Årsevaluering 2020 for Drammen kommune.

Det er særlig tre forhold som har preget det første driftsåret i nye Drammen kommune:

  • Etablering av den nye kommunen
  • Konsekvensene av pandemien
  • Å etablere et driftsnivå som er økonomisk bærekraftig på sikt

Dette representerer hver for seg store utfordringer for Drammen kommune, og at dette faller sammen i tid har gjort arbeidet ekstra krevende. Pandemien har lagt beslag på betydelige kommunale ressurser, og dette har forsinket annet nødvendig utviklings- og organisasjonsarbeid.

Strand, hav og horisont.
BILDE: Årsevalueringa ble lagt frem fredag 16. april.

Etableringen av ny kommune

Svelvik, Drammen og Nedre Eiker har funnet sammen for å bygge en ny kommune. Målet er å stå sterkere sammen for å kunne yte innbyggerne enda bedre kommunale tjenester. Dette er et omfattende arbeid og en krevende prosess. Rådmannen har flere ganger påpekt at dette vil måtte pågå i hele denne valgperioden.

Fellesnemnda la et godt og ambisiøst grunnlag for den nye kommunen. Rådmannen har fulgt opp dette i forberedelsen av det første driftsåret. Det er tegnet et nytt organisasjonskart hvor tjenestene er organisert annerledes enn i de tre tidligere kommunene. Dette var nødvendig i en kommune som skal arbeide på nye måter, med vekt på brukerperspektivet, medvirkning og tverrfaglig samhandling.

Ting tar tid

Alle tjenestene er dimensjonert på nytt, for å kunne effektivisere og hente ut stordriftsgevinster i den nye kommunen. Den nye organisasjonen må få tid til å sette seg, og det vil være nødvendig å vurdere justeringer utover i perioden etter hvert som det høstes erfaringer. Dette gjelder også for hvordan tjenestene var dimensjonert fra 1.1.2020.

I løpet av det første året som ny kommune har mye falt på plass i organisasjonen, og mange har blitt kjent med nye kollegaer. Dette har gitt viktig erfaringsdeling.

Bygger en ny kultur

Å etablere en ny kommune innebærer også at det skal bygges en ny felles organisasjonskultur. Mot slutten av 2020 ble det gjennomført en bred verdi- og kulturkartlegging som viser en organisasjonskultur preget av stort engasjement, samarbeid og inkludering. Dette vil ligge til grunn for videre arbeid med kulturbygging i Drammen kommune.

Harmonisering

Kommunen må levere likeverdige tjenester til samme pris uavhengig av hvor i kommunen den enkelte bor. Det har derfor vært behov for å harmonisere tjenestetilbud, gebyrer, satser, strukturer og systemer. En del av harmoniseringsarbeidet ble gjort i forkant av etablering av ny kommune og dette har fortsatt i hele 2020. Det er imidlertid en del arbeid som fortsatt gjenstår, og de resterende områdene må falle på plass utover i fireårs-perioden.

Digitalisering

Det største enkeltstående prosjektet har vært å harmonisere IKT-løsningene. Dette arbeidet har omfattet om lag 250 ulike IKT-systemer. Prosjektet er ferdigstilt i 2020, innenfor budsjettrammen. Det gjenstår fortsatt en del arbeid knyttet til opprydning og bevaring av data, som vil kreve ressurser også i 2021.

Digitaliseringsstrategien ble ferdigstilt høsten 2020 og sier litt om hva kommunen har valgt å legge størst vekt på knyttet til digitalisering og IKT. Dette dreier seg om innbygger- og brukerretting, kompetanseløft, infrastruktur og sikkerhet.

Konsekvensene av pandemien

Det ble tidlig i 2020 klart at Norge sto overfor en situasjon hvor det var nødvendig å forberede seg på et mulig utbrudd av Covid-19 også her i landet. Allerede 31.1.2020 ble smittevernrådet i Drammen konstituert.

Det første tilfellet av smitte i Drammen ble registrert 2. mars og kriseledelse ble satt i Drammen kommune.

11. mars erklærte WHO virusutbruddet for en pandemi og 12. mars innførte regjeringen svært strenge nasjonale tiltak, tiltak som for alvor endret hverdagen for de fleste av oss. Dette har vært en svært krevende tid for innbyggerne våre og for mange av de kommunale tjenestene.

For å sikre offentligheten mest mulig kunnskap om pandemiens utvikling har det vært gitt åpen informasjon om alle forhold knyttet til pandemien. Dette har vært fulgt opp gjennom pressebriefinger og daglig statusrapportering på kommunens nettsider.

En rekke av kommunens tjenestetilbud ble sterkt berørt av restriksjonene som ble innført 12. mars. Skolene og barnehagene ble stengt og åpnet ikke igjen før i slutten av april. Siden da har de vært gjenstand for varierende tiltaksnivå. Kulturtilbud ble sterkt redusert og enkelte arrangementer har blitt gjennomført på alternative måter, ikke minst digitalt.

For å kunne håndtere pandemien i det daglige har det vært nødvendig å omdisponere ressurser fra mange områder til dette arbeidet. Drammen kommune har hatt rundt 200 personer som har arbeidet med prøvetaking, smittesporing, isolasjonstilbud, luftveis-klinikk, kommuneoverlegetjeneste og telefonverttjeneste. Når tilbud eksempelvis ved Drammensbadet eller biblioteket har vært stengt, har ansatte bistått med pandemioppgaver ved behov. Når tilbud stenges som følge av økt smittetrykk, øker samtidig behovet for ressurser til smittevernsarbeidet.

Smittetrykket i Drammen har stadig endret seg. For å kunne reagere raskt med tilpassede tiltak, og senere eventuelt oppheve disse, delegerte kommunestyret fullmakt til å vedta lokale forskrifter til formannskapet – som har større mulighet til å tre sammen på kort varsel.

For å kunne opprettholde et så godt tjenestetilbud som mulig har det vært utvist atskillig kreativitet. Mye av dette har dreid seg om å ta i bruk digitale plattformer, så som til hjemmeundervisning og samarbeid med foresatte til elever og barnehagebarn. Brukere innenfor forebyggende tjenester har blitt fulgt opp digitalt.

Nasjonale og lokale tiltak for å hindre smittespredning, som nedstengning og avstand generelt og hjemmekontor spesielt, har bidratt til at organisasjonen har tatt et stort skritt framover når det gjelder å ta i bruk digitale løsninger. Administrativ samhandling har i stor grad vært gjennomført ved bruk av hittil ganske uprøvd teknologi i Drammen kommune.

Ved utgangen av året var det registrert 2 012 smittede personer og 34 dødsfall som følge av pandemien.

Drammen kommunes merutgifter knyttet til pandemien er beregnet til 267 millioner kroner i løpet av 2020. Statlige tilskudd og kostnadsbesparende tiltak har dekket inn 244,8 millioner kroner av de beregnede merkostnadene.

Den økonomiske situasjonen

Regnskapet for 2020

Drammen kommunekasses driftsregnskap for 2020 viser et netto driftsoverskudd på 63,6 millioner kroner, tilsvarende 0,8 prosent av brutto driftsinntekter. Det forholdsvis beskjedne driftsresultatet understreker at 2020 har vært et økonomisk utfordrende år for den nye kommunen. Målt i forhold til revidert budsjett er netto driftsresultat likevel 49,5 millioner kroner bedre enn forutsatt.

Det har vært en gjennomgående stram økonomistyring i programområdene i 2020. Regnskapet viser et samlet merforbruk for programområdene på 3,9 millioner kroner.
Årsresultatet varierer imidlertid betydelig fra programområde til programområde.

De største budsjettutfordringene er innenfor programområde 06 Hjemmetjenester og institusjon, hvor årsresultatet viser et merforbruk på 83,8 millioner kroner.

Rådmannen har nedsatt et eget prosjekt i programområde 06 Hjemmetjenester og institusjon, Balanse 2021, som skal gjennomgå det økonomiske bildet og foreslå tiltak for bedret kostnadskontroll og innsparing i driften. Det er allikevel åpenbart at tjenestebehovet innenfor hovedutvalgsområdet vil øke i årene fremover, og at det vil være nødvendig å tilføre ressurser til denne sektoren.

Mulighetene

Drammen kommune har lavere frie inntekter enn sammenliknbare kommuner. De økonomiske rammene er derfor stramme i årene som kommer.

I økonomiplan 2020-2023 og budsjett 2020 la rådmannen til grunn et mål om å skape et handlingsrom for politiske prioriteringer i årene fremover. I forkant av budsjettarbeidet var bemanningsplanene nedjustert med rundt 100 årsverk, særlig innenfor ledelse og administrasjon. I tillegg var det etter rådmannens vurdering rom for å ta ut ytterligere 50 årsverk, som en effektivisering.

Tjenestene i de tre tidligere kommunene ble videreført i Drammen kommune fra 1. januar 2020. Alle kommunens løpende inntekter måtte brukes for å dekke løpende utgifter.

For å kunne sikre det økonomiske handlingsrommet og finne rom for investeringer vurderte rådmannen at det ville være nødvendig å ta ned den eksisterende driften med anslagsvis 2 prosent. Det ble lagt til grunn at dette måtte skje gradvis, med 50 millioner kroner i 2021, stigende til 100 millioner kroner i 2022 og 150 millioner kroner i 2023.

For å legge grunnlaget for disse nødvendige tilpasningene la rådmannen frem en sak om politisk handlingsrom som kommunestyret behandlet i juni. Her ble det vedtatt en plattform for videre arbeid med å etablere en bærekraftig driftsøkonomi. I løpet av 2020 er det identifisert tiltak tilsvarende en innsparing på i alt 85,8 millioner kroner. Dette vil måtte realiseres over tid. Arbeidet med å definere innsparingspotensialet er ikke i mål, og vil fortsette fremover.

Kommunestyret vedtok i september en langsiktig investeringsplan, som ivaretar de høyest prioriterte prosjektene, men som også har et lavere investeringsvolum enn tidligere forutsatt. Det er også et viktig bidrag for å øke handlingsrommet.

Takket være kommunens disposisjonsfond vil nødvendige endringer i driften kunne innføres over tid, fra 2021 og i årene fremover.

På grunn av demografiske endringer, med flere eldre innbyggere og færre barn, vil kommunen måtte ta grep og omprioritere. Det er skapt forståelse for at noen områder vil måtte få tilførsler, mens andre områder må avse ressurser.

Siden det overordnede planverket fremdeles er under arbeid har Drammen kommune ikke hatt definerte mål med styringsindikatorer i 2020. Dette vil være på plass ved utarbeidelsen av neste økonomiplan, og vil gi grunnlag for en langsiktig politisk styring av kommunen.

Situasjonen rundt pandemien har vært krevende, både for innbyggerne og for de kommunale tjenestene. Men vi har også lært mye - om bruk av ny teknologi, nye arbeidsformer og at endringsevnen er betydelig, når det røyner på. Vi skal ta i bruk hva vi har lært gjennom dette annerledes året, og vi er bedre rustet til å takle endringer og omstilling enn vi var for ett år siden.