Marcus Thrane (1817-1890) skapte den første politiske massebevegelsen i Norge, en arbeiderbevegelse som samlet husmenn og småbrukere, håndverkere og arbeidere flere tiår før den moderne arbeiderbevegelsen kom til.

Marcus Thrane fotografert i USA på 1860-tallet. Nasjonalbiblioteket.På Strømsø Torg i 1848 stiftet han den første Arbeiderforeningen, og som ble den første av en lang rekke foreninger som på få år fikk 30.000 medlemmer. Thranitterbevegelsen kjempet blant annet for allmenn stemmerett for menn og bedring av husmennenes kår, men ble lammet av myndighetene i 1851 da lederne i bevegelsen ble fengslet. Gjennom opplysning og reformer ønsket Marcus Thrane å virkeliggjøre den demokratiske visjonen som lå i Grunnloven av 1814, men ble i stedet anklaget for å ha skapt politisk opposisjon og dømt til straffearbeid.


Marcus Thrane fotografert i USA på 1860-tallet. Nasjonalbiblioteket.

Som sønn av direktøren i Norges Bank ble Marcus Møller Thrane ble født inn i en velstående familie i datidens Christiania 14. oktober 1817. Kort tid etter Marcus´ fødsel begikk faren underslag og familien ble skandalisert. Begge foreldrene døde da Marcus var i begynnelsen av tenårene, og han ble deretter tatt hånd om av rike og velstående familievenner, og fikk - etter datidens målestokk - en god utdannelse. I 1841 giftet han seg med Josefine Buch, som var født og oppvokst på Bragernes. I noen år etter bryllupet drev de privatskole på Lillehammer, der de første tre av parets fem barn ble født. I 1847 kom familien til Buskerud, der Thrane drev privatskole ved Blaafarveværket. Året etter flyttet familien til Drammen og Brakerøya, og det er her Thranes inntreden på rikspolitiske arenaen startet, som redaktør av avisen Drammens adresse, utgitt av boktrykker Ole Steen.

 Portrett av Marcus Thrane fra den tiden han kom til Drammen. Litografi, Nasjonalbiblioteket. Josefine Thrane, 1850-tallet. Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

T.v. Portrett av Marcus Thrane fra den tiden han kom til Drammen. Litografi, Nasjonalbiblioteket. T.h. Josefine Thrane, 1850-tallet. Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

Det som først og fremst tente Thranes engasjement var revolusjonshendelsene i Europa i 1848, gjerne omtalt som februarrevolusjonen etter begivenhetene i Paris, der den siste franske kongen abdiserte. I Frankrike ble det blant annet innført allmenn stemmerett for menn. Da Thrane tiltrådte redaktørposten 1. august 1848 hadde de europeiske begivenhetene fått godt fotfeste i tankene hos den unge privatskolelæreren. Thanes karriere som redaktør ble imidlertid kortvarig, da han nektet å etterkomme aviseierens ønske om dempe de radikale meningene sine. Etter fem måneder i jobben ble han oppsagt; da hadde avisen allerede mistet en god del abonnenter.

Thrane fikk nå tid til å gjøre noe med idéene sine, og han inviterte flere arbeidere han kjente hjem til seg på Brakerøya for å lufte idéene sine. På det første møtet møtte det kun en, mens noen flere kom til det andre møtet. I romjula inviterte Thrane til et større møte, og 3. juledag 1848 ble den første Arbeider-foreningen stiftet, i Langegården ved siden av Norges Bank ved Strømsø Torg. 160 mannlige drammensere møtte frem, og Thranitterbevegelsen var i gang. Langegården ble revet i 1910 for å gi plass til utvidelsen av Konnerudgata.

 Utsnitt fra «Drammens Adresse», der Thrane var redaktør i 1848. Drammens Museum. Strømsø Torg, Norges Bank-bygget i venstre bildekant. «Lange-gården» hvor den første Arbeiderforeningen ble stiftet, lå i enden av gaten vi ser på bildet. Fotografen har sannsynligvis stått rett foran «Lange-gården». Drammens Museum.

T.v. Utsnitt fra «Drammens Adresse», der Thrane var redaktør i 1848. Drammens Museum. T.h. Strømsø Torg, Norges Bank-bygget i venstre bildekant. «Lange-gården» hvor den første Arbeiderforeningen ble stiftet, lå i enden av gaten vi ser på bildet. Fotografen har sannsynligvis stått rett foran «Lange-gården». Drammens Museum.

Var det tilfeldig at det var akkurat i Drammen at Marcus Thrane fant grobunn for den første arbeiderforeningen? Sannsynligvis ikke. I bind 3 av Drammens historie blir det forklart at Drammen og omegn hadde strukturelle trekk som var viktig som grobunn for Thranebevegelsen. Drammen var Norges 5. største by på denne tiden, hadde et halvindustrielt arbeidermiljø der langt over halvparten av den mannlige befolkningen var arbeidere. Økonomisk krise i næringslivet, overbefolkning og frie forhold gjorde det mulig for å Thranitterbevegelsen å kanalisere allmuens misnøye gjennom arbeiderforeningen. På det meste hadde arbeiderforeningen i Drammen nærmere 750 medlemmer, noe som betydde at i underkant av 10 % av byens befolkning var medlemmer. Sammenlignet med andre norske byer hadde også Drammen det største medlemstallet.

En av de viktigste årsakene til Arbeiderforeningenes utbredelse var bevegelsens egen avis, «Arbeider-Foreningernes Blad», som utkom med sitt første nummer 5. mai 1849. Det var Thrane selv som startet avisen, som i tillegg til å være en viktig del av bevegelsens arbeid, også skaffet han en inntekt å leve av. På det meste hadde avisen ca. 21.000 abonnenter. Frem til Thrane-familien flyttet til Christiania i begynnelsen av 1850 ble avisen trykket i Drammen.

 «Arbeider-Foreningernes Blad» var Thranitterbevegelsens egen avis, og ble trykket i Drammen så lenge Thrane bodde her. Nasjonalbiblioteket. Marcus Thranes egen tegning fra en utgave av «Arbeider-Foreningernes Blad», som viser folket som jager vekk Europas kongelige fra sine troner, her tegnet som hunder. Nasjonalbiblioteket.

T.v. «Arbeider-Foreningernes Blad» var Thranitterbevegelsens egen avis, og ble trykket i Drammen så lenge Thrane bodde her. Nasjonalbiblioteket. T.h. Marcus Thranes egen tegning fra en utgave av «Arbeider-Foreningernes Blad», som viser folket som jager vekk Europas kongelige fra sine troner, her tegnet som hunder. Nasjonalbiblioteket.

Etter dannelsen av den første arbeiderforeningen på Strømsø reiste Thrane rundt og en rekke nye arbeiderforeninger ble stiftet. Toppåret for Thranitterbevegelsen var 1850, med ca. 300 foreninger og 30.000 medlemmer. 19. mai dette året overleverte bevegelsen en såkalt «petisjon» til Kongen, et politisk bønneskrift med nærmere 13.000 underskrifter og med krav om allmenn stemmerett, forbedring av allmueskolen, bedring av husmennens kår m.m.

 Forsiden på petisjonen som Thranitterbevegelsen sendte til kong Oscar 1. Nasjonalbiblioteket.

Forsiden på petisjonen som Thranitterbevegelsen sendte til kong Oscar 1. Nasjonalbiblioteket.

I juli 1851 ble Thrane og en rekke av lederne arrestert, og etter flere år i varetektsfengsel ble Thrane og 127 andre medlemmer av bevegelsen dømt i 1854. Marcus Thrane selv ble dømt til fire års straffearbeid, og ble løslatt i 1858. Mens Thrane satt fengslet var blant annet Josefine Thrane redaktør av Arbeider-Foreningernes Blad – og dermed Norges første kvinnelige redaktør. Hun hadde også hovedansvaret for familien mens Marcus Thrane satt fengslet, men ble alvorlig syk i 1857 og døde få år senere, 42 år gammel.

I 1862 emigrerte Marcus Thrane til USA sammen med sin familie, der han livnærte seg som fotograf, pressemann, forfatter og foredragsholder frem til han døde i 1890. Før han emigrerte besøkte Thrane Drammen for å se om det var noe igjen av bevegelsen som startet i 1848, men selv om Drammen Arbeider-forening fortsatt kom til å eksistere i mange år til var kraften og engasjementet borte. Marcus Thrane besøkte for øvrig Drammen en gang til, i 1883, da han var på besøk fra USA. Tilhørerne var få, tiden var g��tt fra den 65 år gamle Thrane.

Marcus Thrane ble gravlagt i USA, men hans levninger ble hentet til Norge i 1949 der han ble gravlagt i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund.

 Familien Thrane og venner fotografert på slutten av 1850-tallet av Marcus Thrane selv. Josefine Thrane sitter ved bordet med kopp i hånden. Barna til Marcus og Josefine er markert med tallene 1, 2, 13 og 15. Sønnen Arthur er ikke med på bildet. Nasjonalbiblioteket. Marcus Thrane fotografert i Chicago 1875 i forbindelse med sitt visittkort som fotograf. Nasjonalbiblioteket.

T.v. Familien Thrane og venner fotografert på slutten av 1850-tallet av Marcus Thrane selv. Josefine Thrane sitter ved bordet med kopp i hånden. Barna til Marcus og Josefine er markert med tallene 1, 2, 13 og 15. Sønnen Arthur er ikke med på bildet. Nasjonalbiblioteket. T.h. Marcus Thrane fotografert i Chicago 1875 i forbindelse med sitt visittkort som fotograf. Nasjonalbiblioteket.