre 433,9 millioner kroner ved utgangen av 2016. Som det fremgår av tabellen nedenfor innebærer dette at avsatt beløp vil ligge godt over handlingsregelens krav som er anslått til 191,1 millioner kroner. 


Bruk av bundne fondsmidler – ubrukte øremerkede midler fra 2015

Virksomhetenes budsjetter for 2016 er gjennom teknisk justering tilført 25,9 millioner kroner som finansieres ved bruk av bundne driftsfond. Dette gjelder ubrukte øremerkede bevilgninger som ble avsatt i regnskapet for 2015. 

Vann og avløpsfond

Det er i årets budsjett lagt til grunn netto avsetning til vann- og avløpsfond med 3,3 millioner kroner. Kalkulatoriske kapitalkostnader er i selvkostmodellen basert på 2,0 prosent rente. Med hjemmel i ny veileder for beregning av selvkost for tekniske tjenester skal den kalkulatoriske renten fra og med 2015 baseres på 5-årig swaprente tillagt ½ prosentpoeng. Gjennomsnittet for 5 års swap-rente til og med mai i år er på 1,10 prosent, og ligger således noe lavere enn budsjettforutsetningen på 1,50 prosent. 

Dette kan gi et noe svekket selvkostresultat – og lavere avsetning – enn forutsatt i budsjettet for 2016. Rådmannen velger imidlertid foreløpig å opprettholde renteforutsetningen som ligger til grunn for selvkostkalkylene i budsjett 2016. 

Overføring til investeringsbudsjettet

Det er i årets budsjett lagt til grunn en overføring fra driftsbudsjettet til egenfinansiering av bykassens investeringer med 98,0 millioner kroner. Dette tilsvarer 37 prosent av kommunes ikke-rentable investeringer, og oppfyller således handlingsregelens krav om 20 – 25 prosent av ikke rentable investeringer skal være egenfinansiert. 

Det foreslås ingen endringer i overføringen fra drifts- til investeringsbudsjettet. 

Tabellen nedenfor viser forslag til budsjetterte årsoppgjørsdisposisjoner per 1. tertial 2016.

 
Topp