Arealbruk som nøkkel til klima- og miljøvennlig utvikling

Utbyggingsmønster og transportutvikling er viktige faktorer for klimagassutslipp og for påvirkning av lokalmiljø, natur, landbruk og biologisk mangfold.

Kommuneplanens samfunnsdel vil gi føringer for det påfølgende arbeidet med kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel vil gi juridisk bindende føringer for fysisk utvikling og bebygd miljø i kommunen. Arealdelen er derfor kommunens viktigste redskap for å styre samfunnet i en mer klima- og miljøvennlig retning.

Overordnede rammer for klimavennlig utvikling og ivaretagelse av miljøverdier bør derfor fastsettes gjennom samfunnsdelen. Dette vil i neste omgang bli konkretisert i arealdelen.

Mer miljøvennlig transportmønster

Nesten halvparten av klimagassutslippene i Drammen kommer fra veitrafikk. I Drammen og i Buskerudbyområdet for øvrig har det over de siste 5-10 årene blitt satset på forbedret kollektivtilbud og fortetting nær knutepunkt og kollektivakser. Dette har resultert i kraftig vekst i bruk av kollektivtrafikk og en stabilisering av privatbiltrafikken.

For at denne utviklingen av trafikkmønsteret skal videreføres, vil det være nødvendig både å videreføre igangsatte strategier for kollektivtrafikk og arealpolitikk, og å utvikle nye og kraftigere virkemidler. Den finansielle kraften til å bygge og drifte transportinfrastruktur er imidlertid langt lavere enn det som var forutsatt så lenge Buskerudbypakke 2 fortsatt var aktuell.

Kommunegrensene er av liten betydning for hvordan folk velger transportmønster. Derfor vil det regionale areal- og transportsamarbeidet i Buskerudbyen fortsatt være en viktig arena for å videreutvikle dette politikkområdet. Kommunene må følge opp areal- og transportpolitikken gjennom kommuneplanarbeidet.

Ivareta landbruksressurser, naturmangfold og vannmiljø

Det er også utfordringer knyttet til biologisk mangfold, naturressurser, kulturminner og til balansen mellom utbygging og bevaring sett i et langsiktig perspektiv.

Dyrket mark er en ikke-fornybar naturressurs som nyttes til varig, fornybar matproduksjon. Omtrent halvparten av maten i Norge er importert. I en mulig fremtidig internasjonal krisesituasjon vil ikke Norge nødvendigvis kunne stole på at nødvendig matimport blir sikret. Jordvern har derfor både en miljømessig og en beredskapsmessig begrunnelse. Mye av den mest verdifulle landbruksjorda i Drammen ligger nær eksisterende bebyggelse og transportårer, og er derfor sårbart for utbyggingspress.

Kommunen har også et ansvar for å ivareta lokalt naturmangfold. Verdifullt biomangfold finnes både i «uberørte» natur- og skogsområder, landbruksområder, tettbebyggelse og i vannmiljø. Forvaltningen av disse verdiene kan spenne fra fredning/vern til aktiv skjøtsel og hensyntagelse. Skog- og myrområder fungerer også som “karbonbinding”, og ivaretagelse av disse områdene bidrar til reduserte klimagassutslipp.

Drammenselva og Drammensfjorden er viktige vannmiljø med stort biologisk mangfold, og er viktige for rekreasjon. Elva og fjorden har i dag for det meste god økologisk kvalitet, sammenlignet med situasjonen 30-40 år tilbake. Det er imidlertid fortsatt utfordringer knyttet til miljøgifter fra gamle forurensningskilder, noe som fremdeles påvirker miljøet i indre Drammensfjord negativt. Kommunen blir også møtt med forventninger fra staten om å sette miljømål for vannforekomstene, og utslippskrav til kommunalt avløp.

Miljøorienterte lokalsamfunn

Innbyggerne, næringsliv, kunnskapsmiljøer og organisasjoner er også viktige bidragsytere for å ivareta lokale miljøverdier og redusere klimagassutslipp. Kommunen kan stimulere nærmiljø og lokalsamfunn til innsats gjennom medvirkningsprosesser og tilrettelegging.

Tilpasning til fremtidens klima

Selv om det gjøres en innsats for å redusere global vekst i klimagassutslipp, må Drammen være forberedt på globale
klimaendringer og at disse endringene også vil oppleves lokalt. For bebygde områder vil dette være særlig knyttet til flom og overvann ved kraftig nedbør. På lang sikt (i et 50 – 100 års perspektiv) kan havnivåstigning utgjøre et problem dersom areal- og samfunnsplanleggingen ikke tar tilstrekkelig hensyn til en slik utvikling. Flom og overvann har også vært et tema i kommuneplanene både i tidligere Drammen og i tidligere Nedre Eiker. Hvorvidt det er behov for oppdaterte klimascenarier bør vurderes i sammenheng med arealdelen til kommuneplanen.

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel vil innenfor politikkområdet «Klima- og miljøvennlig utvikling» være rettet
mot å fastsette mål og strategier for hvordan Drammen kommune skal innrette seg. Aktuelle problemstillinger:

  • utvikle et klima- og miljøorientert transportmønster
  • ivareta produksjonsgrunnlaget i landbruket
  • ivareta naturmangfold, kulturminner og rekreasjonsressurser på land og i vannmiljø
  • stimulere til og legge til rette for at næringsliv og befolkning foretar “grønne valg”
  • takle klimaendringene

klima og miljøvennlig utvikling.jpg