Hovedprinsippet bak planforslaget er en byutvikling på byhistoriens premisser.

En byutvikling på byhistoriens premisser baserer seg på at Drammen fortsatt skal kunne vokse og utvikle seg som en moderne by. Samtidig er det viktig at veksten og utviklingen skal ivareta, tar hensyn til og bringer videre de verdier og ressurser som Drammens kulturarv representerer for byen og byens befolkning både i dag og i fremtiden. I planforslaget er det derfor lagt vekt på å finne balansen mellom bevaring og utvikling og foreslå tiltak som sikrer at utviklingen skjer med et bevisst forhold til de verdiene og historiene kulturminnene representerer.

En tematisk kommunedelplan kan ikke inneholde bestemmelser og er derfor ikke juridisk bindende på samme måte som en arealplan. Plandokumentet er et forslag til en overordnet strategisk plan som sier hva kommunen har av kulturminneverdier, hvordan vi skal ta med oss dette i den videre utviklingen av Drammen og hva det konkret betyr for kommunens kulturminneforvaltning.

Planforslaget er derfor først og fremst en kunnskapsbase der i hovedsak del 2 av planen og vedlagte kart og liste over lokale registreringer presenterer byens kulturarv på en helhetlig måte. Dette gir et bedre kunnskaps- og beslutningsgrunnlag for den politiske behandlingen og gir en bedre kunnskap til eiere og andre om de verdiene som de ulike kulturminnene representerer.

Helt konkret inneholder også planforslaget retningslinjer for behandling av plan- og byggesaker (se vedlegg 2) som er mer utfyllende enn i gjeldende kommuneplan. Retningslinjene gir føringer for alle plan- og byggesaker som berører kulturminner og kulturmiljø. Planen foreslår i tillegg strategier for hvordan retningsvalgene og prioriteringene i planen kan gjøres juridisk bindene ved neste rullering av kommuneplanens arealdel.

Planforslagets tre deler

Hovedtrekkene i tiltakene oppsummert:

Del 1

I del 1 er ulike aktørers rolle i forvaltning av kulturarven og ulike virkemidler og strategier som kan brukes i kulturminneforvaltningen beskrevet. I tillegg gjennomgås dagens forvaltning av de kjente kulturminnene og kulturmiljøene i Drammen. Hensikten er å gi en oversikt og innføring i temaet kulturminneforvaltning generelt og i Drammen spesielt, noe som har vært etterspurt i planarbeidet.

Del 2

I del 2 av planforslaget er nasjonale og regionale planer og registreringer samt kommunens egen registrering av Drammens kulturminner og kulturmiljø satt inn i tre ulike sammenhenger: (1) historiene som har formet Drammen, (2) de ulike kulturminnekategoriene og (3) belyst i forhold til deres beliggenhet og sammenheng i den bygde strukturen.

Disse ulike områdene og typene kulturminner vil ha behov for forskjellige typer strategier for at man skal kunne få til den byutvikling Bystrategien legger opp til. Gjennom å sette registreringene av kulturminnene og kulturmiljøene inn i ulike sammenhenger, tydeliggjør planforslaget hvilke kulturminner og kulturmiljø som går igjen i viktige lag og historier.

Sammen med vurderinger knyttet til sårbarhet og endringspotensial er det denne samlede «historien» som ligger til grunn for prioriteringene og de foreslåtte strategiene i planforslaget. Planforslaget prioriterer dermed ikke direkte på grunnlag av de ulike verdiene i kulturminneregistreringene.

Del 3

I del 3 presenteres forslag til strategier i spennet fra å gi informasjon, veiledning og formidling, via å fastlegge saksbehandlingsregler i plan- og byggesaker til å vedta juridisk bindende bestemmelser og planer etter plan- og bygningsloven. Prioriteringene i planen kommer både til utrykk gjennom type strategi/aktivitet som foreslås, og når de foreslås gjennomført i planforslagets handlingsdel (se kapittel 8.1 og 8.2, og vedlegg 3). 

Prioriteringene i planforslaget

Det er kulturmiljøer av regional og nasjonal verdi og noen utvalgte kulturminnekategorier som er foreslått å få den høyeste prioriteringen. Av kulturminnekategoriene er lystgårder og sjøboder prioritert, og av nasjonale og regionale kulturmiljøer er Hans Hansens vei og kulturmiljøet rundt Tollbugata vurdert som spesielt verdifulle og sårbare. For sjøboder og lystgårder og alle de regionale kulturmiljøene foreslås det i planen at de angis med hensynssone c) sone med særlige hensyn kulturminner ved neste rullering av kommuneplanen.

For utvalgte særskilt sårbare og verdifulle objekter eller miljøer foreslås det enten: å utarbeide juridisk bindende planer eller angi krav i kommuneplanen om at området skal reguleres til hensynssone med tilhørende bestemmelser ved senere detaljregulering.

Andre kulturminnekategorier og miljøer som er vurdert som særlig verdifulle for Drammen er utvalgte enhetlige og sammensatte områder, eksempelvis Kirkebakken/Skolebakken/Tangen Kirke, Store Solum Sundhaugen/Strømmorenen, Konnerud Gruver (se kapittel 8.4 for fullstendig oversikt), og kategoriene handelsgårder, Drammenshus, stuebygninger, og forstadsboliger.

For disse kulturminnekategoriene og områdene foreslås det at det utformes generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel som legger føringer for en utvikling på kulturminnenes premisser.

For enkeltstående kulturminner i kvartalsstrukturen foreslås det at de angis med hensynssone e) krav om enhetlig plan i kommuneplanens arealdel, som betyr at det settes krav om regulering av hele kvartalet der kulturminneverdier berøres. For villaområdene i åssidene generelt og områdene med forstadsboliger (eks. Nybyen) foreslås det at man mot slutten av fireårsperioden utarbeider juridisk bindende arealplaner, for villaområdene kan det eksempelvis skje gjennom en «småhusplan».

For andre kulturminnekategorier og kulturmiljøer er det foreslått strategier og tiltak i planen som går på formidling og informasjon, eller veiledning og anbefaling. Disse strategiene vil i hovedsak bidra til kunnskap om tiltak, endringsmuligheter, rom for fortetting osv. som legger til rette for at det kan utarbeides gode utviklingsprosjekter i Drammen, men som samtidig ivaretar bygningenes karakter og områdets skala og struktur. Strategiene dreier seg også om å definere viktige karaktertrekk og gi nødvendig kunnskap som skal ligge til grunn for vurderinger i plan- og byggesaker.

I tillegg foreslås det at man jobber med å bedre tilgangen på informasjon om kommunens kulturminner og kulturmiljøer gjennom tilrettelegging av kommunens internettsider og lage et interaktivt kart hvor informasjonen er enkelt tilgjengelig. Dette vil være et større prosjekt hvor flere av kommunens virksomheter deltar. Omfang og kostnad vil man måtte komme tilbake til når prosjektet eventuelt er etablert.

Når det gjelder finansiering av de andre foreslåtte aktivitetene, vil de fleste av disse inngå som en del av Virksomhet Byplans vanlige drift, og finansieres over driftsbudsjettet. Det vises til kapittel 9.1 for en mer detaljert gjennomgang.

Hele forslaget og vedleggene