Ole Høiland var en av Norges mest kjente forbrytere. Han rømte fra politi og fengselsvesen mange ganger, men i Drammen kom han til kort.

Etterlysningen som i 1836 ble sendt ut etter at Ole Høiland nok en gang hadde rømt fra fengsel. Foto: Jens Peter Funk/Oslo MuseumEtterlysningen
som i 1836 ble sendt ut etter at Ole Høiland nok en gang hadde rømt fra fengsel.
Foto: Jens Peter Funk/Oslo

MuseumMestertyven Ole Pedersen Høiland ble født i Bjelland i nåværende Vest-Agder fylke i 1797, og endte sine dager i en fengselscelle på Akershus festning i 1848. Den siste tiden på frifot ble blant annet tilbragt i Drammensområdet, der han flere ganger holdt seg i skjul på husmannsplassen til Ole Knudsen Teten i Baklia på Konnerud (daværende Jarlsberg Verk). 31. august 1842 kom Ole Høiland igjen til Tetenfamilien, og for både Ole Høiland og familien Teten ble det et skjebnesvangert møte. Ole Høiland ble angitt og ført ned til arresten i Rådstua på Bragernes Torg, der han dagen etter ble hentet og fraktet til Akershus festning. Tross sin kriminelle løpebane hadde Ole Høiland høy status blant folk flest, og at familien Teten hadde angitt ham for å få den store dusøren som var utlovet ble ikke godt mottatt blant drammenserne. Det var på det nærmeste lynsjestemning i byen, og både far og sønn Teten måtte flykte fra rasende menneskemasser. Dusøren kunne de også se langt etter, det ble i stedet en klekkelig bot for tidligere å ha skjult Ole Høiland. I ettertid flyttet familien fra husmannsplassen, de byttet navn, og så hele episoden som en stor belastning.

Arrestasjonen var en begivenhet i Drammen, og nærmere 1000 mennesker skal ha samlet seg på Bragernes torg for å få et glimt av mestertyven. Flere ganger ble Høiland ført ut på Rådstuetrappa iført håndjern, slik at alle skulle vite hvordan han så ut i tilfelle han klarte å rømme. Høiland var kjent for sine mange rømninger, og at Drammenspolitiet derfor tok sine forholdsregler var ikke det minste rart.  Men denne gangen klarte selv ikke Ole Høiland å rømme, og han satt fengslet på Akershus fra 1842 til han tok sitt eget liv seks år senere.

I arkivet finner vi et brev til Drammens Politikammer, sendt fra Kommandantskapet på Akershus festning, angående ”undvigelsen” (flukten) til Ole Pedersen Høiland i september 1839: Brev fra Kommandantskapet på Akershus festning til Drammens politikammer 17.9.1839Afvigte Nat til 17 september fandt uærlig Livsslave Ole Pedersen Høiland Anledning til at undvige fra Fæstningen. Hans Signalement er: fød i Bjelland Præstegjeld i Christiansands Stift, 41 ½ Aar Gammel, 68 Tommer Høi, lang ret Næse, lyse-brunt kort afklipped Haar, tykke Øienbryn, blaa Øine, lys Hudfarve og bleg af Ansigt, hans Udtale Vestlandsk. Ved Undvigelsen var han iført klæder og belagt med svær Jernfælde om Benene. Han er Dreier og Stenhugger af Profesjon. Særkjende Ar af 2 Tommers Længde efter et Rift fra høire udvendige Øienvinkel nedover Kindet, et stort Ar efter et Skaar paa høire Side af Halsen, og et stort Ar paa venstre Haands udvendige Side efter et Hug over Ryggen af Haanden.

I byarkivets samlinger finnes også avisprotokoller fra 1840-tallet, og i Norsk Rigstidende 2. september 1842 er fengslingen av Ole Høiland omtalt slik: I Eftermiddag er uærlig Livsslave Ole Pedersen Høiland indbragt her i Fæstningens Slaverie. Han skal i Nat kl. 12 af Politiefuldmægtig Lambrechts, Politiebetjenterne Andersen og Rolfsen og en bager i Bragernes være bleven paagreben ved en Plads i Nærheden af Jarlsberg (Konnerud) Verk. Det er omtrent 3 Aar siden han undveg.”