Undervisning og skoledrift har i mange hundre år vært en av de viktigste oppgavene for det som i dag kalles stat og kommune.

I 1736 ble det innført obligatorisk konfirmasjon for alle barn, og fra 1739 ble det innført skoleplikt gjennom den først skoleloven for alle barn fra 7-års alder. Hensikten med skoleplikten var først og fremst å gjøre barna i stand til å fullføre konfirmasjonen, som var et viktig utgangspunkt for mange rettigheter i datidens samfunn. For eksempel så kunne man ikke ta lønnet arbeid utenfor hjemmet hvis man ikke var konfirmert, og man kunne heller ikke gifte seg.

På annen halvdel av 1700-tallet og i første halvdel av 1800-tallet var det et fåtall skoler i det som nå er Drammen by. Det var forskjell på skolegangen i landdistriktene og i kjøpstedene Bragernes, Strømsø og Tangen, på grunn av ulik lovgivning for kjøpsteder og landdistrikter. I tillegg var det omgangsskole som var det vanlige skoleformen, der lærerne dro fra sted til sted for å undervise. Fra midten av 1800-tallet begynte skoleutviklingen å skyte fart, i takt med samfunnsutviklingen ellers. I 1860 ble det innført en lov som påbød fast skole i alle land-distrikt, og antall faste skoler og lærere økte kraftig. Utover i annen halvdel av 1800-tallet ble det vedtatt stadig nye skolereformer, blant annet folkeskoleloven av 1889.

Fjellheim skole - klikk for byggetegning   Brandengen skole - klikk for byggetegning
Fjellheim skole   Brandengen skole

Fra midten av 1800-tallet var det et sterkt behov for flere undervisningslokaler for elevene i dagens Drammen, og etter langvarige utredninger ble det mot slutten av århundret påbegynt en prosess som førte til bygging av fire nye og store folkeskoler; Bragernes og Strømsø (1893) og ”tvillingskolene” Fjellheim og Brandengen (1914). Åssiden tilhørte Lier kommune frem til 1951, og fikk sin nye skole først i 1927. Skoger var egen kommune frem til 1964, og opererte med tre skole-distrikter; Skoger, Konnerud og Strømsgodset. Også her var det stort fokus på flere og bedre undervisningslokaler, og utbyggingsprosjekter innen skolesektoren pågikk helt frem til ut på 1930-tallet. Resultatet ble skolebygg som fortsatt eksisterer; Nøsted skole, Konnerud skole, Vestbygda skole, Rødskog skole og Danvik skole.

I takt med befolkningsutviklingen og byutvidelser både i 1951 og 1964 har skolesektoren i Drammen vært i stadig utvikling i hele etterkrigstiden. På 1960- og 1970-tallet ble det bygget flere nye skoler, og i 2014 har Drammen hele 19 grunnskoler hvorav 5 er rene ungdomsskoler. I tillegg driver kommunen 3 spesialskoler.

Gulskogen skole - klikk for byggetegning   Frydenhaug skole - klikk for byggetegning
Gulskogen skole   Frydenhaug skole

Som følge av at byarkivet siden 2011 har drevet en bevisst innsamling av skolearkiver er historien til de fleste av Drammens eldre skoler dokumentert for ettertiden. Noen skolearkiver er ferdig ordnet og kan søkes opp på Arkivportalen, mens andre skolearkiver ikke er ferdig ordnet og registrert ennå. En oversikt over status for skolearkivene finner du her:

Statusoversikt for skolearkiver

Oversikten inneholder også arkiver som har tilknytning til Drammensskolen, som for eksempel Drammen Lærerlag, Pedagogisk samfunn etc., og den vil bli fortløpende oppdatert.

Drammen kommune utga i 1991 et hefte med skolehistorie, ”Trekk fra Drammens skolehistorie fram til ca 1930”. Heftet var skrevet av tidligere skoleinspektør Ola Laukli, og er i dag nærmest umulig å oppdrive. Byarkivet har derfor digitalisert heftet, som kan leses her:

Trekk fra Drammens skolehistorie fram til ca 1930

 

Drammen Framhaldsskole - klikk for større tegning
Drammen Framhaldsskole