Kommunens tjenestetilbud og prioritering av kommunal innsats gir viktige bidrag til folkehelse og trivsel, god oppvekst og godt liv for innbyggerne, gjennom hele livet, og på ulike måter:

  • Helseoppfølging av innbyggerne, fra før de blir født (helsestasjonenes svangerskapsoppfølging) til eldreomsorg og pleie til livets slutt.
  • Kvalifisering gjennom oppveksttilbud og læringsløp fra barnehage, skole, introduksjonstilbud og tilrettelagt undervisning, som skal sikre at innbyggere ikke faller utenfor, men kvalifiseres for et godt og aktivt liv, samfunnsdeltakelse, arbeidsliv og å ta ansvar for seg selv og andre.
  • Tilrettelegging og utvikling av aktivitetsarenaer, møteplasser og aktivitetstilbud sammen med frivillighet og andre, bidrar til aktivitet og bedre folkehelse.

Demografiske endringer

Demografiske utviklingstrekk viser at det vil bli relativt sett færre yrkesaktive og færre hender til å pleie flere eldre, syke og andre med behov for omsorgstjenester. I tillegg blir det økte kostnader til yngre brukere (flere av de minste går i barnehage, og eksempelvis pedagognormen er kostnadsdrivende).

De to siste tiårene har befolkningsutviklingen gitt relativ økning i gruppen store barn (med trykk på skoler og særlig på ungdomstrinnet), i gruppen unge eldre (60–74 år), som ofte er spreke og ikke har et stort behov for kommunale tjenester, samt i aldersgruppen over 90 år.

Med utgangspunkt i SSBs befolkningsprognoser, lokale framskrivinger basert på planlagt boligbygging og flyttemønstre er det grunnlag for å forvente at befolkningsutviklingen i kommuneplanperioden (fram til 2032) vil bli ganske annerledes enn i 20-årsperioden vi har bak oss.

Vi kan forvente en betydelig større årlig vekst i aldersgruppene over 75 år i den kommende kommuneplanperioden. Det betyr at en relativt lavere andel av befolkningen må bidra til å finansiere omsorg for stadig flere eldre.

Framskrivingene viser et økt antall elever på ungdomstrinnet fram til 2022, mens det deretter vil være færre elever enn i dag. For barnetrinnet ligger det an til en nedgang i elevtallet fram til 2022, og deretter en svak økning utover i kommuneplanperioden.

Dette vil få betydning for kommunens utvikling av tjenestetilbud, men det vil også få betydning for hvordan kommunen prioriterer investeringer i bygg og anlegg i tiden framover.

Levekårsutfordringer

Sammenliknet med landsgjennomsnittet har Drammen kommune:

  • Høyere andel aleneboende/enehusholdninger. Dette kan gi utfordringer knyttet til ensomhet, manglende nettverk mv.
  • Høy andel leide boliger og områder med stor flyttedynamikk. Dette kan gi en del innbyggere utfordringer med hensyn til å utvikle nettverk, og nærmiljøer tilsvarende utfordringer med å utvikle et sterkt lokalt sivilsamfunn.
  • Høyere andel lavinntektshusholdninger og høyere andel barn i lavinntektshusholdninger. Dette kan gi utfordringer knyttet til å delta på fritidsaktiviteter, og således innebære en fare for utenforskap.
  • Mange helt arbeidsledige, lavt utdanningsnivå, høy andel ikke-vestlige innvandrere, mange unge uføre og høyt frafall i videregående skole. Dette gir utfordringer knyttet til å sikre et læringsløp som gir alle lik mulighet til kvalifisering og deltakelse.

Ref. Levekårsstatistikkrapport, Drammen 2020

Disse, og andre levekårsutfordringer, er ulikt geografisk fordelt internt i kommunen. Det kan innebære at noen områder har sterkere behov for forsterkingstiltak enn andre.

Den demografiske utviklingen, med de økonomiske konsekvensene den medfører, vil ha betydning for hvordan kommunen innretter sitt tjenestetilbud i tiden framover.

Kommunens handlingsrom

Kommunale tjenester knyttet til opplæring, helse og omsorg er underlagt en betydelig grad av statlige krav som skal sikre individuelle rettigheter til godt opplæringstilbud og gode helse- og omsorgstjenester. Dette innebærer at det kommunale handlingsrommet i noen grad er begrenset til å tilpasse statlige ønsker til lokale forhold. Dette kan gjøres gjennom husholdering, prioritering og gjennom å velge hvordan tjenestene skal organiseres og utføres.

De tre tidligere kommunene, som nå utgjør Drammen kommune, har de siste årene vært blant de mest effektive på omsorgstjenester i Norge. Effektiviseringspotensialet i tjenestene er derfor begrenset, slik de er organisert i dag. Det er ikke økonomisk realistisk å øke volumet innenfor helse- og omsorgstjenester i takt med den demografiske utviklingen.

På den andre side innebærer kommunens handlingsrom innenfor disse områdene frihet til å ta initiativ og til å møte andres initiativ, og til å arrangere og tilrettelegge for tjenesteinnovasjon og utvikling av nye velferdstilbud. Kommunen kan legge til rette for samarbeid mellom ulike kommunale tjenester (eksempelvis opplæring, helse og omsorg), samt drive utviklingsarbeid i samarbeid med brukere og andre lokale aktører, frivillige og private.

De tre tidligere kommunene, som nå utgjør Drammen kommune, har de siste årene hatt en rekke samarbeidsprosjekter med frivillige organisasjoner om utvikling av aktivitetstilbud, møteplasser, læringsarenaer, supplering av kommunale velferdstjenester og lokal samfunnsutvikling. Slike prosjekter innebærer at kommunen har et sterkere fokus på koordinering og samarbeid med andre lokale samfunnsaktører.

Hvis stadig flere skal ha tilgang til kommunale helse- og omsorgstjenester innenfor dagens økonomiske rammer, vil det være nødvendig å legge til rette for at den enkeltes behov for disse tjenestene reduseres:

Overordnet kan dette innebære en dreining av kommunens innsats på flere måter:

  • En dreining av tjenesteinnsats fra «reparasjon» til forebygging er hensiktsmessig både for samfunnet og enkeltindividet.
  • Vektlegging av gode basistjenester, universelle tilbud og tiltak, samt tidlig innsats innebærer å ha hovedfokus på det som vil forebygge behov for å rette uforholdsmessig mye av innsatsen mot reparasjons- og hjelpetiltak mot svake grupper.
  • Mer systematisk samarbeid med frivillige medborgere, foreninger og lag, kan tilføre det kommunale tjenestetilbudet andre kvaliteter, og i seg selv virke helsefremmede, inkluderende og samfunnsbyggende.
  • Samordning av tjenesteutvikling på tvers av sektorer (i form av eksempelvis møteplasser og aktivitetstilbud) vil kunne skape lokal synergi, på tvers av generasjoner og ulike innbyggergrupper.

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel vil innenfor politikkområdet

«God oppvekst og godt liv» være rettet mot å fastsette mål og strategier for hvordan Drammen kommune skal innrette seg. Aktuelle problemstillinger:

  • Hvordan kan vi sikre stordriftsfordeler uten å miste smådriftsfordeler knyttet til tjenesteinnovasjon nær brukere og
    samarbeid med frivillige på deres premisser?
  • Mulig strukturelle endringer mht skoler og barnehager (kapasitetsutnyttelse, store kontra små enheter, byggenes rolle i
    nærmiljøet, behovet for spesialrom ved det enkelte skoleanlegg kontra utnyttelse av fasiliteter ved andre formålsbygg
    i lokalmiljøet).
  • Hvilke kommunale bygg skal ha rollen som hva slags møteplasser i kommunedelene?

Satsingsområder-01.png