Vår samling med historiske kart er et av de nyttigste verktøyene for slektsforskere.

Når slektsgranskere henvender seg til oss, er det gjerne to spørsmål som går igjen:

Det ene er at de lurer på hvor i Drammen en slektning de allerede har funnet på digitalarkivet bodde. Med unntak av 1910-tellinga oppgis ikke gateadresser i folketellingene, kun matrikkelnummer fra matrikler som ikke lenger er i bruk. Disse matrikkelnumrene er imidlertid skrevet inn i de historiske kartene, og med litt leting er det som oftest mulig finne ut hvor den aktuelle slektningen bodde.

Det andre spørsmålet som ofte stilles, er at man vet at en slektning bodde en periode i Drammen, men man har ikke klart å finne vedkommende på digitalarkivet. Dette er som regel fordi den aktuelle perioden tidsmessig faller mellom to folketellinger. Her kan også de gamle kartene være til hjelp i kombinasjon med de historiske skattemanntallene som byarkivet oppbevarer mer eller mindre komplette årganger av fra 1822 til 1963. Vet man sånn noenlunde hvor i Drammen slektningen bodde, kan man ha godt håp om å lykkes.   

Ulike matrikler

En matrikkel er et offentlig register over grunneiendommer, og i Drammen har man siden første del av 1800-tallet innført nye matrikkelsystemer 4 ganger. De to eldste har egne sider med detaljert beskrivelse av matrikkelsystemet og tilhørende kartserie.

  • Matrikkel A (tidlig 1800-tallet - ca. 1870)
    Matrikkelnumrene fra denne matrikkelen er skrevet inn på kartserie fra 1850/51, og er angitt i folketellingen fra 1865.
  • Matrikkel B (ca.1870 - 1927)
    Matrikkelen ble innført i kjølvannet av den store bybrannen i 1866. Hele Bragernes fra Gamle Kirkeplass ned til Lier-grensen brant ned, og det ble laget en ny byplan i forbindelse med gjenoppbyggingen. Matrikkelnumrene er tegnet inn i kartserie fra 1900, og er ført inn under rubrikken ”Gårdens nummer” i folketellingene for 1875, 1885, 1900 og 1910. Matrikkel A og B ut til å ha blitt brukt parallelt en god stund etter at matrikkel B ble innført. I 1885-tellingen er for eksempel A-numrene oppført etter de fra matrikkel B. Det samme er tilfelle i panteregistrene hvor de eldste kalles ”Brann-nummer”.
  • Matrikkel C (1927 - 1980)
    Denne matrikkelen var enkelt og greit identisk med gateadressene, men systemet med gårds- og bruksnummer (Matrikkel D) ble benyttet også i store deler av denne perioden.
  • Matrikkel D (1980 - )
    Med delingsloven av 1980 ble det innført et nasjonalt system for eiendomsregistrering (GAB-registeret), med bruk av kommunenummer, gårds- og bruksnummer, samt eventuelt festenummer og seksjonsnummer. Dette systemet er videreført i matrikkelloven, som trådte i kraft 2010.

Eksempler på fremgangsmåte

Å kunne nyttiggjøre seg de historiske kartene krever at man gjør seg kjent med dem. Som all annen slektsforskning er dette tidkrevende. Eksemplene nedenfor er ment som en hjelp i prosessen.

Eksempel 1: Hvor bodde min tippoldefar? (bruk av matrikkel B / 1900-kartene)

La oss si at din tippoldefar het Hans Jørgen Christoffersen og du har funnet ham på digitalarkivet i folketellingen fra 1875:

Folketelling 1875 fra digitalarkivet

Her finner du ut at han bodde på Øvre Bragernes, i gårdsnummer 175. I veiviseren til Matrikkel B ser du at denne bydelen dekkes av kartene 2 til 6 og 15. Etter litt leting finner du 175 på kart nr. 6 fra 1900.

Her finner du at tippoldefaren din bodde i Øvre Storgate 24. Leter du deg frem til eiendommen på et nåtidig kart, ser du at adressen er endret til Konggata 4, og at det muligens er det samme huset som står der den dag i dag.  En sjekk opp mot Sefrak-registeret vil bekrefte at dette er tilfelle. Detaljer om bygningsmassen finner du også ved søk i vårt digitale eiendomsarkiv.

Eksempel 2: Jeg vet at min tippoldemor vokste opp i Drammen. Er det mulig å finne henne og familien i skattemanntallet? (bruk av matrikkel B / 1900-kartene)

La oss si at tippoldemoren din het Selma Marie f. Olsen, og du har funnet henne på digitalarkivet i de skannete kirkebøkene. I dåpsprotokollen for 1877 står det at hun ble født den 3. mars og at foreldrene hadde bosted i ”Konggaden”.

Skannet kirkebok på digitalarkivet

Da har du et utgangspunkt. I skattemanntallene frem til begynnelsen av 1900-tallet er skatteyterne oppført suksessivt etter matrikkelnummer, og selv når man bare vet sånn noenlunde hvor vedkommende bodde, kan han eller hun være relativt enkel finne. I kart nummer 5 vil du oppdage at Konggaden har gårdsnumre fra 129 til 173. Når du så besøker Drammen byarkiv og ber om å få lete i skattemanntallsprotokollene for årene etter 1877, finner du Selma i protokollen merket Øvre Bragernes 1880/1881:

Skattemanntallsprotokoll hos byarkivet

Matrikkelnummeret er 142, og når du går tilbake til kartene, finner du ut at dette var Konggaden 27. Nå er denne familien i og for seg også oppført i 1885-tellinga, men der ser du at den yngste broren, Georg, ikke er med. Du har en ny opplysning, nemlig at din tippoldemor antagelig hadde en yngre bror som døde tidlig. 

Eksempel 3: Jeg søker opplysninger om min slektning Hans Elster (bruk av matrikkel A / 1850/51-kartene

La oss si at du leter etter Hans Elster og finner ham i 1865-tellinga hvor gårdens nummer er oppført som 188 på Strømsø. Med litt leting finner du dette matrikkelnummeret på ”Plade 2” i noe som må være Tollbugata: 1850_Tangen_og_Strømsøe_pl 2.JPG . Disse kartene har sjelden inntegnet bygninger, og man oppdager raskt at det dreier seg om forholdsvis store eiendommer. Eiendommer som siden ble delt opp i mindre enheter. Nøyaktig gateadresse er derfor ikke alltid mulig å fastsette. Hans Elster kan derfor ha bodd i så vel Tollbugata 106 eller 107 som i Lilleøygata 3 eller 5.
En ekstra finesse med de 8 1850/51-kartene er at vi for hvert kart har en tilhørende protokoll med fortegnelsene over hvem som eiet hver enkelt eiendom. Her ser vi at Hans Elster også står oppført som eier av matrikkelnr. 188: Plate 2 gårdsnr. 188 Strømsø.jpg .