Det var en bevisst plan bak oppførelsen av brannvakta, kirken og rådhuset. Sammen med torget skulle dette danne en arkitektonisk helhet.

Kirken skulle ligge høyt og fritt med åsen i bakgrunnen, og brannvakta og det nye rådhuset skulle ligge på hver side med en 40 alen bred vei opp til kirken. Torget ble gjort bredere ved å ta med tomtene fra et par brannskadde hus ved brua. Drammen har dermed endt opp med et torg som byplanmessig sett er enestående i Norgen. Riksantikvaren betegnet det i 1955 som et "monumentalt stykke bykunst".

Rådhuset gjennom tidene

1871: Det nye rådhuset står ferdig
1907: Kongebesøk: Haakon VII og Maud
1911: Drammen 100 år. Kongebesøk
1940: Nytt administrasjonsbygg, Engene 1
1962: Politivakta flytter ut
1966: Restaureringsarbeidet påbegynnes
1986: Europa Nostra-prisen
1996: Rådhuset 125 år
2003: Kinoen flytter ut og Drammen kommune overtar hele bygget selv. Servicetorget etableres og det blir plass til 100 nye arbeidsplasser. 
2015: Inngangsplan og mesanin bygges om til kundesenter, møtesenter og Café Rådhuset. Nytt inngangsparti åpnes mot torget.

Oppføring og innhold

Rådhuset ble bygd av rød hulmurstein i en middelalderlig borgstil med et drag av renessanse. Det fikk et preg som passet sammen med brannvakta og kirken, men det var naturlig at rådhuset, som skulle gi plass til "bevilgende myndigheter og rettens utøvelse", måtte ruve over brannvakta og skille seg ut som den bygningen som var den viktigste.

Det nye rådhuset skulle gi plass til de samme offentlige institusjonene som hadde holdt til i den nedbrente kommunegården. Det var politikammer, rettslokale og forlikskommisjon, representantskapsal, kontorer for byfogden, formannskapskontorer som også skulle benyttes av fattigkommisjonen, tegneskole for håndverkere som skulle ta svenne- eller mesterbrev, familiebolig for politiassistent, celler, fangegård, gjelds- og fyllearrest og de nødvendige uthusene. Stadsingeniørene fikk plass i brannstasjonen.

Øverst på hver av hovedfasadene ble byvåpenet plassert med rikskronen over. Denne kombinasjonen er nok ikke helt korrekt. Kronene er kjøpt inn fra Tyskland eller Italia, og er egentlig en kopi av Frantz Josefs keiserkrone. Under byvåpenet på fasaden mot Kirkegata står kong Karl den femtendes valgspråk fra 1859: "Land skal med lov bygges" og på fasaden mot torget står kong Oscar den førstes valgspråk fra 1844: "Ret og Sandhed". "Ret og Sandhed" var i mange år drammensernes økenavn på politivakta, og snakket man om en som var arrestert, sa man gjerne: "Han sitter borte på Ret og Sandhed".

Endringer/rivningstanker

Offentlige kontorer har en tendens til å trenge mer plass, og brukerne av rådhuset var ikke noe unntak. Ulike beboere har flyttet inn og ut av kontorer, og flere endringer er gjort, særlig innvendig. Én av de største forandringene skjedde i 1911. Da ble det laget en ny bystyresal ved å slå sammen tre rom ved tårnet i annen etasje. Bystyresalens gamle, vakre interiør ble skiftet ut i 1937. Dette finnes det dessverre ingenting igjen av.

På nyåret 1940 stod et nytt sju etasjers administrasjonsbygg ferdig på nabotomta. Byggingen av dette gjorde at tømmerflåten under det gamle rådhuset begynte å tørke ut. Rådhuset stod dermed på vaklende grunn, og tanker om riving dukket opp. I 1956 ble det lyst ut en arkitektkonkurranse, som også omfattet brannvaktkvartalet.

Det var først og fremst politiet som fikk merke plassmangelen. I 1934 delte 15 fanger 12 enkeltceller og ett fellesrom, men gjennomsnittstallet var 21-23 fanger om dagen før de ble sendt videre til andre fengsler. I 1962 flyttet politiet og rettsvesenet inn i det nybygde tinghuset og kommunen overtok politiets gamle lokaler. Fengselet og sidebygningen ble revet og i 1964 blusset tanken på rivning av begge tårnbygningene opp på nytt. Meningene var sterke på begge sider, og i 1966 ble det avholdt en folkeavstemning, der folk i Drammen kunne si sin mening om tårnbygningene skulle rives eller restaureres. Nesten 80 prosent av de som stemte gikk inn for å bevare tårnbygningene og 2/3 av bystyret fulgte dette rådet.

Men tekniske undersøkelser viste at rådhuset var i dårlig stand. Utvendig var det ikke brukt mange kronene på de hundre årene huset hadde stått. Hele huset var også i ferd med å synke. Det ble en ny avstemning i bystyret om å bevare eller reparere det gamle huset eller rive det og bygge en kopi. Bare noen få gikk inn for riving.

Restaurering

Resaureringsarbeidet begynte i 1978 og var ferdig til byjubileet i 1986. Det første som måtte gjøres var å gjøre grunnmuren stabil. Det ble slått ned pæler til fast fjell både på innsiden og utsiden av muren. Pælene gled nesten av seg selv gjennom den bløte leiren. Flere steder måtte man ned til 28 mesters dyp før man traff fast fjell. En drager ble støpt på hver side av grunnmuren og boltet fast. Rådhuset står derfor trygt på tre kilometer stålpæler fordelt på 65 utvendige og 100 innvendige pæler.

Taket ble hevet over det gamle loftet og en ny tredje etasje bygget på uten at det var nødvendig å endre fasaden. Dette gav 450 kvadratmeter ekstra plass. Den utvendige fasaden ble pusset opp, slik at bygningen fikk tilbake sitt opprinnelige utseende. Mursteinsveggene hadde holdt seg bra, men fugene var forvitret. Veggene ble isolert og vinduene erstattet med nye kopier. De tre sidedørene mot Kirkegata kom på plass igjen. Midtdøra er original, men sidedørene er kopier. Under krigen ble disse fjernet og murt igjen fordi politiet hadde plassmangel og måtte ominnrede.

De små tårnene og murarbeidet på taket var værslitt og ødelagt. Noe var i så dårlig forfatning at det hadde gått helt i stykker. Det ble støpt nye tårn og ornamenter. Bare på de to rikskronene alene gikk det med rundt 300 arbeidstimer for å lage nøyaktige kopier.

Innvendig var mye i dårlig forfatning. Både første og annen etasje ble bygget om. Bystyresalen beholdt sin gamle plass og fikk igjen den opprinnelige fargen på veggene. Taket og takborden er fra 1911, men salen fikk en del nytt interiør i forbindelse med restaureringsarbeidet. Formannskapssalen ble flyttet og brystpanelet, taket og de staselige lysekronene ble overført fra jurysalen fra 1871 til den nye formannskapssalen. Rett under bystyresalen ble det innredet representasjonsrom og spisesalen. I spisesalen henger smijernslysekronene, som tidligere var bystyresalens eneste belysning. På peisfronten er det kopi av de 6000 år gamle helleristningene i Skogerveien og på Åskollen. De fleste er i naturlig størrelse. Det ble også installert garderober og toalett. handikapinngang og heis.

Trappa opp til annen etasje står uforandret. Det gjør også messingrekkverket, lysarmaturene og blyglassvinduet. Flisene i gangen i første etasje ble tatt forsiktig opp, nummerert og lagt tilbake på samme plass etter restaureringen. I de flisene som har brunrød farge kan man se 450 millioner år gamle blekksprutfossiler.

Nyere ombygginger

I 2003 flyttet kinoen ut av Engene 1 og Drammen kommune overtok hele administrasjonsbygget. Hele midten av de fire etasjene der kinoen hadde vært ble revet og med innbyggerne i fokus ble Servicetorget etablert i inngangspartiet. Arkivene ble samlet i dokumentsenteret med egen skranke for besøkende og saksbehandlere, og 100 ekstra arbeidsplasser ble fordelt på mesaninen og i etasjene over. I 2015 ble en ny stor ombygging fullført. Inngangspartiet ble flyttet nærmere torget og binder i større grad rådhusets gamle og nye del sammen. Inngangplan og mesanin ble bygget om i tråd med brukernes behov og ga plass til nytt kundesenter, møtesenter og Café Rådhuset.