Hopp til innhold Hopp til hovedmeny Hopp til søk Hopp til kontaktinformasjon Forsiden

Programområde 04 Byutvikling

Bragernes kollektivknutepunkt bygges om for å betjene en betydelig mengde busser. Fase 1 er nå fullfinansiert gjennom ekstra belønningsmidler på 15 millioner kroner fra staten. Forslag til fullfinansiering av fase 2 fremmes som sak for bystyret senest i økonomiplan 2017-2020.

Korrupsjonssaken på byggesak medfører behov for økt ressursbruk til oppfølging av saken, gjennomgang og forbedring av saksbehandlingsrutiner og gjennomgang av juridiske forhold. Samtidig må saksbehandlingskapasiteten ved byggesak opprettholdes for å gi brukerne tilstrekkelige tjenester. Dette har gitt et ekstraforbruk i 1. tertial på 1,5 millioner kroner. Det er fortsatt knyttet usikkerhet til hvor stort ekstraforbruket vil bli, men rådmannen foreslår at programområdet styrkes med 4 millioner kroner til dekning av estimerte kostnader ut året. 

Rådmannen foreslår at det brukes 5,2 millioner kroner fra disponibel sum på 20 millioner kroner til samarbeidsprosjekt for byutvikling med offentlige og private utbyggere.

Økonomisk status 

Fakta

Programområdet har per april ett merforbruk på 0,8 millioner kroner.

Vurdering

Som følge av oppfølginger etter korrupsjonssaken er det merkostnader knyttet til overtid og innleid personell. Ett foreløpig estimat er merkostnad på 4 millioner kroner. Ett nytt og mer presist beløp vil bli lagt frem i 2. tertial.

Konklusjon 

Rådmannen foreslår å styrke programområdet med 4 millioner kroner til dekning av engangskostnader i forbindelse med korrupsjonssaken.

 

Investeringsbudsjettet

Samarbeidsprosjekter for byutvikling med offentlige og private utbyggere

Det foreslås brukt 5,2 millioner kroner av disponibel sum på 20 millioner kroner for 2016, til følgende prosjekter:

  • Nytt tinghus: 100 000 kr
  • Holmen – bidrag til belysning og fortau: 5 000 000 kr
  • Gebyrer og lignende i forbindelse med eiendomsoverdragelser:   100 000 kr

Det gjenstår 14,8 millioner kroner disponibelt til bruk i resten av 2016.

Bragernes kollektivknutepunkt – fullfinansiering av fase 2

Som følge av plan om økt busstilbud i forbindelse med Buskerudbypakke 2, skal Bragernes kollektivknutepunkt bygges om for å kunne betjene en betydelig økt mengde busser. Prosjektet finansieres dels av midler fordelt gjennom Buskerudbysamarbeidet, og dels av kommunale midler. 

Ombyggingsprosjektet er delt i to faser, da dette er nødvendig for å sikre bussenes fremkommelighet i byggeperioden. Fase 1 (Øvre Strandgate, St. Olavs gate og Øvre Storgate), som er kostnadsberegnet til 60 millioner kroner, er nå fullfinansiert gjennom ekstra belønningsmidler på 15 millioner kroner fra staten, og blir gjennomført i 2016 og 2017. Drammen kommunes finansielle andel av fase 1, på 10,5 millioner kroner, er bevilget i økonomiplan for 2015 og 2016. 

Fase 2 (Bragernes torg) har en anslått totalkostnad på 60-70 millioner kroner. Det er ønskelig at fase 2 startes opp raskest mulig etter at fase 1 er fullført i 2017. Finansiering av fase 2 foreslås delt mellom en kommunal egenandel, belønningsmidler og forskuttering fra Drammen kommune som senere refunderes fra belønningsmidler eller fra ”Buskerudbypakke 2”. Kommunal egenandel anslås å være i størrelsesorden 10-20 millioner kroner. Et forslag til finansieringsopplegg basert på dette prinsippet legges frem for Buskerudbyens organer til drøfting. Forslag til fullfinansiering av fase 2 fremmes som sak for bystyret senest i økonomiplan 2017-2020.

Andre forhold 

Korrupsjonssaken ved byggesaksavdelingen

Politiet pågrep i januar to ansatte ved byggesaksavdelingen, og siktet dem for korrupsjon i tjenesten. Siktelsen og pågripelsen skjedde med bakgrunn i avvik som ble oppdaget gjennom interne kontroller i byggesaksavdelingen, og disse avvikene ble varslet til politiet høsten 2015. Korrupsjonen dreier seg om at det er gitt byggetillatelser på feilaktig grunnlag, og at det er tatt imot bestikkelser for dette. De to ansatte er avskjediget. Politiet etterforsker fortsatt saken som straffesak.

Som direkte følge av korrupsjonssaken, er følgende tiltak iverksatt:

  1. Midlertidig omorganisering: Det er leid inn midlertidig virksomhetsleder for Byplan, fordi Byplansjefen er frigjort til å lede kommunens interne oppfølgingsarbeid.
  2. Oppfølgingsprosjektet: Oppfølgingsprosjektet innebærer å gjennomgå byggesaker som de to saksbehandlerne har vært involvert i, å bistå politiets arbeid, samt evaluere saksbehandlingsrutiner og komme med forslag til forbedringer for å hindre at tilsvarende saker skal kunne oppstå på nytt. Det er leid inn ekstern juridisk ekspertise. I forlengelsen av korrupsjonssaken vil det bli nødvendig å vurdere organiseringen av virksomheten og kontroll- og kvalitetssikringssystemene. Slikt arbeid forberedes, og det vil bli aktuelt med ekstern bistand. 
  3. Ekstern gransking: Kontrollutvalget har besluttet å få foretatt en ekstern gransking. Formålet er å kartlegge eventuelle ytterligere avvik, og å foreta en systemgjennomgang av rutiner og kontrollsystemer, med sikte på å avdekke svakheter og foreslå forbedringer. Kontrollutvalget har anslått kostnadene til om lag 2,9 millioner kroner. Dette regnskapsføres på programområde 10 Politisk styring.
  4. Strakstiltak: Det er leid inn midlertidige saksbehandlere for å opprettholde saksbehandlingskapasiteten, og det er iverksatt arbeid med å rekruttere nye fast ansatte til erstatning for de to siktede. Det er satt i gang ulovlighetskontroll av samtlige saker der kommunen kjenner til at det er avvik og regelbrudd. Dette kan føre til pålegg om tilbakeføring, herunder riving.

Påløpte ekstrakostnader til oppfølging av korrupsjonssaken per 1. tertial er cirka 1,5 millioner kroner. Kostnadene forbundet med videre oppfølging er foreløpig anslått til 4 millioner kroner i 2016, men rådmannen vil måtte komme tilbake med en ny oversikt i 2. tertialrapport. Rådmannen vil legge orientere bystyret løpende om oppfølgingsarbeidet. 

Planløft for byvekst

I 2014 ble det satt av 15 millioner kroner til ekstra planinnsats i 2014 og 2015, grunnet ekstraordinært mange plansaker. Av dette ble cirka 10,5 millioner kroner brukt i 2014 og 2015, slik at 4,5 millioner kroner gjensto til bruk i 2016. Det brukes midler til disse prosjektene i 2016:

  • Undergang Baker Thoens allé – forprosjekt. I forbindelse med Jernbaneverkets Vestfoldbaneprosjekt skal kapasiteten på Gulskogen stasjon utvides, og det kan da bli nødvendig å bygge om undergangen i Baker Thoens allé. Samtidig er det identifisert et behov for å utvide undergangen fra to til fire felt, hvorav to kan bli kollektivfelt. Av hensyn til fremdriften er det viktig at kommunen sikrer midler til plansamarbeid.
  • Kommunedelplan Gulskogen nord. Planarbeid igangsettes, for å sikre at en begynnende transformasjon av området gjennomføres etter helhetsplan. Det er en utfordring å sikre medfinansiering fra private tomteinteressenter i planarbeidet. Det søkes på sikt medfinansiering fra tomteeierne.
  • Reguleringsplan Holmen ABB. Ved etablering av nytt sykehus på Brakerøya må ABB reetablere sin virksomhet på et annet sted. Det er igangsatt reguleringsarbeid for å sikre at det skal kunne oppføres et nytt bygg for ABB på Holmen.
  • Campus Marienlyst og Mulighetanalyse Kjøsterudbekken

Drammen kommune eiendomsutvikling AS – kostnader til planprosjekter

Bystyret ga i møte 23.2.16 tilslutning til etablering av eiendomsselskap. Selskapet skal ivareta kommunens utviklerrolle for eiendommer som ikke er knyttet til kommunens tjenesteproduksjon. Kommunens eiendommer på Konnerud er blant områdene som skal utvikles, og planarbeid for disse eiendommene igangsettes i år. Utgifter til slikt planarbeid skal belastes eiendomsselskapet, men må mellomfinansieres av Drammen eiendom inntil selskapet er etablert. 

Utbygging av Sundland – inngåelse av avtaler 

Rom Eiendom AS planlegger oppstart av første etappe av Sundland-utbyggingen i henhold til reguleringsplan og utbyggingsavtale vedtatt av bystyret 16.6.15. Som følge av utbyggingen må deler av dagens gang- og sykkelveitrasé langs Professor Smiths allé flyttes. Drammen kommune er grunneier av dagens gang- og sykkelveitrasé samt tilstøtende eiendommer/arealer som i planen er avsatt til utbygging (bolig/forretning/tjenesteyting). Disse arealene skal overføres fra Drammen kommune til ROM eiendom AS. 

I den forbindelse har Drammen kommune fremforhandlet et grunnlag for en makeskifteavtale med Rom Eiendom AS. Avtalen går ut på at Drammen kommunes arealer langs Professor Smiths allé makeskiftes med arealet som i planen er avsatt til fremtidig tjenesteyting ved Gulskogen skole som eies av Rom Eiendom AS. Makeskifteavtalen omfatter også overføring av en mindre eiendom langs Onshuusveien og noen mindre parseller langs Professor Smiths allé utenfor reguleringsplanområdet fra Rom Eiendom AS til Drammen kommune. Avtalen baseres på omforente takster. Avtalen vil også omfatte et kontantbidrag fra Rom Eiendom AS til Drammen kommune. I tillegg til makeskifteavtalen skal det inngås en gjennomføringsavtale med utbygger. Avtalen omhandler kommunens krav til opparbeidelse av den nye gang- og sykkelveien langs Professor Smiths allé inkludert omlegging av infrastruktur til den nye veitraséen. Gjennomføringsavtalen legges frem for formannskapet til behandling så snart denne er utarbeidet.

Det foreslås at rådmannen gis fullmakt til å inngå avtalene om makeskifte og gjennomføring av gang- og sykkelvei for at ROM eiendom skal komme raskt i gang med sin utbygging.

Kjøp av eiendom ved utbygging av infrastruktur

Stat og kommune planlegger store investeringer i Drammen de kommende årene; ny Drammen stasjon, ny Vestfoldbane, nytt sykehus og Buskrudbypakke 2. Planene viser at privatpersoner vil bli berørt. For mange skaper det usikkerhet at boligen kan bli innløst som følge av utbyggingsprosjektene. For andre vil egen bolig måtte fraflyttes midlertidig i en anleggsperiode, og det vil være behov for erstatningsbolig. 

Ansvar for innløsing ligger til utbygger. Drammen kommune har imidlertid erfaring fra å bidra til økt trygghet for berørte familier og smidig utbygging ved å kjøpe opp boliger fra private som ønsker å selge, for deretter å bli innløst av utbygger. Kommunen har i mellomperioden kunnet leie ut boligen som del av det boligsosiale tilbudet. Kommunens kostnader til anskaffelse dekkes ved innløsing. Utgifter til løpende drift og vedlikehold dekkes gjennom husleie. Rådmannen foreslår at ordningen utvides slik at Drammen Eiendom KF har fullmakt til oppkjøp av eiendom som berøres av offentlige utbyggingsprosjekter som blant annet vei og jernbane. Det forutsettes at Drammen Eiendom KF i samarbeid med rådmannen sørger for god informasjon tidlig til beboere i aktuelle områder. Investeringene dekkes innenfor vedtatte rammer. Ved behov for endring i investeringsrammen til Drammen Eiendom KF fremmer rådmannen forslag om utvidelse ved behandling av økonomiplan eller tertialrapporter. Tiltaket er en videreføring av prinsippene i sak 84/2011: ”Drammen sykehus – utvidelse – mulighetsanalyse – tilbud om frivillig innløsning av berørte eiendommer”.

Nye byggemetoder og andre forhold kan innebære at boliger må fraflyttes midlertidig. For berørte familier kan det innebære betydelige ulemper. Mange vil ønske erstatningsbolig, og for barnefamilier vil det ofte være ønske om erstatningsbolig i samme skolekrets. For å redusere belastningene for berørte familier kan tilbud om leie av erstatningsbolig være et aktuelt tiltak. Det bør vurderes ulike tiltak i dialog med berørte familier og utbygger. Kjøp av boliger for utleie til erstatningsbolig i en begrenset periode kan være et aktuelt tiltak. Rådmannen tar initiativ til slik dialog og bes utarbeide forslag til egnede tiltak som forutsettes å være selvfinansierende for kommunen.

Klimautslipp og klimaregnskap

Med bakgrunn i interpellasjon fra Miljøpartiet de Grønne 4/2015, vedtok bystyret 5.4.16: 

”Rådmannen bes legge frem en vurdering i 1. tertial vedrørende hvordan kommunen kan redusere klimagassutslipp og hvordan dette kan måles; herunder om klimaregnskap kan være et egnet tiltak i den forbindelse. Det innhentes informasjon fra andre kommuner.” 

Drammen kommune har siden 2009 planlagt og gjennomført flere prosjekter og tiltak med hensikt å redusere klimagassutslipp i bysamfunnet og fra kommunens virksomhet. Dette har i korthet dreid seg om:

  • Dreining av areal- og transportpolitikken i retning av høyere fokus på fortetting, og tilrettelegging for mer miljø- og klimavennlige transportmidler. Særlig viktig i denne forbindelse er det interkommunale samarbeidet i Buskerudbyen, med vedtatt felles areal- og transportplan, og utarbeidelse av Buskerudbypakke 2.
  • Utfasing av oljefyring i kommunale bygg, med overgang til varmepumper og fjernvarme. Utfasingen sluttføres innen 2018.
  • Energieffektivisering av kommunal bygningsmasse, og innføring av nye innovative energiløsninger, i forbindelse med nybygg og rehabiliteringer.
  • Drammen har deltatt i FutureBuilt, et prosjekt etablert for å prøve ut forbildeprosjekter for bærekraftig byggeri.
  • Kommunale virksomheter har blitt miljøfyrtårnsertifisert. 
  • Bruk av fossildrevne kjøretøy i kommunal tjenesteproduksjon erstattes gradvis med el-sykler og el-biler.

Når det gjelder bruk av klimaregnskap som hjelpemiddel til å identifisere ytterligere utslippsreduksjoner, vil dette være et nyttig datagrunnlag for å identifisere områder hvor det er vesentlige effekter å hente med hensyn til utslippsreduserende tiltak. Statistisk sentralbyrå har de senere årene ikke publisert tall for klimautslipp på kommunenivå, men har i 2016 fått midler til å utarbeide metodikk for utarbeidelse av klimagass-statistikk på kommunenivå. Når slik statistikk foreligger, er det naturlig at Drammen kommune vurderer hvordan disse tallene best kan brukes til å holde oversikt over utslippsutviklingen i Drammen, og i hvilken grad de kan benyttes til å utarbeide virkningsfulle tiltak. 

Innen klima- og miljøområdet foreslås et hovedfokus rettet mot oppfølging av Buskerudbysamarbeidet, med etablering av Buskerudbypakke 2, og virkeliggjøring av areal- og transportplanen. Videre vil arbeidet med å innføre el-biler i kommunal tjenesteproduksjon, og etablering av mulige virkemidler for utfasing av oljefyring i privat regi følges opp. Drammen kommune vil utarbeide ny tiltaksutredning for luftkvalitet innen juni 2017.

Frikjøp fra parkeringskrav

Bakgrunn: Kommuneplanens arealdel 2014-2036 ble vedtatt av bystyret 5. oktober 2015. Parkeringsveileder for Drammen kommune ble vedtatt som en del av arealplanen. I veilederen er det med hjemmel i Plan- og bygningslovens §28-7 lagt til grunn at parkeringskravet for bil i sone 1-2 alternativt kan oppfylles ved frikjøp hvis det kan dokumenteres at det ikke lar seg gjøre å etablere parkeringsplasser ut fra plassbehov.  For hver manglende parkeringsplass innbetaler byggherren til Drammen kommune et beløp basert på satser fastsatt av bystyret. Beløpet skal være innbetalt til kommunen før det gis igangsettingstillatelse.

Etablering av Fond til parkeringsformål: Innbetalte midler skal avsettes til Fond til parkeringsformål som etableres i Drammen bykasses regnskap. Dette defineres som et bundet fond, og innestående midler inklusive tilførsel av renter kan kun benyttes til grunnerverv for parkeringsformål og opparbeidelse av parkeringsplasser/parkeringsanlegg  inklusiv nødvendig utstyr og kjøre- og gangadkomster. Det legges til grunn at fondet kun kan disponeres etter vedtak i bystyret. 

Innføring av ordningen fra 1. juli 2016: Rådmannen opplever at det er en viss pågang fra utbyggere for å få etablert ordningen, og foreslår derfor at ordningen med frikjøp fra parkeringskrav iverksettes fra og med 1. juli 2016. Det foreslås at bystyret fastsetter sats for frikjøp for 2016 ved behandlingen av 1. tertialrapport. Beløpsstørrelsen og nærmere bestemmelser mv. for Fond til parkeringsformål avklares i økonomiplan 2017-2020. 

Fastsettelse av beløp for frikjøp fra parkeringskrav: Kommuneplanen gir ingen direkte føringer for fastsettelse av satsen for frikjøp. Ved fastsettelse av beløpsstørrelsen må derfor ulike hensyn vurderes. Ordningen bør være både attraktiv og troverdig for utbygger. Dette betyr at ordningen som helhet ikke må blir mer kostbar for utbygger enn om han selv hadde bygget parkeringsplasser i henhold til normen. Dette indikerer at frikjøpsbeløpet ikke må overstige byggekost per parkeringsplass. Det er imidlertid ikke til hinder for kommunen å fastsette et frikjøpsbeløp som er lavere enn byggekost per parkeringsplass dersom dette vurderes som hensiktsmessig.

Byggekost ved etablering av nye parkeringsplasser kan variere betydelig fra prosjekt til prosjekt. Byggekostnadene ved etablering av Blichs gate P-hus, som sto ferdig i 2013, var på om lag kroner 350 000 per plass omregnet til dagens prisnivå. Det gjøres oppmerksom at disse beløpene ikke inkluderer tomtekostnader, da P-huset ble bygget på kommunal grunn. 

For at ordningen med frikjøp fra parkeringskrav skal vurderes som et reelt alternativ for utbyggere vil rådmannen foreslå at satsen per plass settes lavere enn byggekost. I denne forbindelse legges det også vekt på at de parkeringsplasser kommunen skal etablere vil være offentlige, avgiftsbelagte plasser. Rådmannen legger derfor til grunn at frikjøpsbeløpet bør settes klart lavere enn byggekost, og foreslår at satsen for 2016 settes til kroner 225 000 per plass.

 
Topp