Kunstverket Kilden i Doktorparken er på plass og tilgjengeligheten for publikum er blitt enda bedre. Doktorparken ligger som en forlengelse av Svelvik gjestebrygge, og oppgraderingen av Doktorparken har gitt Svelvik enda et element til forskjønnelse.

Kunstverket Kilde sammen med Kristin Wexelsen Goksøyr.
BILDE: Billedhogger Kristin Wexelsen Goksøyr ved siden av sitt verk Kilde. Den ligger nederst i Doktorparken, på en forlengelse av Gjestebryggene som åpnet i sommer.

Det har pågått oppgraderingsarbeid i høst og vinter, og nå ligger parken klar til å ta imot besøkende. 

Arbeidet med Doktorparken bidrar til bedre tilgjengelighet til vannet og gjestebryggen. To velvoksne trær innrammer adkomsten fra Storgaten. En trapp ned til gress og blomsterbed fører besøkende ned til forlengelsen av gjestebryggen og helt ned til Svelvikstrømmen.

Doktorparken i Svelvik sentrum. Regn.
BILDE: Parken ligger som en lun liten lunge, et sted å ta livet i strømmen i nærmere øyesyn, eller et skjermet sted for filosofi og ettertanke.

Vær så god, sitt!

Som en blomst smykker sitteskulpturen Kilde, Doktorparken. Kilde er et kunstverk laget av billedhogger Kristin Wexelsen Goksøyr. Den 3.5 tonn tunge skulpturen er i rød granitt, lik granitten vi finner i området rundt.

Kilde ble kjøpt inn av tidligere Svelvik kommune og valgt ut av Svelviks innbyggere. Det var en rekke skulpturforslag med i konkurransen som ble kalt «Vær så god, sitt!». Kommunen ønsket skulpturelle sitteplasser som skulle stimulere til lek og bevegelse, nysgjerrighet og opplevelse.

– Jeg er fornøyd og glad, sier billedhogger Kristin Wexelsen Goksøyr da vi snakket med henne etter at Kilde var på plass. Hun er fornøyd med plasseringen og synes skulpturen tar seg godt ut i Doktorparken.

Sitteskulpturen har en gradert overflate. Underdelen er grov og i stor kontrast til den mer glatte toppen som framstår mørkere. Den glatte flaten er god å ta på, og når solen skinner magasinerer steinen varmen og blir lun å sitte på. I regnvær legger vannet seg som et speil på overflaten og den lille høydeforskjell som er fra midten og ut gjør at vannet renner av.

– Steinen blir litt mørkere over tid, den oksyderer. Den tar til seg luften og reagerer på den – det er kjemi, sier kunstneren.
Kunstverket har kostet litt i overkant av 700.000 kroner. Kunstneren har jobbet med prosjektet til og fra i to år.

I tillegg har parken kostet ca. en million kroner.

– Vi i avdeling Kunst og kulturarv, har bidratt til å følge opp det gode arbeid som tidligere Svelvik kommune startet. Vi har fått på plass denne vakre skulpturen i nært samarbeid med andre virksomheter i kommunen, sier virksomhetsleder Tone Ulltveit-Moe.

tre menn foran skulpturen Kilde.
BILDE: Fra venstre: Tor Tollefsen, Tor Birkeland og Odd Landås. De er på tur hver onsdag, og denne gangen gikk turen via Doktorparken før de skal samles til lunch ved en av byens spisesteder.

Doktorparken, en gave til tidligere Svelvik kommune

– Doktorparken var sjøtomten til Doktorgården som doktor Sverre Mo (1912-1984) og Guri Mo (1905-1994) eide, sier Else Høyer Tangen, Svelvik museum.

Doktorgården ligger på høyden rett på den andre siden av Storgaten. Ekteparet hadde ingen direkte arvinger og testamenterte stedet til Svelvik kommune. I 2009 solgte kommunen eiendommen, men sjøtomten ble beholdt.

Doktorgården midt i bildet.
BILDE: Doktorgården midt i bildet med parken i forkant.

Doktorparken er branngate E og utgjør en av Svelviks branngater. Branngatene hadde som funksjon å gi lett tilgang til sjøen. I gamle dager var branngatene gjerne beplantet og dannet åpne grønne kiler mellom Storgaten og Svelvikstrømmen. Branngatene representerer en historisk fortelling om Svelviks utvikling som by. Nå er det uttrykket gjenopprettet.