For over 90 år siden innstiftet Skoger lærerlag et idrettsråd for hele Skoger kommune, hvor hensikten var å arbeide for å få idretten inn i skolene i kommunen. For mange var idrettsdagen et kjærkomment avbrekk fra en ellers kjedelig skolehverdag. I arkivet etter Skoger idrettsråd finnes spennende idrettshistorie fra Drammensområdet i mellomkrigstiden og frem til slutten av 1950-tallet.

Fotballturnering 1936 ble vunnet av Rødskog. Her er et av de andre lagene (Danvik, Nøstet eller Skoger)
Fotballturnering 1936 ble vunnet av Rødskog. Her er et av de andre lagene (Danvik, Nøstet eller Skoger)

Stiftelsesprotokoll.pdfStiftelsen av Skoger Idrettsråd i oktober 1920 hadde imidlertid en annen bakgrunn, nemlig at idretten skulle bli en mer integrert del av skolehverdagen. Kongstanken var å arrangere årlige idrettsstevner for alle skolene i kommunen. Det var Skoger lærerlag som sto bak, på bakgrunn av et brev fra Norges lærerlags idrettsråd om opprettelse av et slikt idrettsråd for Skoger og Strømsgodset (Strømsgodset var egen kommune fra 1838 til 1843 - da ble den innlemmet i Skoger, men har hele tiden vært eget kirkesokn). Skoger lærerlag besluttet å velge ett idrettsråd for Skoger og ett for Strømsgodset, men gjorde helomvending kort tid etter da det ble vedtatt et felles idrettsråd for Skoger kommune. En formann og en sekretær ble valgt i desember 1920, men da den valgte sekretæren straks etter flyttet ble imidlertid idrettsrådet i praksis liggende brakk.

Først i mars 1922 ble tanken om et felles idrettsråd tatt opp igjen, og da med valgte representanter fra de viktigste skolene i Skoger kommune. Den direkte årsaken til at idrettsrådet nå begynte å virke igjen var et foredrag om skoleidrett som ble holdt i Skoger av inspektør H. Hegna, og som hadde tittelen ”Gymnastikk, lek og idrett”. Lover for ”Skoger Folkeskoles idrettsråd” ble vedtatt i mai 1923, og formålet var å skjøtte de fellesoppgaver som arbeidet for skoleungdommens frivillige idrettsøvelser krevde.

Avisklipp fra idrettsstevne 1936Idrettsrådet bestod av to lærere fra hver av skolene Rødskog, Danvik og Nøsted, i tillegg til to lærere som skulle representere de andre skolene i kommunen. På det praktiske planet arbeidet idrettsrådet bl.a. med skoleidrettsstevner og innsamling av bidrag. Arbeidet i idrettsrådet skulle helst ledes på en måte som gjorde at det ”tjente oppdragelsen.” Det ble ført protokoll fra idrettsrådets møter og over de sportslige resultatene fra skolestevnene. En gang i året ble det sendt inn en beretning om virksomheten i Skoger idrettsråd til ”Utvalget for skoleidrett  i Norges lærerlag”.
Skoger idrettsråd avholdt sitt første styremøte 5. april 1922, og der ble det besluttet å søke om fri disposisjon av idrettsplassen på Rødskog to dager i uka. I tillegg skulle man søke Drammens Glassverk om hjelp til å få anlagt en idrettsplass for Nøstet, samt Strømsgodset skolestyre om et beløp på 100 kroner til ”fremme av skoleidretten”. Det første idrettsstevnet ble avholdt i Strømsgodsets kommunale idrettspark 28. september 1922, der det ble konkurrert i høyde, lengde, tresteghopp, 90 m og 50 m løp. Høidesprang 1932Det var kun guttene som konkurrerte den gang. I tillegg var det planlagt oppvisning i fotball og kurvball, men kurvball utgikk da det rett og slett ikke ble tid til denne øvelsen. På det andre idrettsstevnet i september 1923 ble ytterlige to øvelser føyd til, nemlig spyd og kule. Denne gangen var også jentene med, de skulle delta med lag i kurvball.

Også vinteridretten var viktig for idrettsrådet, og i mars 1923 ble det første hopprennet avholdt, i samarbeid med Strømsgodset IF. I tillegg til de ordinære premiene ble det også konkurrert om Lærerlagets æresskjold. Konkurransen ble avholdt i Rødbakken på Gulskogen, og var åpen kun for gutter. I 1925 ble hopprennet avholdt i Damåsbakken på Konnerud, der det blant annet ble delt ut premier for ”Stiligste hopper” (Petter Korneliussen, Danvik skole) og for ”Uheldigste gutt i skirennet” (Torleif Pettersvold, Konnerud skole). Dette året ble det også avholdt hopprenn for jenter, der det deltok 32 jenter fra Rødskog, Danvik og Ekhaugen skoler.

Det var stor oppslutning og deltakelse i hopprennene hver vinter, og på grunn av til dels store avstander måtte barna gå opptil tre timer tre timer for å komme opp til skibakken. Dermed var de ikke like opplagte til å yte maksimalt når de skulle konkurrere. Av denne grunn ble det foreslått å dele vinteridrettsdagen i to: ett arrangement for Skoger-Konnerud og ett for Strømsgodset.
Vi liker å tro at snømangel er en moderne ”oppfinnelse”. Av protokollene fra idrettsrådet kan vi imidlertid lese at skirennet i 1929 ikke ble avholdt på grunn av snømangel. Ni år senere, i 1938, ble skirennet avlyst pga hardt føre og vann på Stordammen. Også sommerstevnene var av og til preget av problemer: i 1932 er det anført for hånd i protokollen at ”onsdag 15. juni holdtes stevne på Gulskogen. Hele stevnet var vellykket, men det deltok altfor mange elever som bare heftet bort tid. Skolene bør ikke sende rubb og stubb, men bare de som er noenlunde i idrett”.

Lengdesprang 1932 

Kampen om ”vandreskjoldet” var hard blant skolene. I 1936 skrev lærerne ved Nøsted skole et brev til idrettsrådet der de innstendig henstilte om at dette års konkurranse ikke måtte telle i kampen om vandreskjoldet, da de protesterte mot behandlingen av to av sine deltakende elever. Idrettsrådet besluttet for øvrig enstemmig ikke å ta protesten til følge.

Under den andre verdenskrig ble skoleidretten, som all annen organisert idrett, boikottet og sabotert. Siste ordinære idrettsstevne ble avholdt i 1941. Fra skolemyndighetenes side ble det gjort spredte forsøk på å avholde idrettsstevner, men uten resultat. På Konnerud ble det visstnok – under ledelse av en nasjonalsosialistisk innstilt lærer – holdt idrettsmerkeprøver og tatt en del idrettsmerker. Disse merkene og resultatene ble etter krigen annullert. I fredsåret 1945 kom skolene sent i gang etter ferien – på Strømsgodset skole først 3. september – og skolebarnas innhøstingsarbeide senere på høsten avbrøt også idrettsmerketreningen. Resultatet ble, i hvert fall for Strømsgodset skole sin del, ganske magert.

Rådsprotokoll/stevneprotokollProtokollen for Skoger idrettsråd avsluttes i 1956, og så langt har vi ikke klart å spore opp mer informasjon om idrettsrådet og skoleidrettsstevnene. Men det er nok mange Skoger-elever som var takknemlige for idrettsdagene sommer og vinter, som en kjærkommen anledning til å komme seg ut fra klasserommet. I tillegg til møteprotokollen inneholder arkivet også en protokoll for Folkeskolens idrettsstevner 1922-1957 og en regnskapsbok for perioden 1925-1950.


Fotballturnering 1936 ble vunnet av Rødskog. Her er et av de andre lagene (Danvik, Nøstet eller Skoger