Sterke sivilsamfunn lokalt

Sivilsamfunnet, i form av foreninger, lag og frivillig innsats og de møteplasser, aktivitets- og læringsarenaer det skaper, er en nøkkel til samfunnsdeltakelse og gir næring til lokaldemokratiet. Deltakelse i frivillig arbeid gir mulighet for at innbyggere, som ellers kan ha ulike interesser, ulik livssituasjon og ulik bakgrunn, kan møtes for å utføre samfunnsbyggende oppgaver, og skape noe sammen.

Få kommuner har etablert en politikk som beskriver kommunens forhold til frivilligheten på systemnivå, til tross for at frivilligheten, lokalt og nasjonalt, ofte utpekes som en sentral aktør som kan bidra til å løse felles samfunnsutfordringer.

En kommunal frivillighetspolitikk kan inkluderes i kommunens samfunnsdel og avklare kommunens roller overfor frivilligheten og frivillig sektors rolle overfor kommunen innenfor ulike områder.

Kommuneplanprosessen krever stor grad av innbyggermedvirkning. Planprosessen skal føre frem til en konkret, lokal politikk for bærekraftig samfunnsutvikling innenfor flere politikkområder. Visjoner og mål skal knyttes til konkrete strategier, tiltak og målbare resultater i det årlige budsjett- og handlingsplanarbeidet.

Medvirkningsprosessene skal sikre lokalt tilpasset fokus på lokale utfordringer og muligheter, slik at politikkområdene utformes på en måte som gjør at de treffer og kan bidra til en ønsket lokal samfunnsutvikling. Medvirkningsprosessene skal også bidra til en lokaldemokratisk mobilisering rundt lokalpolitiske spørsmål og prioriteringer. Som del av planprogrammet skal det utarbeides en egen plan for medvirkningsprosessen, som beskriver hvordan hensyn til mermedvirkning, brukermedvirkning, elevdemokrati mv. skal ivaretas.

Lokaldemokrati og medvirkning

Kommunesektoren er i endring. Samfunnet oppleves mer komplekst enn før og det er store utfordringer knyttet til klima, demografi og økte forskjeller i levekår. I tillegg øker forventningene til kommunen som tjenesteyter samtidig som de økonomiske rammene blir strammere.

Kommunesektoren må løse oppgaver på nye måter og Drammen kommune erkjenner at bedre løsninger finnes ved å bringe sammen aktører på tvers av organisatoriske skillelinjer og på tvers av skillet mellom offentlig sektor, aktører i sivilsamfunnet og næringslivet. Drammen kommune vil derfor involvere mer og på andre måter enn tidligere.

Lokaldemokratiundersøkelse gjennomført i 2017 i de tre tidligere kommunene Nedre Eiker, Drammen og Svelvik viser at innbyggerne ikke er fornøyd med hvordan politikerne har involvert innbyggere i å løse lokale problemer og hvordan de lytter til innbyggernes synspunkter. Samtidig ser man at valgdeltakelsen i Drammen kommune økte betydelig i 2019.

Drammen kommune har satt tema på dagsorden og vedtatt strategier og mål for kommunens lokaldemokratiske arbeid. Drammen kommune har som mål å styrke lokaldemokratiet, og det handler om tre mål:

  • Påvirkning: alle skal ha reell mulighet til å påvirke beslutningsprosesser som angår en selv.
  • Medvirkning: det skal være både ønskelig og enkelt å medvirke i utviklingen av den nye kommunen, særlig der man bor.
  • Vitalisering, det skal være motiverende å delta i partipolitisk arbeid.

Drammen kommune har videre vedtatt en rekke virkemidler for å oppnå sterkere lokaldemokrati, der følgende er helt sentrale:

  • Kommunen er inndelt i 10 kommunedeler, en praktisk inndeling av kommunen for å være tettere på innbyggerne i de ulike lokalmiljøene og tettstedene.
  • Det er under etablering egne knutepunkt i hver av de 10 kommunedelene. Knutepunkt er en møteplass for innbyggerne, en arena for medvirkning og et sted der kommunen yter tjenester med tverrfaglig tilnærming. Med knutepunktene skapes en møteplass sammen med innbyggerne og andre aktører i kommunedelen.
  • Forebyggende- og lavterskeltjenester ytes tverrfaglig og er tilknyttet de enkelte kommunedeler og knutepunkt for å få nærhet til innbyggere. Det legges stor vekt på forebyggende og tverrfaglig tilnærming i kommunens basistjenester.
  • Det utvikles en lokaldemokratisk verktøykasse med metoder for gode innbygger- og brukermedvirkningsprosesser til bruk i hele kommuneorganisasjonen. I forbindelse med dette skal det utarbeides et «opplæringsprogram» i innbyggerinvolvering og medvirkning som på sikt skal tas i bruk i hele kommuneorganisasjonen.
  • Det etableres en nærdemokratiordning, med et nærutvalg i hver av de 10 kommunedelene. Nærutvalget er en arena for dialog mellom lokalmiljøet og folkevalgte. Utvalget består av fire politikere og åtte innbyggere, og skal jobbe med å styrke de lokaldemokratiske prosessene og sikre medvirkning i hver enkelt kommunedel.
  • Virkemidlene beskrevet over er under etablering og arbeid med realisering vil være et kontinuerlig arbeid som skal bære preg av innovasjon, testing og utprøving.

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel vil innenfor
politikkområdet «Deltakende innbyggere» være rettet mot å fastsette
mål og strategier for hvordan Drammen kommune skal innrette seg.
Aktuelle problemstillinger:

Hva vil være de viktigste strategiene for å sikre deltakende innbyggere i Drammen kommune?

  • Hvilke fokusområder bør en eventuell sentral frivillighetspolitikk i Drammen ha?
  • Dette kan være basert på interesseområder innenfor frivillig sektor, eksempelvis idrett, friluftsliv, kultur mm, eller på
    kommunale ansvarsområder, så som oppvekst, eldre, inkludering osv.
  • Eller skal man overlate til kommunedelene å utvikle hver sin lokale frivillighetspraksis gjennom løpende samarbeid rundt tjenesteutvikling lokalt?

deltakende_innbyggere[1].jpg