Drammen kommune ønsker å bidra til at du som innbygger opplever trygghet, mestring og selvstendighet i hverdagen, og samtidig får hjelp når du trenger det.

Drammen kommune leverer helsetjenester av høy kvalitet, og det vil vi fortsette med i fremtiden – til tross for at andelen eldre i befolkningen vil øke. Ny teknologi gir oss muligheter og måter å møte denne utviklingen på. En fremtidsrettet satsing gir innbyggere mulighet til å være mer deltakende i egen behandling og bidrar samtidig til at tjenesten totalt sett blir mer effektiv. Målet er å skape et godt og trygt liv for innbyggerne. Det handler om frihet, trygghet, fellesskap og livskvalitet.

Hva er mestrings- og trygghetsskapende teknologi?

Det som vi tidligere kjente som velferdsteknologi, benevnes nå som mestrings - og trygghetsskapende teknologi. Enkelt sagt er dette teknologi som bidrar til at brukerne føler selvstendighet og trygghet selv når helsen svekkes.

Kommunens mål er at innbyggerne i mye større grad skal få et tilbud om teknologiske løsninger når behovet kan dekkes av det. Det kan være produkter som gjør det mulig å bo lenger hjemme, samt løsninger som gir mulighet for sosial deltakelse. Eksempler på dette kan være trygghetsalarm og GPS. Et annet eksempel er medisindispenser. Denne gjør at mennesker kan håndtere og følge opp egen helse bedre.

Responssenter og overgang til digitale trygghetsalarmer

– Mestrings- og trygghetsskapende teknologi er allerede en del av kommunens tilbud. Nå utvides tilbudet, samtidig som kommunens ansatte får økt kunnskap om teknologien, forteller Sudhir Sharma, virksomhetsleder Hjemmetjenester og institusjon.

Kommunen har inngått avtale med Tellu som leverandør av mestrings - og trygghetsskapende teknologi. Tjenestene jobber kontinuerlig i tett samarbeid med sine implementeringsansvarlige og digitale agenter for å tidlig kunne avdekke behov og tilby teknologi der innbygger vil ha nytte av dette.

Innenfor hjemmetjenesten er satsingen allerede godt i gang og i mars ble en milepæl nådd. Alle sensorer og trygghetsalarmer ble da koblet opp mot en responssentertjeneste der det sitter kvalifisert helsepersonell som besvarer alarmer og varsler. Operatørene vil avklare årsaken til alarmen og vurdere om det er nødvendig å varsle hjemmetjenesten, ambulansetjenesten, pårørende eller andre. Hjemmetjenesten får beskjed fra responssentertjenesten og rykker ut om det er behov for det. Responssentertjenesten er åpen hele døgnet, hele året og de følger kontinuerlig med på at trygghetsalarmer og andre sensorer fungerer slik de skal.

Erfaringer så langt er at spesielt ansatte som jobber natt ved hjemmetjenesten opplever stor effekt av responssenteret. Tidligere måtte de svare opp alle utløste trygghetsalarmer, gjerne mens de allerede var hos en annen bruker. Siden responssenteret nå avklarer årsaken til utløste alarmer, kan hjemmetjenesten i mye større grad ha fokus på brukeren de allerede er hos.

Siden årsskiftet har 400 analoge trygghetsalarmer blitt erstattet av digitale trygghetsalarmer som er koblet mot mobilnettet. Dette var nødvendig fordi det gamle telefonnettet etter hvert vil stenges og fordi teknologien er utdatert.

Tilbyr trygghetspakke

Trygghetsalarm
BILDE: I trygghetspakken er det digital trygghetsalarm, digital nøkkelboks og røykvarsler. Foto: Tellu IoT AS

Som en del av det digitale løftet tilbyr kommunen nå trygghetspakken til brukere som har behov for dette. I pakken inngår foruten digital trygghetsalarm, digital nøkkelboks og røykvarsler. Det er også mulig å koble til flere typer sensorer, som for eksempel fallalarm og døralarm. Dermed legges det til rette for en enda tryggere hverdag.

Viktig med god brannsikkerhet

Røykvarsler som er koblet mot trygghetsalarmen og responssenteret er nå inkludert i trygghetspakken. Fokus på brannsikkerhet i denne gruppen er svært viktig, sier Kristin Dammen Heyerdahl, branninspektør i Drammensregionens brannvesen IKS.

– Brannhyppigheten for de over 70 år er 4,6 ganger høyere enn for den øvrige befolkningen. Det er et uttalt ønske i mange kommuner å kunne tilrettelegge for at folk skal bo hjemme lengst mulig. Dette medfører utfordringer med tanke på brannrisiko. Demens utgjør en spesiell høy risiko når det gjelder brann, og fortsetter:

– Det å knytte varslene til trygghetsalarmen vil øke sikkerheten på den måten at varselet kommer til dem som kan hjelpe raskere. Dette vil være spesielt viktig dersom beboer ikke kan redde seg selv, enten på grunn av nedsatt funksjonsevne eller nedsatte kognitive evner.

Involverer brukerne

Teknologien som tilbys skal gjøre hverdagen lettere for den enkelte og dekke reelle behov og utfordringer. Det kartlegges derfor hva som er viktig for den enkelte i deres liv, slik at gode løsninger kan bidra til å skape mening og mestring i hverdagen. Brukerne møtes av medarbeidere som kjenner teknologien og kan hjelpe dem å bruke den. Noen ganger kan ny teknologi være både litt skummel og rar, og da kan det være mulig å teste ut for en periode. Så kan man selv se om det er noe som fungerer eller ikke. Et eksempel på slik teknologi er medisindispenser.

Medisindispenser
BILDE: Elektronisk medisindispenser

Medisindispensere sørger for at hjemmeboende blir minnet på når de skal ta medisinene sine. De får riktig medisin til riktig tidspunkt, uten at hjemmetjenesten må komme hjem til dem med medisinene. Hjemmesykepleien får også en alarm om medisinen ikke blir tatt, noe mange opplever som en ekstra trygghet.

Fremtiden

Sudhir Sharma
BILDE: Sudhir Sharma, virksomhetsleder Hjemmetjenester og institusjon

Digitalisering og bruk av mestrings- og trygghetsskapende teknologi er et viktig virkemiddel i utviklingen av tjenestene. Formålet med bruken av teknologien er å bidra til økt egenmestring, utsette behov for mer omfattende og kompenserende tjenester, effektivisere driften og bidra til at personer kan bo lengst mulig i eget hjem.

– Det skjer stadig utvikling innen dette feltet. Med en hjemmesentral ligger alt til rette for å koble på flere sensorer, hvis det skulle det bli behov for det i fremtiden. En god del tilbud finnes allerede i dag, men det vil også komme nye tilbud i tiden fremover, sier Sudhir Sharma, virksomhetsleder Hjemmetjenester og institusjon.