I dagens Drammensskole er skolehage et nærmest ukjent begrep. Men fra 1912 og i nesten 90 år fremover eksisterte det skolehager ved flere Drammensskoler, og som var viktige læringsarenaer for tusenvis av nåværende og tidligere drammensere. Denne artikkelen presenterer et riss av historien om skolehagebevegelsen i Norge og i Drammen.

Skolehager er hager som er anlagt for at skoleelever skal lære om hagebruk og dyrking av frukt og grønnsaker. Hagen kunne være plassert rett ved skolen, eller den lå et stykke unna. Noen av artikkelforfatterens sterkeste minner fra egen grunnskoletid i Oslo (1977-1983) var nettopp skolehagen, og gleden og stoltheten ved å være med å dyrke frem egne grønnsaker og frukter. Ikke minst var det stas å få diplom for god innsats i skolehagen. 

Skolehagebevegelsens start

Grunnlaget for den moderne skolehagebevegelsen i Norge ble lagt ved slutten av 1800-tallet, gjennom lærerpioneerene Henrik Solheim og Johannes Smith, som begge arbeidet ved Møllergata skole i Oslo (Kristiania). Allerede i 1865 utga imidlertid professor Scübeler ved Botanisk Hage boken ”Kjøkkenhaven, dens Brug og Nytte i Husholdningen”, der han argumenterte for at barna bør ta del i dyrkingen av skolens jordstykker: ”Ved hver almueskole bør der være en have, for at barnet så tidlig som mulig kan bli fortrolig med naturen, hvis virkning på det åndelige liv i stor mon kan klares ved hjelp av vækstlivet. I skolehaven lærer barnet at iagttage den seg alltid forandrende natur og får her på en næm måte et grunnlag for den i vår tid uundværlige naturkunnskab. Dette er ikke en død eller ufruktbar byrde, og da det lærte til like er opplevet, vil det også lett minnes, men ikke lett glemmes. Med få ord sagt er dette hovedøyemedet med en skolehave.”

Både Henrik Solheim og Johannes Smith dro på 1890-tallet på studiereiser til Skandinavia og Europa for å lære mer om skolehager. Smith utga i 1906 boka ”Skolehagen som undervisnings- og arbeidsfelt”, som var den første bok som kun var viet skolehagen. Solheim ble senere skolehagebestyrer i Kristiania, og uttalte at ”Skolehagen er den ideelle skolestue – en friluftsskole. Vi har der det felt som, rett utnyttet, kan bli skolens beste anskuelsesmiddel. Med utgangspunkt i dyrkningsarbeidet kan man komme inn på nær sagt alle disipliner i skolen.”

En annen skolehagepioneér var Marie Jørstad (1833-1923), som på 1880-tallet skrev om skolehager i tidsskriftet ”Husmoderen. Tidsskrift for hus og hjem”. I 1905 - i en alder av 72 år, startet hun en privat skolehage i Oslo, der hun vederlagsfritt lånte jord av hoffsjef Løvenskiold. Frøken Jørstad hadde da spart penger i 20 år for å realisere skolehagen, som hvert skoleår hadde 24 gutter i sving. Hver gutt hadde 60 kvadratmeter hver å dyrke på. Skolehagen ble lagt ned i 1913, og hadde aldri kommunal støtte.

 Marie Jørstads skole i Oslo, 1907. Foto Anders B. Wilse, Oslo Museum.
Marie Jørstads skole i Oslo, 1907. Foto Anders B. Wilse, Oslo Museum.

Selv om den første offentlige skolehagen ble etablert på Hitterøy (i dag Hidra, en del av Flekkefjord kommune) allerede i 1900, er det etableringen av offentlige skolehager i hovedstaden som hatt hatt mest fokus. Den første skolehagen startet i 1909, ”Gjedemyrens skolehave”, og som i 2017 (Geitemyra skolehage) er landets eldste og største skolehage med et areal på ca. 50 mål.  Norsk skolehageforbund ble stiftet i 1911. I 1914 var det skolehager ved alle skoler i hovedstaden, samtidig som at det i tiden før første verdenskrig ble etablert skolehager i byer som Sarpsborg, Bergen, Haugesund, Kristiansand, Stavanger, Trondheim – og Drammen.

Geitemyra skolehage i Oslo, ca. 1910. Fotograf ukjent, Oslo Museum.
Geitemyra skolehage i Oslo, ca. 1910. Fotograf ukjent, Oslo Museum.

Etablering av skolehage i Drammen

I skoleinspektørens arkiv fra 1912 finner vi de første spor etter skolehagen, der skoleinspektøren i februar foreslår at skolestyret fatter følgende beslutning:

  1. Det henstilles til magistrat og formandskap at avgi indtil videre til skolehave for Bragernæs skole det foran omhandlede stykke av Gutzeitløkken og for inneværende aar at bevilge Kr. 500,00 til driften.
  2. Skoleinspektøren anmodes om at henvende sig til Sparebanken, Samlaget og andre om bidrag til havens anlæg og utstyr.

Skoleinspektøren henviser i sitt saksfremlegg til pioneéren fra Kristiania, lærer Henrik Solheim, som ”med en enestaaende interesse har arbeidet denne sak frem ikke alene i Kristiania, men over hele landet […]”. Skoleinspektøren var tydelig inspirert av at skolehagen skulle ha et pedagogisk fokus, og at arbeidet i skolehagen skulle være til hjelp i utviklingen av elevene, og som et middel til oppdragelse. Tomten som ble utpekt til skolehagetomt var på 3.9 mål, og lå etter skoleinspektørens syn ypperlig til: ”Kommunen eier paa Bragernæs et jordstykke (en del av Gutzeitløkken) som begrænses i syd av hospitalets have, i nord av skolens gaardsplass, i vest av Dronninggaten i øst av den del av samme løkke, som er utlagt til offentlig lekeplads. Den har saaledes en fortrinlig beliggenhet med sol fra øst, syd og vest, og er beskyttet mot nord av skoleanlægget.”

Bragernes skolehave ble deretter i skolestyrets møte 12. mars 1912 vedtatt opprettet, det ble bevilget 500 kroner til driften (ca 24.000 kroner i dagens pengeverdi) samtidig som at det kom inn 275 kroner i private bidrag. En skolehavekomité på tre ble dannet, og første driftsår var det 36 gutter i sving i den nye skolehagen. Sesongen varte fra april til september/oktober, og arbeidet ble ledet av den myndige overlæreren Sig. Bryhn. Bragernes skole og skolehagen 1929. Flyfoto, byarkivetBragernes skole og skolehagen 1929. Flyfoto, byarkivet

I 1914 sto Fjellheim skole ferdig, og elevene herfra brukte skolehagen ved Bragernes skole frem til 1922, da også Fjellheim fikk sin egen skolehage – på tomta til Drammens Lampefabrik, rett utenfor skoleporten. I dag er det parkeringsplass på stedet som skolehagen lå. Skolehagen ved Bragernes skole fikk et årlig tilskudd på 1000 kroner fra kommunen, mens private bidro med like mye. Det ble foretatt investeringer i selve hagen samt i nødvendig utstyr – blant annet et redskapshus i ”sæterstil”, og i 1915 kunne til sammen 100 jenter og gutter fra de to skolene glede seg over egne avlinger i en ny og moderne skolehage.Skolehagen på Fjellheim skole, 1929. Foto HC Christoffersen/Jo Sellægs arkiv.Skolehagen på Fjellheim skole, 1929. Foto HC Christoffersen/Jo Sellægs arkiv.

Skolehagen var først og fremst et tilbud til barn på Bragernes-siden, og på den andre siden av elva måtte man vente til 1922 før det ble åpnet skolehage, da på Strømsø skole. Skoleinspektøren har omtalt dette i 5-årsberetningen 1915-1920: ”[…] Og barna paa Strømsø-siden har overhodet ikke anledning til delta i dette arbeide. Først når hver skole får sin have kan skolehaveundervisningen bli hvad den bør være: Et naturlig anskuelsesmiddel for naturfagundervisningen, hvorved barna lærer å iaktta og verdsette naturens rike frembringelser […].”

Stolte barn med avlingen fra skolehagen på Strømsø, 1929. Foto HC Christoffersen/Jo Sellægs arkiv.Stolte barn med avlingen fra skolehagen på Strømsø, 1929. Foto HC Christoffersen/Jo Sellægs arkiv.

Skolehagen på Strømsø ble også brukt av elevene ved Brandengen skole det første året, før Brandengen fikk sin egen skolehage i 1923. Denne lå rett ved skolen, bak overlærerboligen i Iver Holters gate (nr. 37, det karakteristiske mursteinshuset ligger der fremdeles). Strømsø skolehage lå i tilknytning til skolen, på den gamle Telthusløkken. I perioden 1912-1923 ble det altså etablert skolehager ved alle de fire skolene i Drammen kommune, og det var ikke uten stolthet at skoleinspektøren i 1925 kunne skrive at ”Drammen står visstnok nu som en av de første byer hvad angår skolehaver – hver skole har egen have. Dette skyldtes i første rekke de bevilgende myndigheters åpne syn på skolehavens sosiale og kulturelle betydning for den oppvoksende slekt.” Denne strukturen, med skolehage på hver skole, lå fast de neste 40 årene. Neste nyetablering i Drammen kommune kom først i 1967, på Åssiden skole, men da var interessen for skolehager i Drammen begynt å minke.

Skolehagen på Brandengen, 1929. Foto HC Christoffersen/Jo Sellægs arkiv.Skolehagen på Brandengen, 1929. Foto HC Christoffersen/Jo Sellægs arkiv.

Skolehager i daværende Skoger kommune

En del av arkivmaterialet fra skoleinspektørens arkiv fra Skoger kommune er tapt. Når det ble etablert skolehage ved Rødskog skole vet vi derfor ikke sikkert, men det finnes et fotografi tatt av skolehagen rundt 1920. Sannsynligvis var dette den første skolehagen i Skoger kommune. I et brev fra Skoger skolekontor juni 1945 opplyses det om at ”Vi har heller ingen skolehage i år, idet hagen på Rødskog er gjort ubrukende av våre ”venner” […].”[1] Herredsgartner Augestad ble bedt om å utarbeide budsjettforslag for skolehagen på Rødskog, og estimerte 1000 kroner (ca 20.000 kroner i 2017-kroner) i driftsutgifter for frigjøringsåret. I mars 1954 vedtok skolestyret å legge ned skolehagen på Rødskog, og selv om vedtaket var midlertidig ble det ikke tatt opp igjen drift av skolehagen ved Rødskog før nesten 40 år senere. Årsaken til nedleggelsen er ukjent.

Skolehagen på Rødskog ca. 1920. Fotograf ukjent, Drammen historielag.Skolehagen på Rødskog ca. 1920. Fotograf ukjent, Drammen historielag.

På Nøsted skole ble den første skolehagen etablert i 1929. Hagen var på ca 1 mål, og ble finansiert delvis med private bidrag fra Norsk Skolehageforbund og Drammens Glassverk, i tillegg til bevilgning fra skolestyret. På grunn av at man måtte opparbeide hagen var det de første årene begrenset hva man kunne dyrke, men fra 1932 kom man i gang med planting av frukttrær og året etter ble det fleste grønnsaker plantet. I 1935 ble det lagt vannledning til skolehagen, der Skoger kommunale vannverk bekostet halvparten av utgiftene. Prisen var totalt 120 kroner. 27 elever deltok hvert år i skolehagearbeidet.

Det ble også etablert skolehage på Danvik skole rett etter krigen. I et møte i Danvik lærerråd i desember 1945 var det fremlagt tre alternativer til plassering: ”1) kyrkjetomta 2) jord utpå Austad 3) jord på tomta til Den Norske Gjær- og Spritfabrikk AS” (Edikkbryggeriet Norex AS). Skolestyret hadde bevilget 7000 kroner til opparbeidelse av skolehage, og 1000 kroner til drift. Det var tilbudet fra gjær- og spritfabrikken i 1. Strøm Terrasse som ble valgt – i krysset Anne Margrethe Knudsens gate og 1. Strøm terrasse, selv om dette nok ikke var et helt gunstig alternativ. Men de to andre tomtene lå for langt unna skolen, etter lærerrådets mening.

Noen flere spor etter skolehagen på Danvik finnes ikke i arkivene. Vi vet ikke sikkert når den ble lagt ned, men skolehagenemda planla i 1965 ny skolehage på Danvik: ”På Danvik ligger en del av Norex-tomten som før har vært brukt som skolehage ledig.” Vi vet også fra muntlige kilder at det var skolehage i drift på Danvik mot slutten av 1950-tallet, så nedleggelsen må ha skjedd på begynnelsen av 1960-tallet. Området der skolehagen lå ble forøvrig mot slutten av 1970-tallet bebygd med rekkehus, og der skolehagen lå på hjørnet av 1. Strøm terrasse og Anne Margrethe Knudsens gate ligger det i dag en ballslette.

Skolehagen på Danvik skimtes i høyre bildekant. Flyfoto, byarkivet.Skolehagen på Danvik skimtes i høyre bildekant. Flyfoto, byarkivet.

Det er bevart en instruks for skolehageundervisningen i Strømsgodset skolekommune, som viser at skolehageundervisningen her var obligatorisk, og at den delvis var lagt til skoletiden: ”Arbeidet i skolehagen går inn som en del av naturfagundervisningen og er obligatorisk fra våren det år elevene går i 5. klasse til og med høsten det året de går i 7. klasse […].” Dette gjaldt da for både Danvik og Rødskog skoler.   

Liv og virke i skolehagene

Arbeidet ved skolehagene i Drammen ble drevet etter skoletid, og var et frivillig tilbud til elevene. Overlærer Sig. Bryhn. Foto Knut-Birger Bryhn/byarkivet.En lærer på hver skole hadde hovedansvaret for skolehageundervisningen. Overlærer Bryhn på Bragernes skole var i mange år – til slutten av 1930-tallet, bestyrer (senere het det tilsynslærer) for det som het ”Drammen skolehaver”. For dette mottok han en årlig lønn på 500 kroner. Forøvrig hadde hver skolehagelærer et visst antall timer hvert år som skulle brukes til skolehageundervisning, og ofte var det slik at lærerne la ned gratisarbeid hvert år for å kunne drive skolehagene. Hagene skulle holdes ved like også i sommerferien, og utover på 1960-tallet ble det merkbart at elevene ikke var hjemme og kunne hjelpe til med luking i skolehagene: ”Det blir mer og mer alminnelig at barna er borte hele sommerferien, så det kniper ofte med lukehjelp.”

Overlærer Sig. Bryhn.
Foto Knut-Birger Bryhn/byarkivet.

Det ser ut til at både elevene og hjemmene var veldig godt fornøyd med tilbudet som skolehagene ga, og i mange år var det langt flere elever som søkte enn det var plass til. Under første verdenskrig kunne det være dårlig med penger og mat, og da la skolehagene opp til å dyrke mest mulig av det som hjemmene og husholdningene kunne trenge. Også under andre verdenskrig var skolehagene et godt tilskudd til husholdningene.

Ivrige barn i skolehagen på Bragernes, 1929. Foto HC Christoffersen/Jo Sellægs arkiv.Ivrige barn i skolehagen på Bragernes, 1929. Foto HC Christoffersen/Jo Sellægs arkiv.

I skoletiden ble skolehagene også benyttet i den ordinære undervisningen, som for eksempel under et prosjekt i 1925 der avgangsklassen våren 1925 sådde, og den kommende avgangsklassen høstet grønnsaker som ble brukt i skolekjøkkenets undervisning vinteren 1925/1926: ”Lærerinnen uttaler sin fulle tilfredshet med ordningen, og barna syntes det var riktig morsomt.” Dette var en ordning som både ga pedagogiske og økonomiske fordeler, og hvert år til langt ut på 1950-tallet gikk Drammen skolehaver med overskudd.

Flittige skolehagebarn på Bragernes skole rett etter krigen. Fotograf ukjent, Drammen historielag.Flittige skolehagebarn på Bragernes skole rett etter krigen. Fotograf ukjent, Drammen historielag.

I 1925 ble Drammens skolehaver premiert av Norsk skolehaveforbund, og i 1930 deltok man sågar i den store jubileumsutstillingen i Drammen. Utstillingen ble holdt i forbindelse med Buskerud Landbruksselskap sitt 100-årsjubileum, og Drammen skolehaver fikk diplom for sølvmedalje samt Landbruksselskapets bronsemedalje som ærespris. Rent praktisk ble det gjort slik at en del av Bragernes skolehage ble innlemmet i selve utstillingsområdet, mot en kompensasjon på 1675 kroner. 15-årsjubileet for Drammen skolehaver ble markert i september 1927 med en ”vellykket utstilling av skolehaveprodukter”. Også i 1951 deltok Drammen skolehaver i Drammen og Buskeruds gartneriforenings utstilling, og ble premiert med diplom.

Drammen skolekjøkken ble premiert på den store Jubileumsutstillingen i Drammen 1930. Foto HC Christoffersen/Drammen historielag.Drammen skolehaver ble premiert med sølvmedalje under den store Jubileumsutstillingen i Drammen 1930. Foto HC Christoffersen, Drammen historielag.T.v.: Drammen skolekjøkken ble premiert på den store Jubileumsutstillingen i Drammen 1930. Foto HC Christoffersen/Drammen historielag.
T.h.: Drammen skolehaver ble premiert med sølvmedalje under den store Jubileumsutstillingen i Drammen 1930. Foto HC Christoffersen, Drammen historielag.

Alle skoleelever som har deltatt i skolehager vet at det var stas å få diplom for ”godt utført arbeid”. I Drammen ble tradisjonen med å dele ut diplomer innført i 1927, og da til elever som ”hadde vist særlig interesse i skolehavearbeidet”. I perioden 1931-1935 var det ca 1400 elever i de fire skolehagene til sammen, og kun 93 elever fikk den det høythengende diplomet. I perioden 1951-1955 ser vi samme tendens, av 1300 elever fikk 116 diplom. I tillegg fikk fem elever gavepremier for ”særlig flid og interesse i skolehagearbeidet”.

 I 1927 var det første gang diplom for god innsats ble utdelt i Drammens skolehaver.   For særlig god innsats ble det delt ut premier, slik som denne sølvskjeen. Foto Sidsel Ulriksen.I T.v.: 1927 var det første gang diplom for god innsats ble utdelt i Drammens skolehaver.
T.h.: For særlig god innsats ble det delt ut premier, slik som denne sølvskjeen. Foto Sidsel Ulriksen.

I arkivet etter skoleinspektøren i Skoger har vi funnet et brev sendt fra Skolehageutvalget i Vestfold, og der utvalget stiller spørsmål ved det store antall barn som er innstilt til å få diplom. Nær halvparten av barna som deltok i skolehagearbeidet på Rødskog skole var innstilt til å få diplom, og Skolehageutvalget ville ha en forklaring: ”Skolehageutvalget vil ikke unnlate å gjøre merksam på at Norsk Skolehagelags diplom ikke bare må betraktes som et bevis for å ha deltatt i skolehagearbeidet. Det skal tvert imot henge høyt, og bare tildeles dem som har vist særskilt stor interesse, iherdighet og dyktighet […].” Utdeling av skolehagediplom var ingen spøk!

Interessen for skolehagene avtar

Elevtallet i de fire skolehagene i Drammen (Fjellheim, Brandengen, Strømsø og Bragernes) holder seg stabilt hvert år på mellom 300 og 350 elever, frem til 1963. Årsmelding 1954Dette året legges skolehagene på Strømsø og Fjellheim ned, og selv om barna på Strømsø fikk tilbud om å benytte skolehagen på Brandengen var det få som benyttet seg av dette. Etter dette gikk elevtallet sakte men sikkert nedover, først og frem som følge av at flere skolehager legges ned, men også på grunn av synkende interesse. Elevene ved Fjellheim skole brukte i noen år skolehagen ved Bragernes, som da ble delt i to. Mot slutten av 1960-tallet fremgår det av årsberetningene fra Drammen skolehaver at det ikke lenger er elever fra Fjellheim skole i skolehagen, noe som sikkert har sammenheng med at skolen ble omgjort til ungdomsskole i 1964.

Fra 1.1.1964 var Skoger kommune slått sammen med Drammen, og den videre omtalen av skolehagene gjelder da for nåværende Drammen kommune. Våren 1966 begynte man å forberede en ny skolehage på Åssiden skole, og som ble tatt i bruk fra våren 1967. Året etter, i 1968, begynte Øren skole å ta i bruk skolehagen ved Bragernes skole. På begynnelsen av 1970-tallet ble det også klart at skolehagen på Bragernes ville bli lagt ned, da tomten skulle brukes til andre formål. Bragernes skole ble nedlagt i 1977, og skoletomten ble brukt til utvidelse av Drammen sykehus. 1975 var derfor siste driftsår for Bragernes skolehage, etter 63 års sammenhengende drift. Året etter var antall skolehageelever i Drammen halvert, og det var nå kun 117 som fikk undervisning ved skolehagene på Brandengen og Åssiden. Skolehagelærerne var bekymret for utviklingen, og skriver årsmeldingene at ”det må finnes plass i Drammen til å drive skolehagevirksomhet i den grad det var før”.

Bragernes skole og skolehagen 1950-tallet. Utsnitt fra flyfoto, byarkivet.Bragernes skole og skolehagen 1950-tallet. Utsnitt fra flyfoto, byarkivet.

Skolehagen på Åssiden ble i sommerferien 1974 ”rasert” i forbindelse med at kommunen gravde grøft til en vann- og kloakkledning som skulle legges over tomta til skolehagen. Problemet var at de involverte kommunale instanser ikke hadde pratet med hverandre, slik at skolehagelærerne og elevene ikke visste om graveplanene. Alt som var sådd om våren ble gravd opp om sommeren, og dette førte til sterke reaksjoner – som i denne meningsytringen i Fremtiden 6. juni: ”Drammen kommunale byråkrati slår til.” Først i 1975 var det ordinær drift igjen i Åssiden skolehage. 

Allerede midt på 1960-tallet hadde skolehagenemda lagt planer for flere nye skolehager. Skolehage på Åssiden fikk man gjennomslag for, mens planene om skolehager ved Nøstet og Danvik, samt på Konnerud ”når skikket areal kan skaffes” fikk man ikke til tilslutning til. Skoleinspektøren uttalte følgende: ”[…] Skolehagenemdas innstilling har vært forelagt tilsynsnemdene ved Danvik og Nøstet skoler til uttalelse. Tilsynsnemda ved Danvik skole mener på grunnlag av en undersøkelse i de aktuelle klasser at det ikke er behov for anlegg av skolehage. Tilsynsnemda for Nøstet skole finner det ikke tilrådelig å anlegge skolehage før ny skole er bygget. Nemda reiser også tvil om nytten av skolehage da det i kretsen i stor utstrekning er villabebyggelse med egne hage. Skoleinspektøren viser til tilsynsnemdenes uttalelser og foreslår at spørsmålet om skolehager ved Danvik og Nøstet skoler utstår inntil videre.” I 1977 var det også planer om en skolehage på Åskollen, men som aldri ble aldri behandlet.  

I 1983 åpnet det omsider en ny skolehage, tilknyttet Aronsløkka skole. I 1982 hadde man pløyd opp et jordstykke på to mål mellom Åssiden skole og Rosenkrantzgate, og her ble det anlagt skolehage for Aronsløkka. Øren skole tok i bruk deler av anlegget til skolehage i 1984. Tre av fire skolehager i Drammen holdt nå til ved Åssiden skole, mens Brandengen sin skolehage holdt stand som den eneste på den siden av elva – over 60 år etter oppstarten.  

Årsmelding 1987Helt siden slutten av 1960-tallet hadde det vært vanskelig å få søkere til stillingene som skolehagelærere. Brandengen skole hadde i 1980 ikke en eneste søker til den ledige stillingen som skolehagelærer. Mye av årsaken til dette lå i at det timetallet som lå til grunn for beregning av lønn var for lav i forhold til det reelle timetallet. I 1980 ble derfor timetallet – og lønnen – oppjustert fra 140 til 175 timer, selv om skolehageutvalget mente det ”går med mer enn 200 timer til dette arbeidet”. En annen årsak til den dårlige rekrutteringen var det faktum at en god del av skolehagelærerne arbeid måtte gjøres i skolenes sommerferie, og det var selvsagt ikke så attraktivt.

De kommunale bevilgningene til skolehagene sank, og utover på 1990-tallet var det svært lave bevilgninger. I 1995 ble det bevilget 56.000 kroner fordelt på fem skolehager, deriblant Rødskog skole som rundt 1990 etablerte skolehage. Da var det nærmere 40 år siden sist det hadde vært skolehage på Rødskog. Stillingen som tilsynslærer for skolehagene ble lagt ned i 1995. Det har ikke vært mulig å finne ut når de gjenværende skolehagene i Drammen ble lagt ned, men sannsynligvis skjedde dette på begynnelsen av 2000-tallet. I dag er det ingen skoler som tilbyr skolehageundervisning.
 

Oversikt over skolehager i Drammen

1912: Bragernes skolehage åpnet, var også skolehage for elevene ved Fjellheim fra 1914 til 1922

1920 (ca): Rødskog skolehage åpnet

1922: Strømsø skolehage og Fjellheim skolehage åpnet, Brandengen skole benyttet skolehagen på Strømsø.

1923: Brandengen skolehage åpnet

1929: Nøsted skolehage åpnet

1946: Danvik skolehage åpnet

1953: Rødskog skolehage lagt ned

1963: Fjellheim og Strømsø skolehager lagt ned, barn fra Fjellheim bruker Bragernes skolehage[2], barn fra Strømsø bruker Brandengen skolehage[3]

1967: Åssiden skolehage åpnet

1968: Øren skole begynner å bruke Bragernes skolehage

1975: Bragernes og Øren skolehager lagt ned

1983: Aronsløkka skolehage åpnet (nabo til Åssiden skolehage), var også skolehage for Øren skole

Ca 1990: Rødskog skolehage gjenåpnet

Kilder: Beretning om Drammens folkeskole 1891-1915, samt 1916-1935 og 1950-1955. Beretninger for Nøsted skolehage 1935 og 1935, i Skoger skolestyre sitt korrespondansearkiv 1920-1936. Arkivet etter skoleinspektøren i Strømsgodset 1945. Årsberetninger i arkivet etter skoleinspektøren i Drammen samt arkivet etter undervisningssektoren.



[1] ”Våre venner”, i.e. den tyske okkupasjonsmakten.

[2] Frem til 1965/1966. Fjellheim ble ungdomsskole i 1964.

[3] I årsmeldingen fra 1966 er det kun noen få barn fra Strømsø som er i skolehagen på Brandengen. Skolehagehuset fra Strømsø skolehage ble flyttet til Brandengen 1965.