Regjeringen oppnevnte i mars 2021 ei ekstern ekspertgruppe, som skulle sammenstille tilgjengelig kunnskap om de konsekvensen koronapandemien har hatt for folks livskvalitet, psykiske helse og bruk av rusmidler. Drammen kommune har hatt én representant i gruppa.

Rapport om Livskvalitet, psykisk helse og rusmiddelbruk
BILDE: Ei ekspertgruppe har laget en rapport om livskvalitet, psykisk helse og rusmiddelbruk under Covid-19-pandemien.

Den eksterne ekspertgruppa skulle også vurdere konsekvenser av pandemien for tjenestetilbudet i helse- og omsorgstjenestene til befolkningen, og foreslå tiltak for å møte de aktuelle utfordringene.

Ekspertgruppa, med Peder Kjøs i lederrollen, har vært sammensatt av 12 medlemmer med fag- og erfaringskompetanse innenfor psykisk helse og rus. Fra Drammen kommune deltok Maryam Konar, helsesykepleier i ungdomsskolen.

– Jeg følte meg beæret, og det var en sann glede å være med både faglig og personlig, sier helsesykepleier Maryam Konar, som ble rekruttert av faggruppa for helsesykepleier og migrasjon som ligger under Norsk Sykepleierforbund.

– Det ble en bratt læringskurve med et spennende og flott tverrfaglig samarbeid med profilerte og kompetente fagpersoner. Møtene var innholdsrike, og jeg brukte fritida og kveldene til å lese aktuelle forskningsartikler, diverse rapporter og lagde oversikt over funnene som ble sendt til gruppa. Vi leste hverandres innlegg, kommenterte eller kom med forslag, sier helsesykepleier Konar, og legger til at samarbeidsmøtene var to ettermiddager hver uke i seks uker.

Maryam Konar helsesykepleier
BILDE: Helsesykepleier og medlem av ekspertgruppa, Maryam Konar, forteller at det har vært en sann glede å være med, både faglig og personlig.

– Vi er stolte og glade for å ha hatt med ei av våre flotte helsesykepleiere i dette utvalget. Blant hovedtiltakene som ekspertgruppa foreslår finner vi mange anbefalinger som stemmer godt over ens med tilbud som finnes i Drammen kommune, sier kommunalsjef i Forebyggende tjenester, Siri Merete Sørensen, og legger til:

– Muligheten kommunen også har fått gjennom statlig finansiering av «Fritidskortet»,  der alle barn og unge i alderen 6–18 år har 1000 kroner til disposisjon hvert halvår for å delta i en organisert fritidsaktivitet, gir oss en unik mulighet til å supplere til det forebyggende helsetilbudet med helsefremmende moro for målgruppa.

Arbeidet startet 9. mars 2021 og gruppa leverte den endelige rapporten 30. april. I tråd med mandatet har ekspertgruppa tatt utgangspunkt i foreliggende forskning på konsekvenser pandemien har hatt for befolkningens livskvalitet, psykiske helse og rusmiddelbruk. Det er også sett til forsking og erfaringer fra andre land. Erfaringer fra tjenestene, pårørende, brukere og pasienter er innhentet skriftlig og gjennom muntlige innspill til ekspertgruppa.

Ekspertgruppa har hatt støtte fra et sekretariat med representanter fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet.

Medført redusert livskvalitet

I rapporten beskriver ekspertgruppen hvordan pandemien har påvirket psykisk helse, livskvalitet og rusmiddelbruk slik:

«Pandemien har medført redusert livskvalitet for de fleste. I starten gikk det bra for veldig mange, men det er indikasjoner for at flere nå merker slitasje av langvarige smitteverntiltak og begrenset tilgang til meningsfylte opplevelser. Et mindretall, og da særlig i grupper som var utsatt fra før, har opplevd betydelige økte psykiske helseplager. Barn og unge i sårbare omsorgssituasjoner har vært særlig utsatt. Det er også en økning i bruk av alkohol blant de som hadde høyest forbruk fra før».

Noe overraskende viser forskningen ingen entydig forverring av den psykiske folkehelsa under pandemien. Like etter nedstengningen synes forekomsten av psykiske helseplager faktisk å ha gått noe ned. For noen har pandemien til og med hatt positive effekter. De har kunnet tilbringe mer tid med familien og har opplevd mindre stress og ensomhet. Pandemien har gjort det tydelig at det går et skille et sted mellom redusert livskvalitet og psykiske helseplager. Mange kan tåle store belastninger når vi har muligheter til å tilpasse oss, når samfunnet og relasjonene våre tross alt forblir stabile, og når vi regner med at den vanskelige situasjonen har en ende.

Helsetjenester mestret oppgavene godt

Kunnskapsgrunnlaget tyder også på at psykisk helsevern og sosiale tjenester har mestret oppgavene sine godt. Til tross for smitteverntiltak har barneverntjenesten og andre sosiale tjenester klart å være proaktive. Saker med vold og overgrep har vært prioritert. Enkelte, særlig utsatte familier har til og med fått raskere hjelp enn de normalt ville ha fått. Men tallene viser også at flere barn og unge legges inn til akutt døgnopphold i psykisk helsevern. Frivillige tilbud og lavterskeltiltak melder om sterk økning i antall henvendelser på chat og hjelpetelefoner, med mer alvorlig innhold.

I tillegg til det offentlige tjenesteapparatet har vi i Norge en stor ressurs tilgjengelig i frivilliges innsats. For mange som har hatt det vanskelig er nettopp de frivillige lavterskeltilbudene en uvurderlig støtte, enten de trenger noen å snakke med på chat eller telefon når det røyner på, eller noen som kan handle dagligvarer for dem. Som en bonus har det også positive psykososiale virkninger for de frivillige selv å engasjere seg. Ekspertgruppa mener at de mest relevante tiltakene for livskvalitet og psykisk helse framover består i å styrke tjenesteapparatets evne til å samordne innsatsen for å møte økt pågang og forventede ettervirkninger av pandemien, samt å styrke beredskapen for framtidige store hendelser.

Foreslåtte tiltak

Gruppa har foreslått 31 tiltak på kort, mellomlang og lang sikt, både på individ- og gruppenivå. Det anbefales at hovedtyngden av tiltakene bør bidra til å styrke eksisterende lavterskeltilbud og førstelinjen. I dette ligger det også at tiltak knyttet til skole, arbeidsliv og frivillige organisasjoner inngår, samt at samhandlingen mellom nivåene styrkes.

Gruppa anbefaler på noe lengre sikt at kommunene i sterkere grad forpliktes til å bygge ut lavterskeltilbud for barn og unge. I tillegg anbefales det å bygge videre på tiltak som styrker psykososial motstandskraft, slik at innbyggerne i størst mulig grad kan ta vare på seg selv og hverandre. Rapporten er også klar på at budskap om ivaretakelse av psykososial helse må bli synligere i beredskapsarbeidet.

31 hovedtiltak

  1. Midlertidig styrking av eksisterende behandlingstilbud innen psykisk helse.
  2. Gjenåpning og styrking av eksisterende behandlingstilbud innen psykisk helse og rus (ROP), herunder lavterskeltilbud og oppsøkende virksomhet.
  3. Styrke de kommunale psykososiale kriseteamenes aktive rolle.
  4. Styrke fritidstilbud for barn og unge.
  5. Arrangører eller frivillige organisasjoner gis mulighet til å søke tilskudd til å etablere lavterskel psykososiale samtaletilbud på arrangementer sommeren/høsten 2021.
  6. Midlertidig tilskuddsordning til aktivitets- og ferietilbud for aleneboende unge voksne og aleneboende eldre.
  7. Tilbud om forebyggende hjemmebesøk for eldre bør styrkes.
  8. Øke kjennskap til og bruk av tilgjengelige kartleggingsverktøy for å avdekke problematisk rusmiddelbruk og avhengighetsproblematikk.
  9. Sikre tilstrekkelig kapasitet og beredskap i sosiale tjenester.
  10. Styrke pårørendes rolle og rettigheter
  11. Utarbeide en veileder for gjenåpning av arbeidslivet etter hjemmekontor og permitteringer.
  12. Benytte regelmessig testing som smittevernstiltak slik at skoler og fritidstilbud kan holdes åpne.
  13. Styrke formalisering av samarbeidet mellom frivillige organisasjoner og offentlige tjenester.
  14. Øke tilgjengeligheten til digitale. mestringsverktøy knyttet til psykisk helse og rusutfordringer, gjennom å sikre implementering av vedtatte satsninger.
  15. Økt satsing på friskliv- og mestringstilbud.
  16. Styrke tilbud knyttet til livsmestring og psykisk helse i skolene og skolehelsetjenesten.
  17. Flere videregående skoler bør tilby Nærværsteam.
  18. Prøve ut Nærværsteam i grunnskolen.
  19. Sikre tilgang til hjelpetilbud knyttet til arbeid. og psykisk helse og rus.
  20. Sikre forutsigbare rammer for frivillige organisasjoner og lavterskeltilbud som arbeider helsefremmende og forebyggende.
  21. Kommunen bør forpliktes til å bygge ut lavterskeltilbud for psykisk helsehjelp til barn og unge.
  22. Videreføre styrking av primærhelsetjenesten i kommunen.
  23. Øke tilgjengeligheten til rask psykisk helsehjelp.
  24. Gjennomføre tiltakene i Regjeringens handlingsplan mot selvmord.
  25. Styrke nettverket av kommunens utekontakter.
  26. Tydeliggjøre og videreutvikle halvannenlinjenivået.
  27. Gjennomføre en nasjonal folkehelsekampanje for å styrke befolkningens helsekompetanse innen psykisk helse.
  28. Plikt for kommuner og spesialisthelsetjeneste til i felleskap å overvåke kapasitet og ressurser i sitt helsefelleskapsområde.
  29. Tidlig i krisehåndteringen planlegge for hvordan det kan tilrettelegges for at lavterskeltilbud kan holdes åpne – ved økt kompetanse på smittevern, og bruk av hurtigtester.
  30. Sikre at budskap om ivaretakelse av psykososial helse blir synligere i beredskapsarbeidet.
  31. Evaluere håndteringen og mobiliseringen av frivillige ressurser under pandemien.

Ekspertgruppens vurderinger og forslag skal inngå som en del av regjeringens beslutningsgrunnlag for nye tiltak, både ved beslutninger om smitteverntiltak og i forbindelse med tiltak for ivaretakelse av befolkningens livskvalitet, psykiske helse og forebygging av rusmiddelbruk. Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet vil vurdere forslagene fra gruppa, men regjeringen vil allerede i revidert nasjonalbudsjett komme tilbake med oppfølging av tiltakene som gruppa anbefaler bør iverksettes på kort sikt.

Revidert nasjonalbudsjett med utgangspunkt i de foreslåtte tiltakene.

Regjeringen styrker lavterskeltilbud for psykiske helseutfordringer og rusproblemer i kommunen med 150 millioner kroner. Til sammen foreslås det 300 millioner kroner til tiltak som skal styrke tilbudet innenfor psykisk helse og rus.

Regjeringa styrkjer innsatsen for å redusere negative konsekvensar av koronapandemien for sårbare grupper – og føreslår no tre tiltakspakker på nærare 830 millionar kroner.

Hele rapporten kan leses her.

Pressmelding når ekspertgruppa ble offentliggjort. 

Det har kommer på ros og kritikk etter overrekkelsen av rapporten. Mandatet responderte på kritikken i en felles kronikk som ble publisert i dagensmedisin.no 11. mai.