Drammen by ble grunnlagt i 1811, men historien strekker seg lenger tilbake. Bosetningene rundt utløpet av Drammenselva skriver seg fra det 14. århundre og det har foregått handel her i 1000 år.

Drammens historie forteller om 1300-tallets hollandske skippere, som seilte inn fjorden på jakt etter tømmer. Her opplevde de det rene Gosen. Bønder trakk ned mot fjorden og her etablerte de seg i små selvbygde buer for å drive handel.

Den viktigste handelen var med tømmer og fra midten av 1700-tallet var Drammen den viktigste utskipningshavnen i Norge. Dette gjorde Drammen til en internasjonal by, en arv vi fremdeles finner tydelige spor av i bybildet: Hva med navn som Schwenckegata, Smithestrøm, Gyldenløves plass, Hollendersvingen og Schwartz gate?

Bybrannen i 1866 og Bragernes torg

Hjertet av byens handelsstrøk ligger i dag i området rundt Bragernes torg, og en rusletur her og i tilliggende gågater vil vise deg et åpent og levende bysentrum. Bragernes torg ble anlagt rett etter den store bybrannen i 1866, som la store deler av Bragernes i aske i løpet av noen få timer.

Med ryggen mot elva og blikket løftet mot Bragernesåsen framkommer Drammens klassiske bybilde, de to tårnbygningene og Bragernes kirke i bakgrunnen. De seinere årene har et luftig seiltak over den nye utendørsscenen tilført bybildet ytterligere karakter. Bragernes torg har alltid vært byens naturlige samlingssted. Folk møtes her til tradisjonell torghandel, og torgscenen gir plass til mange arrangementer. Om vinteren huser torget en intim skøytebane og er arena for World Cup-sprint og andre idrettsarrangementer.

Torg og torghandel

Hvert eneste år, fra 1738 til 1908, var det markensdager i Drammen i februar. Det var kjøp og salg av buskap, vogner, huder, skinn og annet. Ungjenter var på jakt eter tjeneste i herskapshusene, mens bønder fra innlandet solgte vintervarer. Markensdagene endte ikke rent sjelden i slagsmål bøndene imellom og til slutt så myndighetene seg nødt til å forby den gamle tradisjonen.

Øvre Sund og Biedermeierstrøket

Det har vært flere større bybranner i Drammen gjennom århundrene. En brøt ut på øvre Bragernes i 1838. I området rundt "Øvre Sund" brant en rekke bygninger ned til grunnen og dette banet veien for ett av byens mest særpregede områder i dag – Biedermeierstrøket.

Fra Øvre Storgate 35 og vestover finner vi stort sett bygninger som er reist i kjølvannet av den store brannen. Det var kombinerte handelsgårder og boliger for folk som jobbet i gården. Flere steder finner man fremdeles de opprinnelige byggene med svalegang, staller, utedoer og binger. Innimellom fantes småindustri som tobakkspinneri, svøpefabrikk og bryggeri. Ja, til og med egen fødestue og apotek kunne Biedermeierstrøket skilte med. I dag er området først og fremst et velholdt boligstrøk.

Strømsø – de eldste bygningene

Strømsø er det området i Drammen, som opplever størst utvikling i disse dager. Bydelen Strømsø ligger på sørsiden av elva. Her ligger jernbanestasjonen, bussterminalen, to hoteller, en stor idrettspark, et museum og videregående skoler.

Noen av de eldste bygningene i byen finnes i Tordenskioldsgate, Hesselbergsgate og Tollbugata, hvor enkelte skriver seg fra 1600-tallet. De gamle bygningene ligger litt spredt og noen er gått tapt i branner. men det er også enkelte hele miljøer som er godt bevart. Det er et spesielt vakkert hus i Tollbugata: Børneasylet fra 1803 er bygget med mansardtak. Bygningen er i dag gjort om til boliggård med flotte leiligheter. Ikke langt unna finnes Cappelen-gården fra 1697. En guidet tur i disse områdene anbefales på det varmeste.

Gamle fabrikkområder blir nye bydeler

Gjennom århundrene har elvebreddene i Drammen vært preget av trafikk og transport, utskipning av tømmer, sølv, teglstein, papir og cellulose. Den industrielle utvikling i Drammen skjøt virkelig fart i 1880-årene. I den perioden ble papirindustrien langs elva etablert, som et viktig tillegg til trelast- og tømmereksport. I 1955 kunne ble det drevet hele 33 treforedlingsbedrifter langs vassdraget. Det fantes også jern- og metallindustri her.

I dag er den tradisjonelle industrien stort sett nedbygd og i flere av de tidligere fabrikkområdene legges det nå til rette for bolig- og næringsutvikling. Lengst er denne utviklingen kommet på Union-området. Her er det kulturarenaer, plass for små og innovative virksomheter, kunnskapspark med nytt bibliotek og et bomiljø med en sammensatt boligmasse. Området yrer av liv – en smeltedigel av spenstig, moderne arkitektur og ærverdige fabrikklokaler.