Hopp til innhold Hopp til hovedmeny Hopp til søk Hopp til kontaktinformasjon Forsiden

3. Strategi for byutvikling

Bakgrunn, rammer og tidsperspektiv

Forrige utgave av kommuneplanens arealdel ble vedtatt i 2008 etter en såkalt «lett» rulleringsprosess.Ved kommuneplanrulleringen i 2007-08 ble det bare vurdert behov for, diskutert og vedtatt mindre tekniske justeringer og oppdateringer av kommuneplanen fra 2003 (som i utgangspunktet hadde 2014 som planleggingshorisont). Hovedelementer i Naturbania-strategien som lå til grunn for kommuneplan 2003-14, var:

  • Bevaring og videreutvikling av byens særegne landskapsmessige kvaliteter og legge til rette forbyvekst ”innenfra”: bevare byggegrense mot marka og kulturlandskapet, satsing på å utvikle en mangfoldig, urban og tett by der det tilrettelegges for at mye av forventet vekst vil skje i bykjernen.
  • Satsing på utvikling av byens fellesarenaer for byliv i sentrum for å realisere Drammens potensial som EN BY (og ikke bare flere bydeler med bo-kvaliteter): Byaksen og Elveparksatsingen som to ulike strategier for å se tiltak i sammenheng og tilføre bysentrum ny aktivitet, nye arenaer, møteplasser og attraksjoner for bruk og utfoldelse for ulike grupper brukere (ulike aldersgrupper, ulike folkegrupper, ulike kulturer for bybruk).
  • Å ta vare på og videreutvikle Drammens verdier og særpreg. Urbant mangfold, naturnærhet og kvalitet i de fysiske omgivelsene som et kjennetegnfor Drammen.
  • Utvikle et boligtilbud som bygger opp under kommunens satsing på kompetanse- og næringsutvikling, og med en sosial profil.
  • Legge spesielt til rette for arbeidsintensiv og kunnskapsbasert næringsvirksomhet. Etablere et konkurransedyktig forsknings- og utdannelsesmiljø som beriker tilbudet i nærregionen, Oslofjordregionen og landet som helhet.
  • Avklare byutviklingsmuligheter i sentrum: Sentrumsplanen (Kommunedelplan sentrum vedtatt 2006) er en plan som på bakgrunn av grundige analyser og delstrategier legger rammer for utvikling og bevaring av karakteristiske kvaliteter i kvartalsplanområdet fra 1866 samt transformasjon av Grønland jfr reguleringsplanen vedtatt 2002 (den første helhetlige plan for områdeutvikling av et tidligere industriområde i Drammen).


Denne første samlede strategiske kommuneplanen for Drammen i nyere tid (2003) har gitt synlige resultaterog erfaringer med langsiktig strategisk byutviklingsarbeid og legger opp til en videreføring av «Naturbania-strategien» som lå til grunn for kommuneplanen av 2003 og 2008, men har lenger og større tids- og veksthorisont, som også tar utgangspunkt i muligheter gitt av Buskerudbystrategiske plansamarbeid. Valget om å legge et lenger tidsperspektiv til grunn i DRAMMEN 2036 tar utgangspunkt i muligheter og utfordringer i den konkrete situasjonen nå:

  • Store arealer med transformasjonspotensial i bybåndet.
  • Vekstprognoser viser mulighet for 50 % mer av alt (innbyggere, arbeidsplasser, aktivitetsarenaer, servicetilbud) innenfor 25–40 år.
  • Stor vekst og transformasjon gir mulighet for å utvikle Drammen til en større, bedre og viktigere by med nye omgivelseskvaliteter uten å forringe Drammens særegne kvaliteter.
  • En langsiktig strategisk plan gir mulighet for å se Buskerudbyarbeidets og bystrategiens mål og muligheter for «byvekst med kvalitet» i sammenheng. 


Mål og visjoner for «byvekst med kvalitet» er tydeliggjort gjennom overordnede mål, langsiktige mål og strategier i kommuneplanens samfunnsdel DRAMMEN 2036. Her framkommer også hvilke muligheter og utfordringer som må ses i sammenheng, og hvordan dette er tenkt løst på et overordnetnivå. Prinsipper om bærekraftig utvikling, her forståttsom en samfunnsutvikling som imøtekommer dagens behov uten å forringe kommende generasjoners mulighet for å få dekket sine behov, ligger til grunnfor mål om «byvekst med kvalitet» og «større, smartere, sunnere». Dette innebærer å se økonomiske, sosiale og miljømessige hensyn – i dag og i framtiden – i sammenheng. I arbeidet med langsiktig (fysisk) byutvikling, er det viktig å ha strategier som både gir mulighet for realisering av kortsiktige prosjekter,samtidig som de sikrer fremtidige utviklingsmuligheter.

Hovedelementer i strategi for byutvikling (som oppfølging av bystrategien DRAMMEN2036: byvekst med kvalitet)

I det følgende er strategiske hovedelementer i planen oppsummert under overordnede målformuleringer fra DRAMMEN 2036, med henvisning til de kapitler av planbeskrivelsen hvor de enkelte tema er nærmere drøftet.

Utsiktene til vekst og transformasjon gir mulighet for å bruke veksten, og dynamikken som dette skaper, som en drivkraft i byens fysiske utvikling, sørge for omdanning av områder som trenger fornyelse og legge til rette for en moderne, urban utvikling for en sunnere, mer opplevelsesrik og mindre privatbilavhengig hverdag med mindre forurensing og klimagassutslipp.

En hovedutfordring for en overordnet langsiktig rammeplan for stor vekst «innenfra» ved transformasjoner å identifisere muligheter og utfordringer med tanke på å sikre sammenhenger slik at planen gir både forutsigbarhet og fleksibilitet over tid. Planen skal gi rom for VEKST gjennom utvikling av et stort antall boliger, arbeidsplasser og andre funksjoner, MED KVALITET gjennom at veksten tilfører og gir rom for nødvendige kvaliteter, fellesrom og aktivitetsarenaer, teknisk- og sosial infrastruktur veksten gir behov for, og samtidig bidrar til en mer bymiljøvennlig utvikling av et bylandskap for en mindre privatbilavhengig hverdag.

Planen legger opp til å sikre overordnede sammenhenger gjennom overordnede tematiske og geografiske strategier som bygger på overordnede tematiske analyser for:

  • Videreutvikling av byens grønnstruktur og fellesarenaer for rekreasjon og aktivitet i byggesonen.
  • Videreutvikling av et bymiljøvennlig transportsystem (kollektiv, sykkel, hovedbilveier).
  • Supplering av kommunens boligtilbud overordnet sett og for de enkelte bydeler: Arealreserver og tilrettelegging for hva slags boliger hvor og hvorfor.
  • Videreutvikling av kommunens næringsstruktur og senterstruktur: Arealreserver og tilrettelegging for hva slags virksomhet hvor og hvorfor.


De overordnede strategiene danner sammen med kommuneplankartets formålsgrenser og bestemmelser rammer for videre plan- og byggesaksbehandling.

  • I deler av kommunen (rene boligområder, næringsområder og Sentrumsplanområdet) vil det fortsatt være mulig å gå rett på byggesaksbehandling for tiltak innenfor rammer gitt av kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for Sentrum.
  • I utpekte transformasjonsområder stilles områdeplankrav. Dette innebærer at overordnede områdesammenhenger (arealbruk, infrastruktur, områdekvalitetermv) for etappevis utvikling må avklares gjennom en områdeplanprosess før plan- og byggesaksbehandling av enkelttiltak.

Bystrategimål

Vekst med kvalitet i hele byen.
Bevare og videreutvikle særpreg.
Sikre sammenhengende grøntområder.


Fortetting og transformasjon innebærer økning i antall innbyggere og arbeidsplasser i bybåndet, men også økning i behovet for rekreasjonsarealer og tilgang på fellesarenaer og møteplasser.

Planen legger, som foregående kommuneplan, opp til å bevare bylandsskapets særpreg, landskapsbildet og de store grøntdragene, byens forhold til elva og åsene. Grensen mellom byggesonen og marka opprettholdes (med unntak av to mindre boligområder: Et ved Galterud skole og et ved Vestbygda skole). Fortetting og transformasjon for 50% flere innbyggere og arbeidsplasser på sikt gir mulighet til og behov for å videreutvikle kommunens system av fellesarenaer for aktivitet og rekreasjon. I planen er det strategiskearbeidet med utvikling av byens fellesarenaer og bynære rekreasjonsstruktur (elveplan ogbyakse) videreført gjennom en «Strategi for utvikling av grønne forbindelser, uterom og fellesarealer» (vedlegg 14 og temakart s. 66). 4 temaer er sentrale her:

1) Utvikling av tverrforbindelser mellom elva og marka.

2) Videreutvikling av rekreasjonsmulighetene i strandsonen oppover langs elva og utover langs fjorden.

3) Videreutvikling av tilbudet av fellesarenaer for lek, aktivitet, idrett og rekreasjon i ulike geografiskeområder av byen.

4) Rammer for overvannshåndtering for å håndtere klimautfordringer (åpning av bekker og flomveiergjennom transformasjonsområder i forbindelse med utvikling av grønt- og rekreasjonsstrukturen).

Overordnet grøntstrategisk temakart (vedlegg 4) viser eksisterende og framtidige sammenhenger som grunnlag for videre planarbeid og prioritering avtiltak (bestemmelse, plankrav).

Bystrategimål

Byveksten skal fortrinnsvis skje i elvedalen ogskal legge til rette for at en større andel av transporten skjer ved å gå, sykle eller benytte kollektivtransport.

 

Drammen sentrum er Buskerudbyens viktigste kollektivknutepunkt. Gjennom Buskerudbyensareal- og transportplanarbeid legges det opp til et framtidsrettet bymiljøvennlig byutviklingsmønster som skal legge grunnlag for at trafikkveksten knyttet til vekst skal kunne håndteres gjennom økt bruk av kollektivtransport, sykling og gange. Dette forutsetter samordning av areal- og transportplanleggingen.

For å utnytte dagens kollektivsystem og danne grunnlag for framtidens kollektivsystem (tog, og hovedbusslenker som på sikt kan videreutvikles til bybane) legger planen opp til fortetting langs hovedbusstraséer og knutepunkt utpekt i Drammenkommunes kollektivutredning (mai 2013) (vedlegg 25).

Planlagt utvikling av hovedvegsystemet som er nødvendig for Drammens framtidige utvikling videreføres i planen. Planavklaring for endelig plassering, utforming og gjennomføring av hovedveilenker håndteres i egne planprosesser.

En egen sykkelstrategi med tilhørende hovedplan sykkel er utarbeidet som del av planen (vedlegg 15 og temakart s. 46). Temakart sykkel fastsetter traséer for framtidens hovedsykkelsystem (med juridisk bindende bestemmelser for planarbeid og tiltak). Her er det vist egne sammenhengende traséer for hurtig framkommelighet for jobbpendling og trening mellom bydeler og nabokommuner, egne sammenhengende traséer for rekreasjonssykling, samt hverdagssykling. Se mer om dette i kapittelet om «Miljøvennlig transportsystem og teknisk infrastruktur», kap 5.5.

Ved utvalgte knutepunkt legger planen til rette for knutepunktutvikling. Høyere bygninger og offentlige utearealer tilrettelagt for tettere bruk og aktivitet kan i utpekte knutepunktområder og bydelssentra vurderes etter egne utredninger av muligheter og konsekvenser for byform, bystruktur, bylandskap oglokalklima (plankrav).

Tilrettelegging for en mindre bilavhengig hverdag innebærer også at nye byområder, og i særlig grad knutepunktområder og bydelssentra utvikles med byrom, møteplasser og aktivitetsarenaer som er tilrettelagt for langt tettere bruk enn i dag.

Bystrategimål

Det skal være et mangfold av boliger i Drammen og Drammensregionen når det gjelder pris, størrelse, beliggenhet og utforming.

Nye boliger skal være energieffektive. Drammen skal være en trygg, inkluderende og helsefremmende by der den enkelte opplever mestring og kan leve og bo selvstendig.

 

Store transformasjonsområder og planlegging for 50% økning i befolkning, arbeidsplasser, aktivitet og aktivitetsarenaer gir rom for å supplere Drammens bylandskap med boligtyper og boligområdekvaliteter som kan gi grunnlag for et enda bedre hverdagsliv for flere i framtiden. I forrige kommuneplanens arealdel var det en planreserve som gir rom for om lag 2000 nye boliger i nye småhusfelt (Konnerud og Knive), om lag 2000 nye sentrumsboliger innenfor Sentrumsplanens rammer, og om lag 2000 nye byboliger i transformasjonsområder med plankrav (Sundland, Landfall, Tollbukaia), i tillegg til et betydelig antall boliger i form av fortettingsprosjekter i eksisterende boligområder. Denne planen legger i tillegg opp til en ny planreserve på om lag 7–8000 nye boliger i nye transformasjonsområder med plankrav i bybåndet, samt som supplering av boligtilbudet i de enkelte bydeler. Hva dette mer konkret innebærer for de enkelte områder og bydeler er diskutert nærmere i kapittel 5.1 «Boligutvikling og transformasjonsområder».

Til nå har det ikke vært stilt krav om leilighetssammensetning (størrelse, tilrettelegging for bestemte grupper) i gjeldende planer for boligutvikling i Drammen. Ved utarbeidelse av nye områdeplaner er det mulighet for å gjøre det. Overordnet sett vil boligvekst som i hovedsak baserer seg på transformasjonspotensialet i bybåndet forutsette at det i større grad enn til nå må produseres byboligtyper som også er attraktive og egnet for barnefamilier. Å sørge for at det blir produsert et tilstrekkelig antall tilrettelagte boliger som egner seg for hjemmebaserte tjenester for pleietrengende er en utfordring som kan løses ved krav om boligtype-sammensetning i nye områdeplaner for boligutvikling. Drammen har et stort antall 2- og 3 roms leiligheter uten universell utforming. Planen legger også opp til at borettslag der forholdene ligger til rette for det, kan finansiere oppgradering til dagens tekniskekrav (energimessig og mht universell utforming) ved å bygge på en etasje med flere boenheter dersom forholdene ellers ligger til rette for det.

Bystrategimål

Drammen og regionen skal ha en vekst i antall arbeidsplasser som over tid tilsvarer én arbeidsplass pr to nye innbyggere.

Flere lønnsomme bedrifter og flere arbeidsplasser. Utdanningstilbud og forskningsaktivitet på universitetsnivå. Etablering av nytt sykehus med områdefunksjoner i eller nær Drammen. Utdanningstilbudet skal søke samarbeid med lokalt næringsliv. Økt utdanningsnivå blant byens innbyggere.

Drammen kommune skal tilrettelegge for lønnsommebedrifter og flere arbeidsplasser i Drammen.

 

Drammen er Buskerudbyens største byområde, og Drammen sentrum er med jernbanestasjon og bussterminal Buskerudbyens viktigste knutepunktfor kollektivtrafikken. Næringsstrukturelle endringsprosesser innebærer at det forventes fortsatt videre vekst i kunnskapsnæringer. Drammen har fortsatt stort potensial for næringsutvikling ved transformasjon og fortetting i eksisterende næringsområder i bybåndet. Planen legger til rette for knutepunktutvikling med mulighet for stor arbeidsplassvekst innenfor kunnskapsnæringer i området rundt Strømsø torg og Høgskolen/Papirbredden.

 Planen legger opp til utvidelse av havnearealene ved utfylling på utsiden av Holmen. Dette arbeidet forutsetter områdeplan med konsekvensutredning (natur, miljø, trafikk mv).

Bystrategimål

Ren elv og ren fjord skal opprettholdes med et sunt plante-og dyreliv.

Byens fysiske struktur skal være robust mot flommer og ekstremvær som følge av klimaendringer. Utvikle strategi for håndtering av overvann som er robust i forhold til klimaendringer.

 

Overvannstrategi er innarbeidet som del av planen.Tre hovedutfordringer er adressert: åpning av lukkede flomveier gjennom byggesonen, spesielle tiltak i problemområder, krav til dokumentasjon på overvannshåndtering (fordrøying av stormregnvann på egen grunn) ved nye tiltak.

Problemområder og utfordringer knyttet til lukkede flomveier er kartlagt og vist på egne temakart. Flere utpekte transformasjonsområder i bybåndet ligger i områder med store utfordringer knyttet til overvannshåndterin ggrunnet Drammens topografi, mye harde overflater og lukkede flomveier gjennom byggesonen.Ved områdeplaner for transformasjon stilles krav til åpning av flomveier (bekker) og fordrøyingstiltak i byggesonen, og at dette ses i sammenheng med utvikling av en robust grønnstruktur med rekreasjonskvaliteter.

Bystrategimål

Øke bruken av fellesarealer, idrettsanlegg og turområder. Drammens innbyggere skal være fysisk aktive og ha god helse. Skolene skal være aktivitetssentra for sine bydeler.

Utbygging av idrettsanlegg og nærmiljøanlegg rundt skoler prioriteres ut fra skolenes og bydelens behov.

Sikre og utvikle gode muligheter for friluftsliv og idrett i nærmiljøet i samarbeid med frivillige organisasjoner. Sikre god merking og tilgjengelighet til turområder og marka.Sikre og utvikle gode forhold for fysisk aktivitet i nærmiljøet. Sikre sammenhengende grøntområder.

Ta vare på kulturlandskap og landbruksarealer utenfor bykjernen.

 

Planens hovedgrep med vekst innenfra gjennom transformasjon i bybåndet, framfor vekst utover i marka legger grunnlag for en bymiljøvennlig byutvikling som innebærer å bevare dagens nærhet til marka, og øke tilgangen på rekreasjonsområder, aktivitetsarenaer og forbindelser mellom marka og elv/fjord.

Planen legger (med to mindre unntak) opp til å bevare markagrensen i forrige plan og omfatter en strategi for utvikling av grønnstruktur, uterom, møteplasser og aktivitetsarenaer i byggesonen (vedlegg 14) som bygger på en analyse og drøfting av dagens situasjon, samt framtidige behov og utviklingsmuligheter i de enkelte bydelene. Strategien omfatter utvikling av nye tverrforbindelser mellom elva og marka, videreutvikling av strandsonen for rekreasjonsformål og utvikling av nye felles aktivitetsarenaer i bydelene tar utgangspunkt i skolene som fremtidens nærmiljøanlegg.

Planlegging for «50 % mer av alt» fram mot 2036 innebærer også behov for å sikre arealer og mulighetfor å utvikle framtidens behov for skoler, barnehager og idrettsanlegg. Analyser av arealbehov og muligheter knyttet til planlagt befolkningsutvikling i de ulikebydeler er nærmere beskrevet i kapittelet «skole og idrett». Kommuneplanens arealdel er en grov strategisk og overordnet rammeplan. Konkrete planer for tomteerverv og bygging vil måtte skje gjennom områdeplanarbeid, men arealdelen peker ut hvilke områdeplaner som må håndtere den type problemstillinger.

Bystrategimål

Det skal utvikles en forpliktende verneplan for sammenhengende verneverdige boområder og enkeltbygg med verneverdig karakter.

 

Et nødvendig grunnlag for å drive kulturminnevern er å vite hva vi har av kulturminner. Våren 2012 ble det igangsatt en videreføring og oppdatering av kommunens kulturminneregistreringer. Planen viderefører Sentrumsplanens bestemmelser om hensyn til kulturminner og kulturmiljøer. Dette legger grunnlag for utvikling av en forpliktende verneplan på reguleringsplannivå.

Ypsilon bru

Strategi for byutvikling

 
 
Topp