Nå foreligger det nye resultater fra undersøkelser av den forurensede bunnen i Drammensfjorden: Fjorden blir renere, men det går dessverre ikke like fort i alle områdene i den indre Drammensfjorden.

Drammensfjorden og Åskollen fra lufta
BILDE: Nå foreligger rapport om Drammensfjordens "helsetilstand". Den forurensede bunnen blir sakte renere. Foto: Birgitte Simensen Berg

Håp om «selvrensende» fjord

Det ligger igjen mye forurenset sjøbunn i Drammensfjorden, etter utslipp fra industri gjennom mange tiår. Dette er situasjonen for mange fjorder i Norge, og flere steder er det gjort tiltak for å rydde opp og fjerne forurensning. Håpet var imidlertid at Drammensfjorden over tid skulle kunne rense seg selv gjennom tilførsel av renere masser fra elvene. Drammenselva og Lierelva tilfører mye slam til fjorden, og teorien var at gamle miljøgifter sakte ble dekket til av slike renere masser. Heldigvis viser det seg at det er redusert tilførsel av nye forurensninger fra land gjennom elvene, men ikke alle områdene i fjorden dekkes til like godt.

Målet er ren fjord

Forurenset fjordbunn er uheldig for planter og dyr som lever i fjorden. Målet er at også Drammensfjorden skal nå god økologisk og god kjemisk tilstand, som vannforskriften setter krav til. Dette vil redusere risiko for skader på både dyr og mennesker som lever i og av fjorden. Per i dag er det kostholdsråd for fisk i Drammensfjorden på grunn av tinnorganiske forbindelser, spesielt Tributyltinn (TBT). Når innholdet av miljøgifter går ned i fjordbunnen, vil også planter og dyr bli mindre påvirket, og miljøgiftene går ut av sirkulasjon.  

Fortsatt arbeid med forurenset fjordbunn

Spesielt på dypere områder friskner fjorden til, for der legger renere slam seg oppå gammel forurensning. Andre steder, nærmere land, er det ikke en like tydelig god utvikling. Samtidig skjer det mye i den indre Drammensfjorden, med utvikling av Fjordbyen og utfylling av masser på Holmen. Slike prosjekter kan påvirke sjøbunnen både positivt og negativt, og det er viktig å se mulige tiltak i sammenheng med dette. Overvåking i regi av samarbeidsprosjektet Ren Drammensfjord fortsetter derfor videre.

Les rapporten om Ren Drammensfjord 2020 her.

Dypdykk i Ren Drammensfjord-prosjektet

Etter titalls år med forurenset industrivirksomhet, har Drammensfjorden vært ett av de mest forurensede fjordområdene i Norge. I 2002 foreslo regjeringen å utarbeide handlingsplaner for å rydde i forurenset fjordbunn i flere fjorder i Norge, og Drammensfjorden var én av de prioriterte fjordene for opprydning.

Tiltaket for renere fjordbunn i Drammensfjorden har imidlertid vært litt annerledes enn andre steder i landet. De fleste steder blir forurenset bunn gravd opp, såkalt mudret, og dekket til med rene masser.

Drammensfjorden skal imidlertid bli renere ved at rene sedimenter, som stein, grus, sand og liknende fra elvene legger seg som et teppe over den forurensede fjordbunnen. Hele tida har det vært jevnlige kontroller av hvordan det går med prosessen, noe som kalles overvåket naturlig tildekking.

Miljøprosjektet «Ren Drammensfjord» startet i 2005, og koordinerer arbeidet med å nå målet om en renere fjord. Prosjektet ble først ledet av Fylkesmannen i Buskerud, og ble så overtatt av kommunene Drammen og Lier i 2018.

Er naturlig tildekking godt nok?

Hovedmålet de siste årene har vært å avklare om naturlig tildekking er en god nok metode for å få en renere bunn i Drammensfjorden. Tidligere resultater har vist en forbedring, men det har fortsatt vært høye konsentrasjoner av spesielt noen miljøgifter. Derfor er det gjort undersøkelser for å finne ut hvordan partikler fra elvene faktisk transporteres ut til og i fjorden. Dette har mye å si for hvilke deler av fjorden som kan dekkes til med renere masse over tid. 

Videre ville kommunene:   

  • Sammenlikne nye og historiske prøveresultater for å forstå mer av utviklingen i nivået av forurensning i sedimentene på bunnen i Drammensfjorden
  • Finne ut om det fortsatt lekker forurensning fra kilder på land
  • Vurdere om det er områder med høy grad av forurensning i fjorden, som er hovedkilden til videre spredning, såkalte «hotspot-områder»
  • Gjennomføre en risikovurdering av forurenset sediment for å finne ut hvor skadelig påvirkningen er for omgivelsene

Kommunenes konsulent NIRAS har nå oppsummert resultatene fra overvåking og sammenlikning av resultater i en ny rapport. Rapporten foreslår også nye mål for prosjektet.

Tegn til bedring

Undersøkelsene viser at vi ikke kan regne med at alle deler av fjordbunnen naturlig vil dekkes til med renere sedimenter. På grunn av strømninger og bunnens helning, er det nemlig ikke alle steder at partikler blir liggende over tid.

Flere steder blir elve- og fjordbunnen slipt vekk, såkalte erosjonssoner, mens andre steder blir partiklene liggende en stund og så fraktet videre når strømmen blir sterkere. Til slutt kan de ende opp i områder, der de bli liggende og det er her reell tildekking kan skje. Dette skjer imidlertid mest ute i midten av fjorden, på de dypere områdene. Inne langs land er det mindre sannsynlig at dette skjer. Det er derfor viktig å finne ut om det er nødvendig å gjøre tiltak i disse områdene, for eksempel ved å grave vekk den mest forurensede fjordbunnen.

Miljøgiftene i Drammensfjorden

Tributyltinn (TBT) er det største problemet i Drammensfjorden. Stoffet ble tidligere brukt som såkalt bunnstoff, for behandling av båter for å unngå at dyr og alger festet seg til båtskroget. Den organiske tinnforbindelsen har vært forbudt siden 2003, men utgjør likevel den mest alvorlige miljøforurensningen i Drammensfjordens sediment. I 2019 er det flere steder funnet så høye konsentrasjoner av stoffet at det anses å være akutt giftig for organismer som lever i og på fjordbunnen.

Ved Lierstranda forekom også miljøgiften PCB og metallene sink og kobber i nivåer langt over grenseverdiene for såkalt «økologisk risiko».

I de dypere deler av fjorden var nivåene av TBT og PCB lavest i topplaget, og høyere i de dype lagene. Altså blir fjordbunnen sakte renere, noe som betyr at det det foregår en tildekking av de forurensede sedimentene.

Ved flere prøvepunkter nærmere land, først og fremst ved Tangenbanken, er det imidlertid høyere konsentrasjoner i de øverste lagene, noe som tyder på at det fortsatt fins aktive kilder til utslipp av TBT og PCB. Ved disse relativt grunne prøvepunktene ser det ut som at naturlig tildekking ikke er en god nok tiltaksmetode for å få en renere fjord.

Tre områder i fjorden har forhøyede verdier av TBT og/eller PCB. Områdene Tangenbanken, Solumstrand og Lierstranda pekes ut som hotspot-områder, som kan fungere som aktive spredningsområder for forurensning. Disse hotspot-områdene er fortsatt ikke tydelig avgrenset verken i utbredelse eller dybde. De omfatter store arealer, og resultatene så langt har vist at nivået av forurensning varierer mye også mellom prøvepunkter som ligger ganske tett. Derfor må det tas svært mange prøver for mer nøyaktig kartlegging.

Kilder til spredning av miljøgifter

Utover spredning fra eksisterende forurensning i fjorden, er det gjort undersøkelser av slam fra overvannskummer på land. Analysene viser at slikt slam inneholder høye konsentrasjoner av flere miljøgifter, som kan gi negative økologiske effekter i bunnen dersom det slippes ut i fjorden. Blant annet var det høye nivåer av metaller og PAH i sandfangene. Gode tømmerutiner for slike kummer er derfor viktig.

Kartlegging av overvannskummene viste også at PCB spres til vassdraget fra området rundt Strømsøløpet. Det er også tegn til at PCB spres til fjorden fra et område sør for Tangenbanken, kanskje helt fra Solumstrand.

Det er imidlertid mindre sannsynlig at overvannskummene er en vesentlig kilde til TBT i Drammensfjorden. Oppvirvling av gammel forurensing, skipsfart og virksomhet knyttet til havner og marinaer er trolig de viktigste spredningsveiene.