Bakgrunn og prosess

Kommunens administrasjon, ved aktuelle virksomheter, har jobbet sammen i tre samlinger for å utarbeide ROS-analysen. Det er også avholdt møte med vassdragsteknisk ansvarlig (felles for 8 kommuner og Glitrevannverket), som ivaretar hensynet til alle dammene som kommunen har ansvar for. Også i forhold til drikkvannsforsyning er det avholdt møte med Glitrevannverket.

Avgrensning

Plan- og bygningslovens § 4-3. Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse

«Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. §§11-8 og 12-6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap.»

I ROS-analysen er forhold og hendelser som kan sette liv og helse, natur og miljø, ressurser og økonomiske interesser i fare vurdert. ROS-analysen tar bare med vurderinger i forhold til:

• Alvorlige forhold og hendelser av en viss størrelse som kan inntreffe i fredstid er vurdert, «…har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål,…», og bare i forhold til risiko og sårbarhet. Andre temaer vurderes i konsekvensutredningen, eksempelvis miljø, natur, forurensning, helse, trafikk m.v.
• Tema som er aktuelle og relevante for kommuneplanens arealdel og detaljeringsnivået her. Kravet om ROS-analyse for reguleringsplaner vil ivaretaet ytterligere detaljeringsnivå ROS-analysen tar ikke opp i seg det som naturlig faller inn under en ROS-analyse for de ”objektene”som måtte etablere seg på områdene. Disse vil måtte utarbeide sine egne ROS-analyser tilpasset sin virksomhet. Heller ikke tema som hører inn under HMS-regelverket er med. 

Valg av tema/hendelser

Etter en gjennomgang i kommunes administrasjon er 8 temaer valgt ut. I utvelgelsen er det tatt utgangspunkt i kommunens mal for ROS-analyser i reguleringsplaner, kommunens sektorovergripende ROS-analyse, Fylkes-ROS og veiledere fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

1. Steinsprang

2. Kvikkleireskred og løsmasseskred

3. Flom fra Drammenselva og stormflo

4. Flom fra mindre elver og bekker

5. Regulerte vassdrag og dambrudd

6. Brann og eksplosjon (storulykke-forskriften)

7. Lokale utslipp

8. Drikkevannsforsyning

Klimatilpasning

Flere av de valgte temaene er svært aktuelle i forhold til et klima i endring og hensynet til slike problemstillinger tatt med i utredningene som er gjort.

Risikostyringsmål

Uønskede hendelser er vurdert i forhold til følgende tre «risikostyringsmål»:

• Liv og helse: Konsekvens for mennesker; fysiske skader som resultat av en uønsket hendelse.
• Ytre miljø: Konsekvens for miljøet; skade på ytre miljø, eksempelvis utslipp til vann eller grunn, utglidninger, samt skade på naturområder, og evt. kulturminner og kulturmiljøer som resultat av en uønsket hendelse.
• Økonomi/tap av materielle verdier: Materielle skadekostnader som resultat av en uønsket hendelse.

Vurdering av sannsynlighet og konsekvens

En hendelses risikonivå er gitt av sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe og konsekvensen dersom den inntreffer, jf NS 5814:2008 Krav til risikoanalyser:

• Risiko = sannsynlighet x konsekvens

Hvor ofte en uønsket hendelse kan inntreffe, uttrykkes ved hjelp av begrepet sannsynlighet eller hendelsesfrekvens. Følgende sannsynlighetsinndeling ligger til grunn for denne ROS-analysen:

Tabellen under viser inndeling i konsekvensskala for hvert risikostyringsmål. For inndeling i konsekvenser for ’liv & helse’ og ’økonomi/tap materielle verdier’er det tatt utgangspunkt i fylkesmannens rapport (Fylkes-ROS), men verdiene er skalert ned på bakgrunn av innbyggertallet i Drammen kommune sett i forhold til Buskerud fylkes innbyggertall. Konsekvensskalaene må leses hver for seg da konsekvensene ikke er sammenlignbare. Eksempelvis mener vi at svært store materielle skader ikke er likestilt med dødelig skade. Kronebeløpene er justert noe opp i forhold til kronekurs.

Presentasjon av risikobilde – risikomatriser

Risiko er definert som en funksjon av sannsynlighet og konsekvens. Alle identifiserte hendelser gis en sannsynlighet, samt en konsekvens i forhold til hvert av risikostyringsmålene. For å presentere risikoene benyttes en risikomatrise for hvert risikostyringsmål. På bakgrunn av gitt sannsynlighet og konsekvens, plasseres hendelsene i risikomatrisene, som så rangerer hendelsene etter hvor alvorlig risikoen er. Risikomatrisene er delt inn 3 risikoområder:

• Høy – hendelser som havner i det røde området har høy risiko. Risikoreduserende tiltak er nødvendig.
• Middels – hendelser som havner i det gule området har middels risiko. Eksisterende rutiner og risikoreduserende tiltak bør kvalitetssikres og eventuelt suppleres. Mer detaljerte vurderinger og eventuelle utfyllende analyser gjennomføres som grunnlag for å vurdere kost-/nytteeffekten knyttet til nye risikoreduserende tiltak.
• Lav – hendelser som havner i det grønne området har lav risiko. Risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig. De aktuelle (mulige) forholdene/hendelsene er beskrevet og satt inn i en matrise der forholdet mellom sannsynlighet og konsekvenser vises: