Lokal stedsutvikling

Kommunen bidrar til lokal stedsutvikling på ulike måter:

  • Gjennom fysiske områdeutviklingstiltak (parker, badeplasser, kommunale bygg og anlegg mv).
  • Gjennom samordnet lokal tjenesteutvikling.
  • Gjennom å sørge for at prosesser knyttet til tjenesteutvikling og områdeutvikling skjer i tett samarbeid med nærmiljøer, frivillighet og andre aktører. Slik kan kommunale tiltak og tjenesteutvikling både bli best mulig skreddersydd for lokalmiljøet og bidra til ressursmobilisering.

I perioden mens fellesnemnda forberedte etablering av den nye kommunen ble det utarbeidet en strategi for stedsutvikling. Denne vektla betydningen av å utvikle kommunen gjennom en strategisk samordning av disse tre dimensjonene, både overordnet (gjennom planprosesser), og lokalt (gjennom planprosesser og løpende tjeneste/prosjektutvikling). Dette ble ansett som viktig for å oppnå stordriftsfordeler (og muligheter for samordning) uten å miste smådriftsfordeler.

De tre tidligere kommunene, som nå utgjør Drammen kommune, har mange gode, lokale eksempler på stedsutviklingsprosjekter:

«Fjell 2020» er et eksempel på et stort og langvarig områdeløftprosjekt, med integrerte prosesser knyttet til fysiske områdeutviklingstiltak, ressursmobilisering (mermedvirkning) og tjenesteutvikling i samarbeid med frivillige.

«Friluftsløftet» er et eksempel på en serie mindre tiltak i ulike områder av kommunen der samme prinsipp for ressursmobilisering/mermedvirkning ble lagt til grunn for prioritering og utforming/skreddersøm av mindre fysiske tiltak som tilrettelegging for lokal fysisk aktivitet og friluftsliv.

Viken idrettskrets samarbeider med idrettsråd og idrettslag gjennom prosjektet «Aktive lokalsamfunn». Dette arbeidet gjøres i nærmiljøer hvor skolen, idrettslaget, FAU og andre frivillige organisasjoner legger til rette for bevegelsesglede og sosialt fellesskap, gjerne på tvers av generasjoner.

Idrettslagene det er snakk om tar blant annet i bruk unge ledere som tilretteleggere. «Konnerudmodellen – «Av ungdom, for ungdom», «Aktiv på Åssia», og Drammen Ballklubbs arbeid med aktivitetstilbud for og med barn og unge på Øren, er alle eksempler på samarbeidsprosjekter mellom kommune og frivillighet. Dette bidrar til å avlaste kommunens tjenestetilbud.

Like viktig er det at det også tilbys kvalitativt sett andre typer møter og læringssituasjoner. Dette har både de unge lederne og de som deltar i aktivitetstilbudene utbytte av. Ungdommene fungerer som forbilder på en annen måte enn det ansatte lærere eller ungdomsledere kunne gjort. Ungdommene som er ledere lærer og utvikler seg samtidig på andre måter enn de ville gjort om de hadde kjøpt et kurs i lederskap.

«Den gode hensikt» er et annet eksempel på et lokalsamfunns- og omdømmebyggende kulturprosjekt i regi av frivillige. Foreningens formål er «å bidra til et levende Svelvik gjennom historiske, tradisjonelle og nyskapende arrangementer. Dernest å skape gode møteplasser inspirert av dugnadsånd, felleskap og entusiasme for byen vår.»

Ut over kulturbegivenheten som sommermusikalen er i seg selv, bidrar det frivillige arbeidet med å forberede og gjennomføre sommermusikalen til nettverk, lokal samfunnsbygging, stedsutvikling, og glede og stolthet over å skape noe sammen - på en helt annen måte enn et innleid profesjonelt ensemble kunne gjort.

Frivillige (organisasjoner) er også tungt involvert i å utvikle møteplasser med kultur- og aktivitetstilbud i tilknytning til kommunens pleie- og omsorgsinstitusjoner, eksempelvis på Bråta helse- og aktivitetssenter og ved flere av kommunens
helseknutepunkt. Dette bidrar til å avlaste kommunale tjenester, men gir også merverdi knyttet til møteplasser og aktivitetsarenaer drevet av frivillige.

Dette skaper møter mellom lokale, frivillige samfunnsutviklere og andre innbyggere i lokalmiljøet. Kommunalt drevne møtesteder kan fort bære preg av at de som benytter tilbudet blir passive mottakere, mens møtesteder drevet av frivillige lettere vil kunne invitere innbyggerne til å bidra til å gi tilbudet innhold. Det å være frivillig, og å kunne bidra med sine ressurser og sin erfaring til det beste for fellesskapet, er dessuten helsefremmede i seg selv.

For at frivillighetspolitikken skal bli relevant må den utvikles i dialog med frivilligheten selv. Kommuner som har en frivillighetspolitikk, har tettere dialog med frivillig sektor lokalt enn de som ikke har det, og har derfor bedre forutsetninger for å utveksle informasjon samt utvikle og etablere samarbeidsrelasjoner. En kommunal frivillighetspolitikk som beskriver hvordan kommunen skal forholde seg til frivillig sektor vil fremme samskaping mellom kommunen og frivilligheten.

Politisk plattform har lagt til grunn at kommunen skal ha en flerkjernet stedsutvikling som bygger videre på stedlig særpreg og slik videreutvikle et mangfold av ulike steder, med ulike kvaliteter som utfyller hverandre.

Attraktive byer og tettsteder er på ett nivå steder som oppleves gode å leve i for de som bor der. På et annet nivå defineres steders attraktivitet og omdømme også utenfra, av besøkende, tilreisende og andre som ikke bor og lever der til daglig. Lokal stolthet henter næring fra det man kan vise fram til omverdenen.

I stedsutviklingsarbeid på 70- og 80-tallet ble i første rekke nabolag, nærmiljøer og nærhet til natur vektlagt. De senere tiårene har man i større grad hatt fokus på offentlige rekreasjonsmuligheter, møteplasser og aktivitetsarenaer for sport, lek og opplevelser der både lokale og fremmede, unge og eldre kan være i aktivitet og slappe av sammen.

Kommunens handlingsrom

Innenfor dette politikkområdet står kommunene friere med hensyn til utvikling og forvaltning av lokale kollektive goder:

  • Kultur og idrett (rammer for utvikling av aktiviteter og arenaer, samarbeid med frivillige).
  • Enkelte tekniske tjenester, eksempelvis rammer for byggesaksbehandling (gebyrer + byggeregler gitt av planer), utvikling og drift av parker, idrettsanlegg mv (som ledd i plansamarbeid med private og frivillige), kommunale veier og gang-sykkelveier.
  • Lokalisering av tjenestetilbud og utvikling av kommunale formålsbygg: barnehage- og skolebygg, omsorgsbygg, kultur- og idrettsbygg.
  • Utvikling av det særegent lokale, som næringspolitisk tilrettelegger, gjennom forvaltning av kulturmiljøer og nærmiljøutvikling.

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel vil innenfor politikkområdet «Attraktive byer og tettsteder» være rettet mot å fastsette mål og strategier for hvordan Drammen kommune skal innrette seg. Aktuelle problemstillinger:

Hvilke muligheter har vi for å videreutvikle «aktive lokalsamfunn»- modellen på flere områder (geografisk og tematisk)?

  • Forhold mellom sentrum og periferi. Sentralstyrte planer og prosjekter med lokalt tilpasning, eller lokal, selvstyrt tjeneste- og samfunnsutvikling?
  • Hvilke kvaliteter er det særlig viktig å bygge videre på i de ulike kommunedelene (opplevelseskvaliteter, møteplasser, lag og foreninger, institusjoner og lokale tradisjoner)?
  • Hvilke stedsutviklingsmuligheter ser innbyggere, foreninger og lag i de ulike kommunedelene?

Satsingsområder-05.png