Ved Parktunet barnehage gjemmer det seg kjellerhvelv fra én av byens flotteste bygg, Mechlenburggården, som ble brannskadet og revet i 1866.
I Øvre Storgate langs Drammen Park, fra gamle Park Hotell til Parktunet barnehage, pågår denne høsten gravearbeider for å lage ny gang- og sykkelvei. Samtidig skiftes gamle vannrør ut med nye.
Mandag 14. september støtte gravemaskinen borti noe hardt, som skulle vise seg å være to av tre kjellerhvelv etter den staslige Mechlenburggården, som ble flammenes rov i bybrannen i 1866.
Viken fylkeskommune ble kontaktet, og rådgiver og arkeolog Inger Karlberg kom raskt til stedet med både historisk innsikt, liten spade og små plastposer. I grunnen fant hun mange krittpiperester, mynt og mursteinvegger.
– Jeg fant ut hvor Mechlenburggården hadde ligget, og det på naboeiendommen til dagens Parktunet barnehage i Øvre Storgate 18. Har også vært i kontakt med byhistoriker Jo Sellæg, som ikke er i tvil om at her lå gården til Mechlenburg, forteller Karlberg.
Gården ble bygget i gul, hollansk teglstein av forretningsmannen Willum Mechlenburg i 1657. Anlegget var bygd på tre store kjellere, som løftet bygningens første etasje godt over gateplan. Etter Mechlenburgs død i 1677, kjøpte stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve eiendommen. I løpet av sitt toårige opphold i byen, 1678–79, styrte han landet på vegne av kongen.
Siden gikk gården i arv gjennom tre generasjoner Smith, hvor Elias Smith i 1820–årene etablerte Hotel d’Angleterre.
– Gården ble skadet i bybrannen i 1866 og senere revet, sier Inger Karlberg, som forteller at på den tida var det staslige bygget blitt umoderne med sin renessanse- og barokkstil.
I bybrannen forsvant også Jacob Bojs krittpipefabrikk, som lå i området ved dagens fontene i Drammen Park. Fabrikken hadde krittpipemonopol i Norge fra 1760–90. Noen av krittpipene var én meter lange og ble vokset, slik at de så ut som porselen. Disse kunne brukes som «medalje» for lang og tro tjeneste.
– Mechlenburggården hadde tre hvelvede kjellere, og vi har funnet to, sier arkeolog Inger Karlberg, og deler noen tanker om hva som skal gjøres med funnstedet framover:
– Vi må aller først finne en løsning, slik at ledninger og rør legges rundt funnstedet, sier Karlberg, da det historiske funnet må bevares for ettertida. Kjellerhvelvingene dekkes til med duk og jordmasse, slik at de blir ikke synlige.
Om det kommer et informasjonsskilt påført QR-kode eller en modell i monter får tida vise. Et ønske hadde vært et vindu i fortauet, slik at alle forbipasserende kunne ta en titt på byens bygningsrester 154 år tilbake i tid.
